3. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Nasjonale faglige råd for skjermbruk blant barn, unge og foresatte er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Rådene har som mål å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og helseutfall, og bidra til å fremme balansert bruk av digitale medier i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb.

Oppdraget fra departementet var å utvikle kunnskapsbaserte råd som kan bidra til å fremme god helse og forebygge uhelse blant barn og unge. Rådene omfatter ulike betydninger av skjermbruk, som tid, innhold og kontekst, og viser at å jobbe med barn og unges skjermbruk er en viktig del av folkehelsearbeidet. Det er et sterkt ønske fra ulike aktører å få tydelige råd om barns skjermbruk fra norske helsemyndigheter. Foreldre, lærere og helsepersonell etterspør klare råd om hvordan de kan bistå barn og unge i å navigere i en digital hverdag og bidra til å sikre en balansert skjermbruk.

I utviklingen av rådene har Helsedirektoratet gjennomført barnerettighetsvurderinger, i tråd med Barneombudets steg-for-steg metode (barneombudet.no). I tillegg til kunnskapsoppsummeringer utført av nordiske helsemyndigheter og i tilstøtende normerende produkter, har NOU 2024:20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid (regjeringen.no) vært sentral i utarbeidelse av rådene.

Formål

Rådene er utarbeidet for å:

• Fremme balansert skjermbruk der barn og unge ikke utestenges fra det digitale livet, men får støtte til å finne en sunn balanse mellom digitale aktiviteter og andre hverdagsaktiviteter, inkludert å belyse sammenhengen mellom skjermbruk og helseutfall som søvn, psykisk helse, fysisk aktivitet og sosialt samspill.
• Gi råd om tidsbruk, innhold og kontekst ved bruk av skjerm.
• Være et faglig grunnlag for å utvikle praktiske verktøy som kan brukes av foresatte, helsepersonell og andre fagpersoner som arbeider med barn og unges helse og utvikling, for å støtte en trygg og bevisst skjermbruk i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb.

Målgruppe

Målgruppen for rådene er barn, unge og deres foresatte, samt helsepersonell og andre fagpersoner som arbeider med barn og unges helse og utvikling.

Omfang og avgrensning

Nasjonale faglige råd for skjermbruk gjelder for barn og ungdom i alderen 0–18 år og deres foresatte, og omhandler skjermbruk i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. Rådene omhandler tid (varighet og tidspunkt), innhold og kontekst for hvordan skjermbruk blant annet kan påvirke fysisk og psykisk helse, søvn og sosialt samspill. Rådene omfatter ikke vurdering av konkret skadepotensiale av digitalt innhold, men sees i sammenheng med anbefalinger fra Medietilsynet.

Rådene omhandler hvordan skjermbruk kan tilpasses barn og ungdoms alder og utviklingsnivå, samtidig som de gir rom for individuelle behov. De dekker ikke spesifikke tekniske eller juridiske aspekter knyttet til personvern, datasikkerhet eller digital kompetanse, selv om disse temaene kan være relevante i en bredere diskusjon om skjermbruk.

Rådene fokuserer på helserelaterte konsekvenser og forebyggende tiltak som kan bidra til en trygg og balansert digital hverdag for barn og unge generelt. Skjermbruk som for eksempel omfatter hjelpemidler ved funksjonsnedsettelser, sansetap eller lærevansker, er ikke omfattet av rådene. Disse hjelpemidlene kan være essensielle for å støtte barn, ungdom og voksne med behov for tilrettelegging, og det er viktig å vurdere bruk i lys av individuelle behov og situasjoner. Rådene omfatter heller ikke pasientpopulasjoner eller andre minoritetsgrupper som av ulike årsaker kan ha individuelle behov som kan støttes av skjermbruk.

Helsedirektoratet understreker at dette er faglige råd og bør tilpasses individuelle forhold og familiekontekst.

