Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10. Om forløpet

Målsetning

Målsetningen med nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er:

  • økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.

Alle nasjonale pasientforløp inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og brukermedvirkning / systematisk feedback ser ut til å gi mer effektiv behandling. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. I tråd med prinsippene i pasientens helsetjeneste skal pasientene være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar. Brukermedvirkning forutsetter at det legges til rette for samvalg, og at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at både pasients og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning og bruken av samvalg.

Helsehjelpen skal være forsvarlig, og behandlingen som ønskes må være innenfor det som tilbys av helsetjenesten. Samvalg betyr ikke at pasienten alltid skal få etterkommet sitt ønske. Samvalgsprosessen skal imidlertid gi helsepersonell kunnskap om hva som er viktig for pasienten, og bidra til behandling som tar hensyn til pasientens livssituasjon  (NHSP 2020- 2023).

Pasientens og/eller foreldres eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det skal fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.

Pårørende

Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no).

Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også Pårørendeveileder som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.

Kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern barn og unge er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.

Forløpet er utarbeidet av arbeidsgrupper med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø.

Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet.

Forslaget til forløpet har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte.

På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er forløpet basert på arbeidsgruppenes utkast og høringsinnspill.

Noen sentrale publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet:

Arbeidsgruppe – utredning

Ekstern fagansvarlig: Anne-Stine Meltzer, psykologspesialist/klinikksjef, Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale sykehus

Arbeidsgruppeleder: Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet

Deltakere:

  • Adrian Tollefsen, brukerrepresentant/Generalsekretær, Mental Helse ungdom
  • Bjørg Antonsen, barne- og ungdomspsykiater/avdelingssjef, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Oppland, Sykehuset Innlandet
  • Camilla Iren Rødal, psykolog/seniorrådgiver, Helsedirektoratet
  • Elin Pettersen, barnevernspedagog/teamleder, Oslo kommune
  • Gro Cecilie Meisingseth Montarou, spesialist i psykomotorisk fysioterapi, Oslo kommune
  • Hanne Elisabet Strømsvik, psykologspesialist/seniorrådgiver, Helsedirektoratet
  • Jo Magne Ingul, psykologspesialist/Ph.d., Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
  • Kamilla Kvikstad Mathisen, barne- og ungdomspsykiater, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Nordlandssykehuset
  • Kari Dehli Halvorsen, klinisk sosionom/fagleder barnevern, Drammen kommune
  • Kristine Hartvedt, helsesøster/master i helsefremmende arbeid/seniorrådgiver, Helsedirektoratet
  • Laila Huse Skoglund, helsesøster, Bærum kommune
  • May Helen Schanche, klinisk barnevernspedagog, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS), Finnmarkssykehuset
  • Mona Breding Lersveen, brukerrepresentant, ADHD Norge
  • Nina Olsen, Ph.D., psykologspesialist/nevropsykolog, Karmøy DPS, Helse Fonna
  • Nina Irene Wiggen, fastlege, Gransdalen legesenter, Oslo
  • Randi Skog, spesialist i klinisk pedagogikk, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, St. Olav Hospital
  • Roy Andersen, psyk. sykepleier/Master of Management/seksjonsleder, Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, Sykehuset Østfold
  • Solfrid Døhlen, spesialpedagog/enhetsleder, Pedagogisk psykologisk senter Vest, Bergen kommune

Hanne Pedersen, observatør (til stede på ett møte), Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Arbeidsgruppe – behandling

Ekstern fagansvarlig: Anne-Stine Meltzer, psykologspesialist/klinikksjef, Nic Waals Institutt, Lovisenberg Diakonale sykehus

Arbeidsgruppeleder: Jin Marte Øvreeide, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet

Deltakere:

