Virksomheter som gjennomfører kirurgiske inngrep, bør tilpasse og supplere sjekkliste for trygg kirurgi med gjeldende rutiner for forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Forebyggende tiltak mot smitte og vanlige postoperative infeksjoner hos pasienten som enkelt lar seg kontrollere ved implementering og gjennomført bruk av sjekkliste for trygg kirurgi er:
normal kjernetemperatur (36,5-37,5 °C)
antibiotikaprofylakse når det foreligger indikasjon
normoglykemi
sterilitet bekreftet
Hårfjerning anbefales ikke utført rutinemessig og er ikke et tiltak som reduserer risiko for infeksjon i operasjonsområdet. Dersom hårfjerning er nødvendig av operasjonstekniske årsaker, utføres dette med elektrisk klipper, med engangs klippehode, så nært operasjonstidspunktet som mulig. Barberhøvel benyttes ikke.
De infeksjonsforebyggende tiltak mot postoperative infeksjoner som sjekkes ut ved bruk av sjekklisten er følgende:
Normotermi
Som hovedregel overvåkes pasientens kroppstemperatur både før, under og etter inngrepet. Anvend både aktive og passive tiltak for å hindre nedkjøling og for å bevare normal kroppstemperatur (36,5-37,5 °C) gjennom hele det perioperative forløpet.
Eksempler på aktuelle tiltak:
Hindre nedkjøling av pasienter etter pre-operativ dusjing
Bruk av varmebevarende bekledning ved transport til operasjonsstuen
Bruk av oppvarmede intravenøse væsker
Bruk av aktivt varmluftsteppe, eller alternativt varmeisolerende teppe
Justere lufttemperaturen på operasjonsstuen for spesielt utsatte pasientgrupper (f.eks. barn, brannskade)
Oppvarmet seng for det postoperative oppholdet
Administrer antibiotisk infeksjonsprofylakse
Administrer antibiotisk infeksjonsprofylakse når foreligger indikasjon jf. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus (helsedirektoratet.no). Retningslinjen angir indikasjoner, valg av midler og dosering. Antibiotikaprofylakse er bare effektiv hvis adekvat vevskonsentrasjon er etablert ved operasjonsstart og blir opprettholdt under hele inngrepet. Gi derfor antibiotika før inngrepet starter, eventuelt med adekvat vedlikeholdsdosering underveis i operasjonen.
Måling av blodsukker peroperativt
Måling av blodsukker peroperativt er for å sikre normoglykemi i det perioperative forløpet. Dette er særlig viktig for pasienter med diabetes. Det er mange ulike måter å gjennomføre dette på og det finnes ingen entydig standard for gjennomføringen. For å sørge for sikker gjennomføring følges sykehusets rutiner. Blodsukker måles før inngrepet starter og det gis infusjon med glukose og insulin som doseres for å holde blodsukkeret i normalområdet under hele inngrepet.
Sterile instrumenter
Benytt kun instrumenter som er sterilisert fra leverandør (engangsutstyr) eller flergangsutstyr gjennom validerte steriliseringsprosesser utført i virksomheten. Instrumenter som ikke er sterilisert, som feilaktig kommer til operasjonsstuen, eller som er skadet slik at forseglingen kan være brutt, benyttes ikke ved kirurgiske inngrep. Det er derfor av betydning at operasjonssykepleier som legger fram utstyret systematisk kontrollerer indikatorene for sterilitet.
Hår i operasjonsfeltet er i seg selv ingen risiko for infeksjon når håret er desinfisert på samme måten som hud før inngrepet. Det er derfor ikke alltid nødvendig å fjerne hår, men hår kan være i veien for inngrepet eller gi utfordringer for såradaptasjon. I slike tilfeller fjernes hår med hårklipper før en starter selve inngrepet. Barberhøvel brukes ikke fordi barberbladet gir mikrotraumer i hud og øker risikoen for postoperativ sårinfeksjon.
Infeksjoner i operasjonsområdet utgjør en stor del av de vanlige postoperative komplikasjonene. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en rekke forebyggende tiltak. Evidensgrunnlaget for infeksjonsforebyggende tiltak er systematisert og har gitt grunnlag for flere omfattende, internasjonalt anerkjente retningslinjer fra WHO, CDC, og NICE, som i vesentlige anbefalinger samsvarer (WHO, 2018; Berrios-Torres et al., 2017; NICE, 2020).
WHO har gjennom en resolusjon i verdens helseforsamling (WHO.int) pålagt medlemslandene en rekke pasientsikkerhetstiltak der kravet om infeksjonsforebyggelse i helseinstitusjoner er spesifikt nevnt.
I Norge gir smittevernloven § 4-7 (lovdata.no) hjemmel for å fastsette forskrift om tiltak for å motvirke helsetjenesteassosierte infeksjoner i helse- og omsorgstjenesten.