Begreper og definisjoner

Alderstilpasset innhold refererer til noe som er egnet eller tilpasset en bestemt alder, eller aldersgruppe, med hensyn til utviklingsnivå/modenhet og behov. Ofte knyttet til aldersgrenser på apper og spill, men ikke utelukkende. Dette innebærer at innholdet er utformet for å være passende og trygt for den aktuelle aldersgruppen, og unngår elementer som kan være skadelige eller upassende for dem.

Algoritme/algoritmestyrt er et komplekst sett av regler og beregninger som styrer hvilket innhold som synliggjøres for brukere på en digital plattform, basert på gitte parametere, som tidligere interaksjoner og preferanser. Algoritmer benytter data som brukernes likerklikk, kommentarer, delinger, og søkehistorikk for å skreddersy og optimalisere innholdet som vises på deres skjerm.

Apper/applikasjoner er programvare designet for å utføre spesifikke oppgaver på elektroniske enheter, som spill/underholdning, sosiale medier, produktivitet og helse. De mest vanlige appene kan lastes ned på PC/Mac, nettbrett, smarttelefon og smartklokker.

Avhengighet/avhengighetsskapende/vanedannende refererer til mekanismer, design eller stimuli som aktiverer hjernens belønningssystem og skaper en sterk drivkraft for gjentakelse av en bestemt atferd/respons. Dette kan være digitale funksjoner, som varslinger, poengsystemer eller «streaks» (uavbrutt rekke med handlinger eller oppgaver som motiverer til gjentatt aktivitet), som gir brukeren en følelse av mestring, tilfredsstillelse eller sosial belønning. Når slike mekanismer fører til at personer opplever et vedvarende behov for å fortsette aktiviteten, til tross for negative konsekvenser eller tap av kontroll, omtales det som avhengighet. Begrepet vanedannende brukes ofte om aktiviteter eller produkter som, gjennom gjentatt bruk, skaper en vane som er vanskelig å bryte, og som kan utvikle seg til avhengighet over tid. Slike mekanismer er særlig virkningsfulle når de kombinerer belønning, sosial tilbakemelding og kontinuitet, og kan dermed bidra til at brukeren opprettholder atferden i lengre perioder enn ønskelig.

Digitale enheter brukes om fysiske teknologiske hjelpemidler som datamaskiner, mobiltelefoner, nettbrett, smartklokker og lignende.

Digitale medier refererer til elektroniske plattformer og verktøy som brukes til å skape, dele og konsumere innhold via internett. Dette inkluderer nettsteder, sosiale medier, apper, blogger, podkaster, og strømmetjenester. Digitale medier muliggjør interaktiv kommunikasjon og gir brukerne mulighet til å engasjere seg med innhold på ulike måter.

Fitspiration refererer til innhold som motiverer folk til å leve en sunnere livsstil gjennom trening og kosthold. Fitspiration kan inkludere bilder, videoer, sitater og personlige historier som fremmer fysisk aktivitet, styrke og velvære. Begrepet kombinerer ordene «fitness» og «inspiration».

Forskyvningshypotesen beskriver hvordan tid brukt på én aktivitet går på bekostning av tid brukt på en annen aktivitet. I forbindelse med skjermbruk brukes den for å belyse hvordan tiden barn og unge bruker på skjerm går på bekostning av tid til andre aktiviteter som støtter kognitiv, sosial og fysisk utvikling.

Fritid er i denne sammenheng definert som tiden barn og ungdom har til rådighet utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. For en mer utfyllende definisjon av begrepet fritid, se Vaage (2012).

Korrelasjon er et statistisk mål på sammenhengen mellom to målbare størrelser. Det kan også omtales som samvariasjon, sammenheng eller statistisk sammenheng. Korrelasjon sier ikke noe om forholdet mellom årsak og virkning til en observert sammenheng. Slike sammenhenger omtales som årsakssammenhenger eller kausalitet.

