Hensikten med første samtale er å avklare hva som er pasientens og/eller foreldres behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god utredning og ev. behandling. Behandler må sikre at pasienten får god informasjon underveis i utredningen og i den diagnostiske vurderingen.
Pasient og/eller foreldre skal spørres om hva som er viktig for dem, og få informasjon om behandlingstilbudet. Informasjonen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjon til pasient og/eller foreldre om nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no. Hvis kommunikasjonsbarrierer/-utfordringer ikke er avklart i henvisningen, må disse og behov for tolk kartlegges. Se også Kulturformuleringsintervjuet (rop.no).
Hvis pasienten er under 16 år skal som hovedregel foreldrene eller andre som har foreldreansvaret involveres, se kapittel om barn, foreldre og andre pårørende. Også andre pasienten er trygg på kan involveres hvis pasienten ønsker dette. Se Pårørendeveileder. Det bør videre tilrettelegges for samtale med pasienten alene, dersom pasienten ønsker det.
Følgende bør kartlegges i første samtale:
- pasientens mål, ønsker, behov og forventinger til utredning og behandling/oppfølging
- bakgrunn for og gjennomgang av henvisningen
- involvering av foreldre og ev. andre i pasientens nettverk
- pasient og/eller foreldres opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
- informasjon og dialog om utredningen og behandlingstilbud og rammene for samarbeidet
- psykisk status
- behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan. Se også forslag til mal for kriseplan (ressursside.no, PDF).
Der det er behov for vurdering av suicidalitet, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se Nasjonal faglig retningslinje fore forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB).
Ved fare for selvmord, ved pågående voldsutsatthet eller voldsutøvelse må det iverksettes tiltak med en gang, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).
Dersom pasienten vurderes å ikke ha samtykkekompetanse, må det fattes vedtak etter psykisk helsevernloven.
Det nasjonale pasientforløpet kan i samråd med pasienten avsluttes etter første samtale dersom det ikke er grunnlag for videre utredning eller behandling i psykisk helsevern. Det skal da vurderes hvilket hjelpebehov pasienten har, og registreres kode for det, samt avslutning av forløpet.