Badevannskvaliteten i friluftsbad

Friluftsbad er steder i friluft hvor det ligger til rette for at allmennheten kan bade utendørs i saltvann, innsjøer og elver, der bading skjer av sedvane og ikke er forbudt.

Å ha oversikt over badevannskvaliteten i friluftsbad kan innebære analyser av badevannet og bedømming av badevannskvaliteten i tråd med norske vannkvalitetsnormer og EUs badevannsdirektiv. Kommunen skal vurdere beliggenheten til friluftsbad og forebygge og iverksette tiltak dersom badende utsettes for helserisiko.

Bading i friluftsbad innebærer sjelden noen helserisiko i Norge. Klimaendringer kan bidra til økt forekomst av uønskede mikroorganismer i vannet. Det er også påvist sammenheng mellom bakterieinnhold og sykdom ved bading.

Utebassenger reguleres av forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (lovdata.no) og omtales ikke videre her.

Prøvetaking og frekvens

Kommunen skal avgjøre om og hvor ofte det skal tas prøver etter en risikovurdering som baseres visuell befaring og veiledende normer. Prøvene avdekker om det er tilførsler av sykdomsfremkallende tarmbakterier fra mennesker eller dyr.

Det gjøres også en bedømming av badevannskvaliteten ut ifra andre parametre som siktedyp, fargetall og tilstedeværelse av cyanobakterier (blågrønnalger) eller cerkarier (gir svømmekløe). Forekomst av Vibrio- og Shewanellabakterier inngår normalt ikke i kommunenes prøvetakingsaktivitet.

I dag er det to veiledende normer for bedømmelse av badevannskvalitet:

• Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (IK-21/94, PDF)
• EUs badevannsdirektiv – Directive 2006/7/EC (europa.eu)

En kartlegging gjennomført av Folkehelseinstituttet i 2019 (nva.sikt.no) viste at 66,5 % (145/218) av kommuner med friluftsbad har et overvåkingsprogram for badevannskvalitet. Dette innebærer blant annet at de innhenter analyser av badevannet gjennom badesesongen, gjør tiltak ved overskridelser og informerer befolkningen.

Vurdering og grenseverdier

Både den norske normen og EU-direktivet benyttes i hovedsak for å kunne foreta en mer langsiktig vurdering av badevannskvaliteten. Er det snakk om en akutt forurensning som krever umiddelbare tiltak som stengning/fraråding, så må lokal helsemyndighet gjøre fortløpende vurderinger ut ifra de lokale forhold. Prøvesvar bør sees i sammenheng med alle faktorer som kan påvirke badevannskvaliteten.

Vannkvalitetsparametre og vurdering av resultater etter (norsk norm)

Vannkvalitetsparametre og vurdering av resultater etter EU-direktivet

^{* Basert på at 95 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi
** Basert på at 90 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi}

EU-direktivet sier at badevannskvaliteten skal bedømmes på bakgrunn av resultatene over den siste 4-årsperioden med følgende karakterer:

Samtidig bør årsaken til forringelsen kartlegges. Ved tre påfølgende prøver med «ikke akseptabel vannkvalitet» bør midlertidig stenging av badeplassen vurderes. Badeplassen bør ikke åpnes før forurensningskilden er lokalisert og stoppet, og tre påfølgende vannprøver viser at vannkvaliteten ligger innenfor kategoriene «god» eller «mindre god». Ved en akutt forurensning må det tas en tilleggsprøve for å bekrefte at den akutte forurensningen er borte. Slike tilleggsprøver regnes ikke med i rutineprøvene for å bedømme badevannets kvalitet. Oversikt over parametre for badevannskvalitet og vurdering av resultater etter norsk norm.

Informasjon til befolkningen

Både fastboende og tilreisende vil kunne ha behov for informasjon om badevannskvaliteten, samt å bli varslet om hvordan man skal forholde seg dersom badeplassen blir forurenset. Mange kommuner legger ut resultater av badevannsprøver på sine nettsider gjennom sesongen. Kommunen kan også henvise til aktuelle nettsider hos helsemyndighetene og Folkehelseinstituttet.