Phubbing brukes for å beskrive at man ignorerer personer rundt seg for å fokusere på mobiltelefonen. Det er en kombinasjon av ordene «phone» og «snubbing».

Redaktørstyrte medier har en redaktør og en redaksjon som kontrollerer og kvalitetssikrer innhold, for eksempel aviser, TV og enkelte nettsider. De følger pressens etiske regler. Dette til forskjell fra brukerstyrte medier hvor brukerne/privatpersoner lager og publiserer innhold selv med begrenset forhåndskontroll.

Skjermbruk refererer til hvordan og hvor mye tid en person bruker på elektroniske enheter med skjermer, som smarttelefoner, datamaskiner, nettbrett og TV-er. Det inkluderer både passiv og aktiv skjermbruk, inkludert aktiviteter som å se på TV, surfe på internett, lese nettaviser, bruke apper, se på videoer, spille spill, og kommunisere via meldinger eller sosiale medier.

Skjermtid refererer til tiden en person bruker på digitale aktiviteter via skjerm, som kan inkludere TV, datamaskin, smarttelefon, nettbrett, eller andre elektroniske enheter. Det er ofte brukt for å måle hvor mye tid man bruker på digitale aktiviteter.

Smarttelefon er en mobiltelefon som kombinerer funksjoner fra en datamaskin med tradisjonelle telefonfunksjoner. Den har et operativsystem som gjør det mulig å installere og kjøre apper/applikasjoner, surfe på internett, sende e-post, ta bilder, spille musikk og videoer, med mer. Smarttelefoner har ofte berøringsskjermer og kan kobles til internett via Wi-Fi eller mobilnettverk.

Sosiale medier er digitale plattformer som lar brukere dele eget innhold og kommunisere med hverandre. De sosiale mediene som er omtalt i denne konteksten er de som legger til rette for sosial sammenligning, ofte gjennom «likes» og kommentarer, og algoritmestyrt innholdstilgang. Eksempler på populære sosiale medier er Instagram, TikTok, Snapchat og YouTube, hvor brukere kan dele bilder, videoer og meldinger, samt følge og interagere med andre brukere.

Technoference/Teknoferens brukes om situasjoner hvor en sosial interaksjon blir forstyrret eller avbrutt på grunn av digitale medier og teknologi, for eksempel varslinger fra en smarttelefon

Thinspiration refererer til innhold som motiverer folk til å bli tynnere, ofte gjennom bilder, sitater og historier som fremmer slanking. Thinspiration kan være kontroversielt fordi det kan oppmuntre til usunne eller ekstreme metoder for vekttap.  Begrepet kombinerer ordene «thin» og «inspiration».

Grad av normering

Slik brukes begrepene «skal», «bør» og «kan» til å angi grad av normering i teksten:

• «skal» brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
• «bør» eller «anbefaler» er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
• «kan» eller «foreslår» er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig

Tilstøtende normerende produkter

Rådene bør sees i sammenheng med andre normerende produkter fra Helsedirektoratet. Følgende produkter er særskilt relevante da de inneholder råd om skjermbruk eller råd som er direkte relevant for disse rådene om skjermbruk.

• Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling
• Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
• Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Helsedirektoratets rolle, finansiering og høring

Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i nasjonale faglige råd. Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

De faglige rådene for skjermbruk sendes på høring til eksterne samtidig som de publiseres. Det innebærer at det er en åpen innspillsrunde i ca. fire måneder etter første publiseringsdato. Innspillene vil kunne medføre oppdatering av rådene.

Kunnskapsbasert tilnærming

Helsedirektoratets nasjonale faglige anbefalinger og råd bygger på kunnskapsbasert praksis som kombinerer kunnskap fra forskning, kliniske erfaringer og brukerkunnskap fra barn, unge og foresatte (Helsedirektoratet, 2012).

