Kapittel 4Behandling av primær leverkreft

Operabel pasient med ellers frisk lever eller påvist levercirrhose (Child Pugh A) skal vurderes for reseksjon utført på universitetssykehus.

Pasient med levercirrhose hvor reseksjonsbehandling ikke trygt kan gjennomføres (Child Pugh B eller sykere) og begrenset tumor, innenfor Oslokriteriene, skal vurderes for transplantasjon ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, OUS.

Pasienter med begrenset tumor og leversykdom hvor det ikke ligger til rette for reseksjon, kan vurderes for termisk ablasjon.

Inoperable pasienter kan vurderes for kjemoembolisering. Kjemoembolisering brukes også noen ganger hos pasienter som aktiv observasjon. Noen av disse kan gå videre til potensielt kurativ reseksjon.

Inoperable pasienter vurderes for palliativ kjemoterapi. Kjemoterapi gis i regi av pasientens lokalsykehus med onkologisk behandlingsenhet.

Ved reseksjon av HCC hos pasienter med ellers frisk lever sees infeksjoner, gallelekkasje og blødning. Har pasienten i tillegg cirrhose, kan noen pasienter oppleve grader av leversvikt.

Pasienten utskrives med egentreningsprogram etter kirurgisk behandling og restitusjon, og følges opp med poliklinisk konsultasjon hos lege/sykepleier og/ eller telefonisk konsultasjon.

Pasient og pårørende informeres om eventuell kjemoterapi, inkludert mulige bivirkninger. Det skal også informeres om behandlingstiltak for bivirkninger.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen.

Det er viktig med rehabiliterende tiltak rettet både mot kortsiktige og langsiktige følger av sykdom og behandling. Ofte har pasienten redusert arbeidskapasitet. Det er derfor behov for nært samarbeid mellom sykehus og fastlege.

Når alle svar på undersøkelser foreligger og er vurdert i MDT-møtet, skal det gjennomføres en samtale med pasient og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet. Pasientens livssituasjon, ressurser, behov og ønsker kartlegges. Pasienten oppfordres til å ha med pårørende eller ledsager til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen:

• Gastrokirurgisk avdeling ved universitetssykehus med HPB kirurgisk virksomhet
• Avdeling for transplantasjonsmedisin ved OUS er ansvarlig for levertransplantasjon
• Onkologisk avdeling/poliklinikk ved eget sykehus er ansvarlig for onkologisk behandling/oppfølging

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Ved beslutning om levertransplantasjon settes pasienten på venteliste og tas ut av pakkeforløpet på dag for beslutning. Pasienten kodes Behandling start - Overvåkning uten behandling - A34FO

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for primær leverkreft avbrytes.