  • Ann-Kristin Johnsen Sandaa, barnevernfaglig kompetanse, Nannestad kommune/BUP Øvre Romerike, Akershus universitetssykehus
  • Elin Pettersen, barnevernspedagog/teamleder, Oslo kommune
  • Ella Poppe, barne- og ungdomspsykiater, Oslo universitetssykehus
  • Espen Johnsen, psykologspesialist, BUP Levanger, Helse Nord-Trøndelag
  • Eva Gulliksrud, klinisk vernepleier/fagutvikler, Vestre Viken HF
  • Kamilla Kvikstad Mathisen, barne- og ungdomspsykiater, BUP Nordlandssykehuset
  • Linda Knudsen, PhD/psykologspesialist/seksjonsleder, BUP Helse Bergen
  • Martine Dahlsrud, brukerrepresentant, Barn av rusmisbrukere (BAR)
  • May Helen Schanche, klinisk barnevernspedagog/enhetsleder, Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS), Finnmarkssykehuset
  • Mona Breding Lersveen, brukerrepresentant, ADHD Norge
  • Nina Olsen, PhD/psykologspesialist, Helse Fonna
  • Randi Skog, spesialist i klinisk pedagogikk, BUP St. Olavs hospital
  • Roy Andersen, psyk. sykepleier/seksjonsleder, BUP Sykehuset Østfold
  • Solfrid Døhlen, spesialpedagog/enhetsleder, PPS Vest Bergen
  • Tone Dorthe Sletten, spesialist i allmennmedisin og psykiatri/fastlege, Trondheim kommune
  • Bente Wahl Sandvold, observatør/følgeforsker, Mastergradsstudie i tverrfaglig samfunnsvitenskap

ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser-kapitlet

Helse- og omsorgsdepartementet gav i 2019 Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide et forløp for utredning av ADHD hos barn og unge. Helsedirektoratet vurderte det som hensiktsmessig å ivareta både ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser i dette arbeidet og at det ble integrert som et kapittel i Nasjonalt pasientforløp psykiske lidelser – barn og unge. 

I forbindelse med oppdraget ble også det som omhandler utredning av barn og unge i nasjonal faglig retningslinje for ADHD vurdert, og det ble konkludert med behov for en revisjon.

På bakgrunn av disse to oppdragene ble det nedsatt en arbeidsgruppe som jobbet parallelt med kapittelet til det nasjonale pasientforløpet og kapittelet til retningslinjen.

Kapittelet i forløpet bygger nå delvis på retningslinjen og det lenkes til anbefalinger i retningslinjen der innholdet også er dekkende for andre nevroutviklingsforstyrrelser. Innholdet i kapittelet er også basert på erfaring hos helsepersonell og brukere. 

For å få mer innsikt i hvordan utredningsprosessen oppleves for brukerne, gjennomførte tjenestedesignere i helsedirektoratet et innsiktsarbeid hvor de intervjuet 17 familier med til sammen 20 barn og unge med ADHD. Resultatene ble presentert for arbeidsgruppen. Folkehelseinstituttet har også utarbeidet en forenklet kunnskapsoppsummering om teambasert og intensivert utredning av ADHD hos barn og unge (fhi.no), som har dannet grunnlag for vurdering av hvordan utredning av ADHD bør organiseres. Bruker- og pårørenderepresentanter har deltatt i gruppen og kapittelet ble sendt på høring til relevante instanser, inkludert et bredt utvalg av brukerorganisasjoner.

Kapittelet i forløpet beskriver generelle grunnprinsipper for utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser og omhandler ikke detaljer for utredning av de spesifikke tilstandene.

Formålet med kapittelet er

  • likere utredning på tvers av klinikere og regioner
  • mer effektiv utredning
  • å bidra til økt fokus på ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Arbeidsgruppe

Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Ingen deltakere ble vurdert til å ha interessekonflikter. 

Arbeidsgruppeleder og fagansvarlig: Helene Barone, seniorrådgiver/psykologspesialist, Helsedirektoratet

Deltakere:

  • Inger Elisabeth Hagen Berntsen, pedagogisk psykologisk rådgiver, PPT, Kragerø kommune
  • Nina Holmen, ADHD Norge
  • Arthur Mandahl, ADHD Norge
  • Børge Mathiassen, psykologspesialist, avdelingsleder, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Reiel Andreas Storheil Pedersen, psykologspesialist, BUP Namsos, Sykehuset Namsos
  • Espen Skalle, allmennlege, Legegruppa SMS, Sunnfjord Medisinske Senter, Florø 
  • Jan Skandsen, barne- og ungdomspsykiater, medisinsk faglig rådgiver, Klinikk for psykisk helse barn, unge og rusavhengige, Stavanger Universitetssjukehus 
  • Pål Surén, forsker og spesialist i barnesykdommer, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
  • Thea Svenkerud, ADHD Norge
  • Ann Karin Swang, leder, Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesykepleiere
  • Geir Øgrim, psykologspesialist, Ph.D., Nevroteamet, Åsebråten fylkesdekkende BUP poliklinikk, Sykehuset Østfold

Siste faglige endring: 30. september 2022