Det finnes en betydelig mengde forskning som har undersøkt mulige konsekvenser av skjermbruk blant barn og unge, men kvaliteten og funn varierer etter utfall og aldersgruppe. Gjennomførte studier er ofte tverrsnittsundersøkelser som måler korrelasjon, mens et mer begrenset antall studier har undersøkt effekter gjennom randomiserte-kontrollerte design eller konsekvenser over tid gjennom oppfølgingsstudier. Dette medfører at mange funn spriker i ulike retninger, særlig det vitenskapelige grunnlaget for definerte grenseverdier for skjermtid. I utarbeidelsen av faglige råd for skjermbruk har Helsedirektoratet valgt å følge forsiktighetsprinsippet («føre-var-prinsippet») som handler om å redusere risiko for negative konsekvenser, til tross for manglende kunnskap om potensielle skadevirkninger (Aven, 2025). Det er viktig å merke seg at begrepet «skjermbruk» er et vidt begrep og bruk av et «føre-var-prinsipp» kan ha ulik påvirkning på ulike aldersgrupper og livssituasjoner. Helsedirektoratet understreker derfor at rådene bør tilpasses individuelle forhold. På områder med manglende eller begrenset vitenskapelig forskning, og/eller hvor overføringsverdien fra internasjonale til norske forhold er lav, har fag- og brukerkunnskap blitt tillagt større vekt.

Når Helsedirektoratet utvikler normerende produkter, er det anbefalt å få bistand fra Folkehelseinstituttet (FHI) til å lage systematiske kunnskapsoppsummeringer. Det anbefales også å undersøke om det finnes retningslinjer fra andre land på det aktuelle området (Helsedirektoratet, 2012). Retningslinjer fra Sverige (Socialstyrelsen), Verdens helseorganisasjon og England (NICE) vurderes å være av god kvalitet da de benytter samme kvalitetskriterier som Helsedirektoratet. Det betyr ikke at andre lands retningslinjer er av dårligere kvalitet, men at de kan ha benyttet en annen metode.

I arbeidet med nasjonale faglige råd for skjermbruk er det ikke gjennomført egne systematiske kunnskapsoppsummeringer. Den forskingsbaserte kunnskapen som ligger til grunn er primært basert på tidligere oppsummert forskning fra norske (FHI), svenske (Folkhälsomyndigheten) og danske (Sundhedsstyrelsen) helsemyndigheter. Norge og Sverige har tidligere samarbeidet om omfattende systematiske kunnskapsoppsummeringer om skjermbruk i forbindelse med utvikling av svenske skjermråd og den norske NOU 2024:20 Det digitale (i) livet. I tillegg har danske helsemyndigheter tidligere laget kunnskapsoppsummeringer i forbindelse med utvikling av egne skjermråd. I tillegg til disse primærkildene har metaanalyser og nyere enkeltstudier med særlig relevans for norske forhold, blitt inkludert ved behov. Som en del av arbeidet med utvikling av rådene er det også gjennomført rådslag med representanter for målgruppene, utvalgte faggrupper av helsepersonell og berørte myndigheter.

Digital teknologi er i rask utvikling og ny kunnskap om eventuelle effekter på helseutfall blir stadig tilgjengelig. Samtidig vil regelverksutvikling (f.eks. EUs Digital Services Act) legge begrensninger på de digitale plattformene (f.eks. målrettet påvirkning, algoritmestyring) som i større grad vil bidra til å beskytte barn og ungdoms deltakelse på digitale arenaer.

Fagkunnskap og brukermedvirkning

Prinsipper for medvirkning og krav til berørte parters medvirkning i utarbeidelsen av rådene har vært ivaretatt ved kunnskapsinnhenting i interessentmøter og rådslag. Det er gjennomført ett rådslag for å innhente erfaringsbasert klinisk kunnskap, brukerkunnskap og brukererfaring fra representanter for barn, unge og foresatte.

Arbeidsform og deltakere

Arbeidsprosess

Arbeidet i Helsedirektoratet har vært ledet av en intern prosjektgruppe. En ekstern referansegruppe bestående av fagpersoner innen blant annet søvn, fysisk- og psykisk helse har gitt skriftlige innspill.