På Helsenorge finnes oppdatert befolkningsrettet informasjon og anbefalinger knyttet til helse og bading i friluftsbad (helsenorge.no).

Friluftsbad og helse

Ekstremvær med store nedbørsmengder kan påvirke vannkvaliteten som følge av økt avrenning og tilførsel av kloakk. Årsaker til slike forurensninger kan være lekkasjer fra rør i grunnen, overløp i pumpestasjoner etter kraftig nedbør, utslipp av septik fra båter, samt lagring av husdyrgjødsel nær tilførselsbekker og direkte mot vassdrag. Økt næringstilførsel til vassdrag og innsjøer kan også gi oppblomstring av giftige blågrønnalger.

De vanligste symptomene på sykdom som kan ha sammenheng med bading der det er forurensning med kloakk, er infeksjoner med oppkast og diaré og akutte luftveisinfeksjoner. Helsemyndigheten kan stille hygieniske krav til badevannskvaliteten bl.a. for å redusere fare for smitte ved bading.

Valg av beliggenhet til nytt friluftsbad

Ved planlegging av beliggenhet av nytt friluftsbad, skal kommunen gjennomføre  en helsemessig risikovurdering av miljøfaktorer knyttet til virksomheten, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 8. I vurderingen bør det blant annet tas hensyn til antall besøkende, sesongens varighet, nærhet til eventuelle forurensningskilder, vannprøve-historikk, visuell befaring, topografiske forhold m.m.

Vannkvaliteten målt over tid bør ligge innenfor kategorien «God» (norsk norm). Det anbefales å legge til grunn 10 badevannsprøver som tas spredt utover en badesesong over minimum en 2-årsperiode. Ved vurdering av egnethet bør også tilstedeværelse av algeoppblomstringer, siktedyp, farge osv. tas med. Anbefalte grenseverdier for ulike parametre ligger i norsk norm. Se Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (IK-21/94, PDF).

Skal badeplassen være egnet, bør også forurensningskilder oppstrøms for badestedet og potensiell forurensningsrisiko knyttet til ukontrollerte kloakk- eller kjemikalieutslipp tas med i vurderingen. Badevannskvaliteten kan også forringes ved uvanlige vind-, strøm-, og nedbørforhold. I sjøvann er innvirkningen av flo- og fjære også viktig. Valg av lokaliteter for prøvetaking bør sørge for et representativt bilde av vannkvaliteten på de ulike badeområdene.

Andre helsehensyn ved bading

Svømmekløe

Svømmekløe (cerkariedermatitt) er en tilstand som oftest starter med et kløende myggstikk-liknende utslett. Dette kan du få når du bader i enkelte ferskvannssjøer med høy vanntemperatur der det finnes mye siv, vannsnegler og vannlevende fugler. Det kløende utslettet forårsakes av parasitter (ikter) som vanligvis infiserer ulike arter av fugler som er knyttet til ferskvann. Parasitten er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon. Hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré kan forekomme. Les mer om svømmekløe hos FHI.

Algeblomst

Enkelte typer av blågrønnalger (cyanobakterier), spesielt i ferskvann, kan danne belegg (såkalt algeblomst) på vannets overflate, og produsere giftstoffer. Giftstoffene kan være farlige for dyr (f.eks. beitedyr eller hunder), men også for mennesker. Eksponering for cyanobakterier i badevann kan resultere i allergiske reaksjoner som ligner på høyfeber, astma samt hud-, øye- og øreirritasjoner. Toksiner kan også forårsake øm og hoven lever, kvalme, oppkast, magesyke og øyeirritasjon. Inhalasjon kan medføre lungebetennelsesliknende symptomer. Les mer om cyanobakterier hos FHI.

