Psykisk helse er viktig i folkehelsearbeidet, på lik linje som fysisk helse. Dette var utgangspunktet for nasjonale helsemyndigheters arbeid med livskvalitet.
God livskvalitet handler om å fungere godt og å ha det bra. Det bidrar til bedre helse og motstandskraft mot belastninger, og har betydning for blant annet sykefravær, dødelighet og behov for helsetjenester. Dermed er god livskvalitet også viktig for god folkehelse.
Sommeren 2025 la regjeringen frem Nasjonal livskvalitetsstrategi – fra måling til politikkutforming 2025–2030.
Hva er livskvalitet?
Livskvalitet er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både materielle og ikke-materielle («Gode liv i Norge» Helsedirektoratet, 2016). Sentrale aspekter er blant annet frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse. Dette er verdier i seg selv – det som «virkelig betyr noe».
Livskvalitet kan deles i to dimensjoner: subjektiv livskvalitet som dreier seg om egen vurdering og tilfredshet med eget liv, og objektiv livskvalitet som overlapper med levekår og beskriver sentrale sider ved livssituasjonen.
Les mer om livskvalitet i Folkehelserapporten fra FHI.
Livskvalitet i folkehelsearbeid
Nasjonale helsemyndigheter har utviklet arbeidet med livskvalitet gjennom mer enn et tiår, i samarbeid med blant annet SSB, FHI og andre fagmiljøer. Livskvalitet ble introdusert som et begrep som beskrev god psykisk helse, som ikke var assosiert med psykiske lidelser eller plager («Mestre hele livet», Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022)).
Livskvalitet er integrert i revidert folkehelselov (lovdata.no) som trådte i kraft 1. januar 2026. Dette tydeliggjør at folkehelsearbeidet handler om det å skape gode liv – ikke bare gode helseutfall. Psykososiale faktorer som sosial støtte, mestring, sosial tilhørighet, sosial inkludering og deltakelse, samt opplevelse av mening og personlig vekst blir viktige. Dette utfyller de tradisjonelle levevaneområdene.
Oppdatert veiledning og støtteressurser til folkehelseloven vil bli tilgjengelig på Helsedirektoratets sider.
Måling av livskvalitet
Kunnskap om hvordan mennesker faktisk har det, gir viktig styringsinformasjon for både lokale og nasjonale myndigheter.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført årlige nasjonale livskvalitetsmålinger (ssb.no) på oppdrag fra Helsedirektoratet siden 2020. FHI gjennomfører folkehelseundersøkelser i fylkene (fhi.no) med egne spørsmål om livskvalitet. Målesystemet bygger på nasjonale anbefalinger «Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem» fra Helsedirektoratet og FHI (2018).
Resultatene viser at befolkningen i Norge i gjennomsnitt er tilfreds med livet (om lag 7 av 10), men også tydelige sosiale forskjeller («Hvor fornøyde er vi med livet i Norge?» SSB, 2025). Lavere livskvalitet er vanligere blant personer utenfor arbeidslivet, personer med helseplager, enslige og ikke-heterofile. Se mer i SSBs analyse om Sosial ulikhet i livskvalitet (ssb.no).
Ungdata er en god kilde til kunnskap om nivået av livskvalitet blant barn og unge. Folkehelse- og oppvekstprofiler er viktige kilder til kunnskap om barn og unges livskvalitet og påvirkningsfaktorer på lokalt nivå.
Nasjonal livskvalitetsstrategi: fra måling til politikkutforming
Regjeringen la sommeren 2025 frem Nasjonal livskvalitetsstrategi 2025–2030 (regjeringen.no). Strategien viser hvordan opplevd livskvalitet kan brukes som indikator på samfunnsutvikling, som supplement til tradisjonelle mål som økonomisk vekst. Strategien legger særlig vekt på å redusere sosiale forskjeller og på bedre måle- og indikatorsystemer, samt integrering av livskvalitet i styring på tvers av sektorer.
I forbindelse med utvikling av livskvalitetsstrategien, skrev SSB rapporten Forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge (ssb.no) (Rønning, Barstad og Bjørnskau, 2023) på oppdrag fra HOD.
Livskvalitetsorientert styring – «Wellbeing Economy»
Den norske livskvalitetsstrategien vektlegger også internasjonal læring og samarbeid. Internasjonalt har tilnærmingen «Wellbeing Economy» fått økende oppmerksomhet. Dette er en tilnærming som definerer livskvalitet for både nåværende og fremtidige generasjoner som øverste samfunnsmål, samtidig som grunnleggende økonomiske behov ivaretas innenfor planetens tålegrenser (Fioramonti et al., 2022).
Tiltak på lokalt nivå
Helsedirektoratet har utviklet veivisere til lokale folkehelsetiltak. En av disse gir råd om hvordan kommuner kan fremme psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge.
Rapporter om psykisk helse i folkehelsearbeidet
I folkehelsemeldingen Meld. St. 34 (2012–2013) God helse – felles ansvar fikk Helsedirektoratet blant annet i oppdrag å utrede grunnlaget for hvordan sosial støtte, deltakelse og psykisk helse bedre kan ivaretas i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet har som et ledd i dette opprettet en publikasjonsserie der ulike tema presenteres:
- Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet
- Well-being på norsk
Om subjektiv livskvalitet. - Trivsel i skolen
Fysiske og psykososiale faktorer som fremmer barn og unges trivsel i skolen. - Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling
Hvilken rolle kan foreldres sosioøkonomiske status spille i barn og unges psykologiske utvikling? - Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet
Om ulike aspekter ved sosiale relasjoner og hvordan de fordeler seg i befolkningen. - Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet
Kunnskap om eldres livskvalitet og betingelsene for den. - Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet
Anbefalinger om hvordan måle, hvilke data som trengs og praktiske grep for å sikre bedre datatilfang, analyse og formidling i framtiden. - Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer
Kunnskap om mulige miljømessige årsaker som kan ligge bak at ungdom over tid rapporterer om økt opplevelse av stress og press. - Stress og mestring
Hva er det som påvirker menneskets opplevelse av stress og mestring, og kan samfunnsplanleggingen spille en rolle? - Styrkebasert tilnærming i lokalt folkehelsearbeid. Innbyggerinvolvering, myndiggjøring og deltakelse
Hva vil det si å jobbe styrkebasert?