Den interne prosjektgruppen har hatt ansvar for å lede prosjektet, definere kunnskapsbehov, gjennomføre interne høringer og gjennomføre innspillprosesser som beskrevet. Prosjektgruppen har også hatt ansvar for skriveprosessen i perioden mars 2025 tom. mai 2025.

Prosjektgruppe:

• Runar Elle Smelror, prosjektleder, avd. barne- og ungdomshelse
• Marius Sjømæling, seniorrådgiver avd. barne- og ungdomshelse
• Hedda Refsum Schultz, seniorrådgiver avd. miljø og helse
• Siv-Lise Bendixen Stærk, seniorrådgiver avd. barne- og ungdomshelse
• Sigvor Melve, seniorrådgiver avd. kommunikasjon
• Edle Fuglset Buer, seniorrådgiver avd. barne- og ungdomshelse

Ekstern referansegruppe:

• Knut Eirik Dalane, forsker, Folkehelseinstituttet
• Liv Giske, forsker, Folkehelseinstituttet
• Heid Nøkleby, forsker, Folkehelseinstituttet
• Børge Sivertsen, forsker, Folkehelseinstituttet
• Jens Christoffer Skogen, forsker, Folkehelseinstituttet
• Gunn Vist, forsker, Folkehelseinstituttet
• Stian Overå, postdoktor, Kompetansesenter for rusfeltet (KORUS) Øst / Sykehuset Innlandet
• Steinar Krokstad, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Line Wisting, førsteamanuensis, Oslo Nye Høyskole og forsker, Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo Universitetssykehus
• Camilla Ryther Johannessen, spesialsykepleier, Sex og samfunn
• Mehri S. Agai, forsker, Universitetet i Bergen

I tillegg har Medietilsynet, Utdanningsdirektoratet, Kripos, Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Nasjonalt senter for søvnmedisin og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kommet med skriftlige innspill. 

Rådslag og interessentmøter

Helsedirektoratet inviterte 31 utvalgte organisasjoner og aktører til rådslag knyttet til utarbeidelse av rådene. Av de inviterte møtte 20 representanter fra Spiseforstyrrelsesforeningen, ADHD Norge, Barneombudet, Skolelederforbundet, Foreldreutvalg for grunnskolen, Foreldreutvalg for barnehager, Psykologforeningen, Norsk barnelegeforening, Landsgruppen av helsesykepleiere, Unge LEVE, Barnevakten, Voksne for barn, Norsk forening for allmennmedisin, KORUS Øst, Blå Kors Norge, Legeforeningen, Ivareta, Ung Kreft, Stikkontakten gamingsenter Oslo kommune og Redd Barna Norge.

Deltakerne ble fordelt i grupper og fokuserte på de ulike aldersfordelingene i skjermrådene. Gruppene ga konkrete innspill på råd knyttet til tid, innhold og kontekst. Innspillene fra gruppene er gjennomgått av prosjektgruppen og vurdert sammen med annet kunnskapsgrunnlag før innarbeiding i skjermrådene.

Gjennom to digitale innspillsmøter har i overkant av 30 ungdommer i målgruppen gitt innspill på rådene som særlig angår ungdom. Ungdommene som ble invitert er deltakere i DigiUngdomspanel og IMDis ungdomspanel. Ungdommenes innspill er innarbeidet i skjermrådene. 

I tillegg til rådslag og innspillsmøter med ungdom er det gjennomført møter med interessenter fra Medietilsynet, NRK Super, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Forbrukerrådet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Habilitet

Prosjektgruppens medlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er avdekket.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene.

Referanser

Aven, T. (2025). Forsiktighetsprinsippet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. april 2025 fra https://snl.no/forsiktighetsprinsippet

Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer

Vaage, O. F. (2012). Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/tidene-skifter