Andre infeksjoner

I sjøvann og brakkvann med lavt saltinnhold, kombinert med høy vanntemperatur over tid, kan bakterier som Vibrio og Shewanella trives og skape problemer i visse tilfeller. Dette har man sett blant annet i Oslofjorden og langs Sørlandskysten på varme somre med høye badetemperaturer. Bakteriene kan forårsake milde sår- eller øregangsinfeksjoner, rosen (erisypelas) eller mer alvorlige sårinfeksjoner, helst gjennom åpne sår/skader på huden. Folkehelseinstituttet gir ikke anbefaling om å ta vannprøver knyttet til Vibrio og Shewanella, da det kan gi falsk trygghet. Bakteriene finnes naturlig og er ikke kjent knyttet opp mot forurensning. Mange kommuner informerer og legger ut råd på sine hjemmesider. Les mer om bakterier i sjøvann hos FHI.

Kommunens ansvar

Det er kommunens ansvar å arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. folkehelseloven § 4 (lovdata.no) og forskrift om miljørettet helsevern § 4 (lovdata.no), for eksempel biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 1. Dette vil blant annet gjelde på steder i friluft hvor det ligger til rette for at allmennheten kan bade utendørs i saltvann, innsjøer og elver, der bading skjer av sedvane og ikke er forbudt.

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen i kommunen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på kunnskap om positive og negative faktorer i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse, herunder risikoforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som bl.a. kan skape eller opprettholde helsemessige problemer. jf. folkehelseloven § 5.

Kommunen skal føre tilsyn med virksomhet og eiendom som omfattes av kapittel 3 i folkehelseloven, og i den forbindelse treffe nødvendige enkeltvedtak etter samme kapittel. Kommunen skal vurdere sin tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko, jf. § 7 a.

Kommunen kan benytte virkemidlene etter folkehelseloven kapittel 3 etter en konkret vurdering av helserisiko og forholdsmessighet. Unntaket er stansing etter § 16, som krever at kommunen skal stanse virksomhet eller aktivitet dersom vilkårene er oppfylt. Kommunen kan blant annet pålegge virksomhet og eiendom å utføre målinger eller utføre målinger selv i medhold av § 13 eller pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, plikt til å gi allmenheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen, jf. folkehelseloven § 12. Dette kan for eksempel være opplysninger om potensielt helsefarlige forhold ved badevann.

Krav til virksomheter og eiendommer

Det er et krav til virksomheter og eiendommer at de skal planlegges, tilrettelegges og drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe, jf. folkehelseloven § 8 første ledd og forskrift om miljørettet helsevern § 7 første ledd. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 7 tredje ledd. Eksempler på tiltak vil være informasjon til brukerne om badevannskvalitet og helserisiko. Føre-var-prinsippet i folkehelseloven innebærer at bevisbyrden for at et tiltak er forsvarlig påhviler den som er ansvarlig for tiltaket eller forholdet.

En virksomhet med badstuer på kai, flåte eller lignende vil ofte legge til rette for bading i sjø eller innsjø, i forbindelse med bruk av badstuene. Virksomheten må vurdere om bading kan medføre risiko for helseskade eller helsemessig ulempe, og ta nødvendige forholdsregler. Et eksempel på forholdsregel kan være opplysninger til brukerne om potensielt helseskadelige forhold ved badevannet. Ved valg av beliggenhet skal det tas hensyn til risikofaktorer i miljøet, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 8. Videre skal virksomheten bl.a. planlegges og drives slik at smittsomme sykdommer forebygges, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 10 bokstav f. Den ansvarlige for virksomheter og eiendommer skal etter § 12 føre internkontroll med at forskriftens krav blir oppfylt. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve kravene i denne forskriften.

Rettslig grunnlag

• Folkehelseloven (lovdata.no)
• Forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no)

Kontakt

• Avd. miljø og helse postmottak@helsedir.no