5. Oppfølging og kontroll av hode-halskreft

Vanlig kontrollregime etter avsluttet behandling for hode-halskreft er:

• 0-1 år: Kontroll klinisk hver 2. måned
• 1-2 år: Kontroll klinisk hver 3. måned
• 2-5 år: Kontroll klinisk hver 4.-6. måned

Etter fem år, uten residiv, er det vanlig å friskmelde pasienter som har hatt plateepitelkreft. Kontroller utover denne tid må eventuelt vurderes individuelt med tanke på seneffekter av behandlingen og andre pasientrelaterte faktorer.

Pasienter med spyttkjertelderivert kreft og slimhinnemelanomer må følges videre.
Alle pasienter som har fått strålebehandling mot thyreoidea, skal ta stoffskiftekontroll årlig.

Pasienter som har fått avansert behandling for kreft i områder som ikke lett lar seg undersøke klinisk, må eventuelt undersøkes med CT/MR og/eller skopi som del av oppfølgingen.

Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg ved eventuelle problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg, hensikten med disse, hvilke undersøkelser som gjøres og tidsforløp.
Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske og eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Ved mistanke om tilbakefall hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.
Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasienter med hode-halskreft opplever store forandringer som gir alvorlige konsekvenser for deres sosiale liv. Årsakene kan være endring av utseende, problemer ved inntak av mat, sikling, samt vansker med å kommunisere med mer.

Pasientene opplever i ulik grad spise- og ernæringsproblemer, har ofte smerter og de trenger hjelp til stell av stråleskadet hud. Disse plagene fortsetter ofte i tiden etter behandling. I dette forløpet anbefales det for pasienten å ha tett kontakt med helsepersonell. Helsepersonell kan være fastlege, fysioterapeut, tannpleier, hjemmetjeneste og onkologisk sykepleier. Disse kan være behjelpelig med støtte og veiledning. Pasientene kan trenge hjelp til bruk av sonde og PEG. Noen pasienter trenger hjelp til å stelle stråleskadet hud. Pasientene følges opp med kontroller på poliklinikk.

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Behandling av tilbakefall er avhengig av sykdommens lokalisasjon, utbredelse og tidligere gjennomført behandling. Ved lokoregionalt residiv vil kurativ behandling gis dersom pasienten kan tolerere det. Er ikke dette realistisk er palliativ behandling aktuelt. Ved fjernmetastaser er kurativ behandling sjelden realistisk.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere hode-halskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt.

Dersom tannbærende deler av kjevene og/eller mange tenner er fjernet, er det behov for oral/dental rehabilitering. Proteser må tilpasses eller justeres. Vevsdefekter i overkjeven kan erstattes med obturatorproteser. Tannimplantater og feste for proteser krever særskilt forberedelse, eventuelt hyperbar oksygen behandling (trykktank) etter gjennomgått strålebehandling. Dette skal kun gjøres av tannlege/lege som kjenner pasientgruppen. Tannimplantat kan også festes i transplantert benvev. Pasienter som ikke kan kirurgisk rekonstrueres, kan ha behov for ekstra orale proteser for øye/nese eller kombinerte ansiktsproteser. Disse krever livslang oppfølgning og fornying.

Svelge og spiseproblemer

Pasienter med spise og svelgeproblemer etter endt behandling kan ha behov for ergo/fysioterapi med kompetanse på svelgefunksjon.

Osteoradionekrose

Ved osteoradionekrose etter endt behandling er det nødvendig med kirurgisk fjerning av dødt benvev og rekonstruere med mikrovaskulære transplantat. Vanligvis gis antibiotika og hyperbar oksygenbehandling før og etter rekonstruksjon.

Ved konstatert inoperabel resttumor eller tilbakefall, samt ved fjernmetastaser er det viktig å gi god palliativ behandling. Det kan være aktuelt med kirurgisk debulking, rebestråling eller kjemoterapi, men risiko og bivirkninger må ikke forverre pasientens livskvalitet. Smertebehandling, ernæring og andre tiltak som kan bedre livskvalitet skal tilbys. Regionsykehusene har palliative team som det er naturlig å konsultere eller henvise til. Også lokalsykehusene kan bidra i oppfølgningen, og være primært kontaktpunkt. Fastlegen har en sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.
Mange pasienter lever med inkurabel sykdom i lang tid, noen i mange år.

ØNH regionavdeling er ansvarlig for å vurdere og beslutte at behandlingens mål endres fra kurativ til palliativ. Ved MDT-møte besluttes det hvem som er ansvarlig for den videre oppfølgning i palliativ fase, lokalsykehus eller fastlege.