5. Oppfølging og kontroll av hode-halskreft

Kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-/halskreft er avhengig av tumortype, og om pasienten er strålebehandlet og har fått kjemoterapi. For informasjon om tid for responsevaluering og kontroller etter behandling se Nasjonalt handlingsprogram for hode-/halskreft.

Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes.

Ved utskrivningssamtale forberedes pasienten på hva som kan forventes etter utskrivelsen, og hvor pasienten kan henvende seg ved behov for kontakt med helsetjenesten, inkludert hvor pasienten kan henvende seg for oppfølging i forbindelse med pakkeforløp hjem. Pasienten orienteres om videre kontrollopplegg i sykehuset og ev. hos fastlegen, og hva som er hensikten med kontrollene. 

Fastlegen har en koordinerende rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold. Pasienten informeres om dette og informeres også om kreftkoordinator i kommunen, dersom kommunen har dette. 

Pasienter med hode-halskreft opplever ofte store forandringer som gir alvorlige konsekvenser for deres sosiale liv. Årsakene kan være endring av utseende, problemer ved inntak av mat, sikling, samt vansker med å kommunisere med mer. 

Pasientene kan oppleve ulik grad av svelgvansker, spise- og ernæringsproblemer, har ofte smerter og de trenger hjelp til stell av stråleskadet hud. Vekttap er vanlig under og etter behandling og mange pasienter har behov for ernæingssonde. Disse plagene fortsetter vanligvis i tiden etter behandling. I dette forløpet anbefales pasienten å ha tett kontakt med helsepersonell. Helsepersonell kan være fastlege, fysioterapeut, tannlege, tannpleier, hjemmetjeneste og onkologisk sykepleier. Disse kan være behjelpelig med støtte og veiledning. Råd om kosthold, røykeslutt og trening for å bedre pasientens helse, kan redusere faren for senskader etter behandlingen Pasientene kan trenge hjelp til bruk av sonde og PEG. Noen pasienter trenger hjelp til å stelle stråleskadet hud. Pasientene følges opp med kontroller på poliklinikk. 

Pårørendes behov for informasjon imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes. For utfyllende opplysninger se Nasjonalt handlingsprogrammet for hode-halskreft.

Ved tilbakefall av kreftsykdom etter tidligere avsluttet behandling (lokalt eller regionalt residiv, eller ved fjernmetastaser), henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som i pakkeforløpene.

Ved mistanke om nyoppstått kreft skal pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Er det usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere hode-/halskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

Rehabilitering bør vurderes tidlig i behandlingsløpet, slik at nødvendige tiltak kan settes inn ved behov. Hva pasienten selv kan gjøre bør belyses, og pasienten informeres om aktuelle rehabiliteringstilbud.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Pasientene kan ha behov for rehabilitering på flere områder.  

Både behandlere, lærings- og mestringskurs, likemannssamtaler og en rekke spesialpersonell er viktige i rehabilitering ved hode-/halskreft. For mer informasjon se Nasjonalt handlingsprogrammet for hode-halskreft.

Dersom tannbærende deler av kjevene og/eller mange tenner er fjernet, er det behov for oral/dental rehabilitering. Pasienter som ikke kan rekonstrueres kirurgisk, kan ha behov for ekstra orale proteser for øye/nese eller kombinerte ansiktsproteser. Disse krever livslang oppfølgning og fornying.

Pasienter med spise- og svelgeproblemer etter endt behandling kan ha behov for ergo/fysioterapi eller logoped med kompetanse på svelgefunksjon. De kan også ha nytte av samtale med klinisk ernæringsfysiolog.

Ved osteoradionekrose etter endt behandling er det nødvendig med kirurgisk fjerning av dødt benvev og av og til rekonstruksjon med mikrovaskulære transplantat.

Behandling av tilbakefall er avhengig av sykdommens lokalisasjon, utbredelse og tidligere gjennomført behandling. Ved lokoregionalt residiv vil kurativ behandling gis dersom pasienten kan tolerere det.

Ved inkurabel sykdom er det viktig å gi god palliativ behandling. Det kan være aktuelt med kirurgisk debulking, rebestråling og/eller kjemo/immunterapi, men det må veies opp mot risiko og forventede bivirkninger. Smertebehandling, ernæring og andre tiltak som kan bedre livskvalitet skal tilbys. Mange pasienter lever med inkurabel sykdom i lang tid, noen i mange år.

ØNH regionavdeling er ansvarlig for å vurdere og beslutte at behandlingens mål endres fra kurativ til palliativ. Ved MDT-møte besluttes det hvem som er ansvarlig for den videre oppfølgning i palliativ fase (Lokalsykehus eller fastlege). Palliativ/symptomlindrende onkologisk behandling (strålebehandling og medikamentellbehandling) gis på pasientens lokalsykehus for best ivaretakelse av pasient og pårørende. Pasienter med langtkommet hode-hals-kreft er ofte i behov av tett oppfølging på grunn av plagsomme symptomer. De bør henvises til palliativ enhet der det er tilgjengelig.

Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram