Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 (lovdata.no) angir at den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for systemer som sikrer at medarbeiderne har kunnskap og ferdigheter til å utføre oppgavene sine. Videre stiller helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) krav til faglig forsvarlig yrkesutøvelse.
Etter forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten er virksomheten også pålagt å arbeide systematisk med planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av sine aktiviteter. I anbefalingene fra WHO (WHO, 2009) om tilpasninger for bruk av sjekkliste for trygg kirurgi, påpekes også betydningen av systematisk evaluering og korreksjoner dersom det er nødvendig.
Skader og komplikasjoner ved kirurgi som virksomhetene bør være særlig oppmerksomme på, er de som enten har svært alvorlig utfall og aldri bør skje, og de som forekommer hyppig, men som kan reduseres ved enkle og effektive forebyggende tiltak (Hempel et al., 2015, Berrisford et al., 2012). Studier har vist at med tydelig, kortfattet og klar kommunikasjon på rett tidspunkt i forløpet og med hele operasjonsteamets oppmerksomhet, kan rett bruk av sjekkliste for trygg kirurgi forebygge uønskede hendelser og komplikasjoner (Lingard et al., 2011, Al, et al., 2011, Allard et al., 2011, Bartz-Kurycki et al., 2017, Carney et al.,2010, Finch et al., 2019).
Forveksling av pasientidentitet kan medvirke til feilkirurgi og alvorlige pasientskader. Årsaker til at pasienter forveksles er flere: navnelikhet, lik fødselsdato, sammenfallende inngrepstype, og endring i rekkefølge av planlagte inngrep på operasjonsprogrammet. Når pasienten er bedøvet og tildekket på operasjonsbordet, er det vanskelig å oppdage eventuelle forbyttinger. Kontroll av at pasientens id-bånd og medfølgende dokumenter er korrekte, kan forhindre forvekslingsfeil og feilkirurgi (De Vries et al., 2012, Haugen et al., 2013). I tillegg vil systematisk bruk av alle tre delene av sjekkliste for trygg kirurgi kunne forhindre forvekslingsfeil, gjennom å forbedre perioperative arbeidsprosesser som prøvemerking (Haugen et al., 2019).
Feil eller mangel på utstyr knyttet til både anestesi og kirurgi, er medvirkende årsaker til pasientskader. Sjekkliste for trygg kirurgi inneholder kontrollpunkt for systematisk gjennomgang av nødvendig utstyr og beredskap før, under og etter det kirurgiske inngrepet. Standardisert kontroll av utstyr gjennom bruk av sjekklisten bidrar til å redusere risiko og forekomst av pasientskader.
Det er publisert internasjonale retningslinjer som gir føringer for forebyggende tiltak og behandling ved kirurgiske inngrep innen følgende risikoområder:
- anestesirelaterte komplikasjoner (WHO, 2009; American Society of Anesthesiologists, 2020; Leonardsen et al., 2024; Preckel et al., 2020)
- livstruende luftveis- og respirasjonsproblemer, inkludert nødvendig opplæring, trening, simulering og vedlikehold av ferdigheter for å hindre disse (Frerk et al., 2015)
- perioperative blødninger og blødningsforstyrrelser (Shah et al., 2020)
- perioperativ blodpropp (trombose/emboli) (Anderson et al., 2019)
- legemiddelrelatert allergi (Leonardsen et al., 2024); Garvey et al., 2019)
- telle instrumenter og kompresser og utfordringer med utstyr (Hempel et al., 2015)