Punktene i sjekklisten for trygg kirurgi er ikke dekkende for alle infeksjonsforebyggende tiltak ved kirurgi, men de viktigste tiltakene nevnes under:
Begrunnelsen for at normoterapi er viktig er at flere studier viser at pasienter som blir nedkjølt før eller under inngrepet, har høyere risiko for postoperative sårinfeksjoner. Mekanismen for dette er ikke godt kartlagt. I praksis viser det seg at mange pasienter har risiko for å bli nedkjølt i ventetiden før operasjon, under transport til operasjonsstuen og mens de ligger på operasjonsbordet. De vil ikke nødvendigvis merke det selv. Derfor er det nødvendig å måle kroppstemperaturen slik at passive tiltak som hindrer nedkjøling, eventuelt aktive tiltak som varmeputer og oppvarming av kalde infusjoner, kan iverksettes i tide. Utdypende begrunnelser er beskrevet i internasjonale anbefalinger: Hypothermia: prevention and management in adults having surgery (NICE, 2016).
Antibiotikaprofylakse ved kirurgi er dokumentert virksomt ved enkelte inngrep, men for mange inngrep bygger en på understøttende dokumentasjon. Risikoen for å kontaminere et operasjonssår er størst under selve inngrepet når vevet er blottlagt. Ved å gi antibiotikaprofylakse, vil en oppnå en tilstrekkelig vevskonsentrasjon til at risikoen for utvikling av klinisk infeksjon reduseres effektivt. I gjeldende anbefalinger er det fastslått at det ikke er nødvendig å anvende antibiotika som dekker alle mulige resistensforhold, selv om noen forfattere har hevdet dette. Undersøkelser har vist at mange pasienter ikke får antibiotikaprofylakse slik det er anbefalt. Derfor er det særlig viktig med god kvalitetssikring av gjennomføringen. Studier har vist at sjekkliste for trygg kirurgi har bidratt til at flere pasienter får administrert antibiotika før kirurgistart, gjennom faglig forståelse og forbedrede arbeidsprosesser (Haugen et al., 2019, Wæhle et al., 2019).
Betydningen av normoglykemi for å forebygge postoperative infeksjoner kommer fra studier som viser at pasienter med diabetes har lavere risiko for postoperative infeksjoner når blodsukkeret reguleres innenfor normalområdet. Det er visse holdepunkter for at det også kan gjelde andre enn pasienter med kjent diabetes, men evidensen er først og fremst knyttet til middelstore- og store inngrep.
Fra langt tilbake er betydningen av sterile instrumenter erkjent. De siste årene har en også blitt oppmerksom på betydningen av å kvalitetssikre sterilitet gjennom hele forberedelsesprosessen. Ved inspeksjon av pakningene og kontroll av indikatorene på operasjonsrister og utstyrspakker, vil en sikre at sterilkjeden ikke brytes.
Hårfjerning blir ofte oppfattet som et infeksjonsforebyggende tiltak, og som at hår i operasjonsfeltet alltid skal fjernes. Evidensgrunnlaget som er oppsummert i referansene, konkluderer imidlertid bare med at når det er nødvendig å fjerne hår som er i veien for inngrep og såradaptasjon, så må dette gjøres uten å påføre huden mikrotraumer som kan være inngangsport for bakterier. Derfor skal en bruke ikke-traumatiserende metoder som hårklipper eller saks.
Berríos-Torres, S. I.,
Umscheid, C. A.,
Bratzler, D. W.,
Leas, B.,
Stone, E. C.,
Kelz, R. R.,
Reinke, C. E.,
Morgan, S.,
... Mazuski, J. E.
(2017).Centers for disease control and prevention guideline for the prevention of surgical site infection, 2017.JAMA surgery,152(8), 784-791.
Excellence, N. N. I. f. H. a. C.
(August 19. 2020).Surgical site infections: prevention and treatment. NICE guidelline [NG125].
NICE National Institute for Health and Care Excellence.Hentet 26.06.2024fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng125
Haugen, A. S.,
Waehle, H. V.,
Almeland, S. K.,
Harthug, S.,
Sevdalis, N.,
Eide, G. E.,
Nortvedt, M. W.,
Smith, I.,
& Softeland, E.
(2019).Causal Analysis of World Health Organization's Surgical Safety Checklist Implementation Quality and Impact on Care Processes and Patient Outcomes: Secondary Analysis From a Large Stepped Wedge Cluster Randomized Controlled Trial in Norway.Ann Surg,269(2), 283-290.
Organization, W. H.
Global guidelines for the prevention of surgical site infection, second edition.
World Health Organization.Hentet 26.06.2024fra https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/277399/9789241550475-eng.pdf?sequence=1
Wæhle, H. V.,
Harthug, S.,
Søfteland, E.,
Sevdalis, N.,
Smith, I.,
Wiig, S.,
Aase, K.,
& Haugen, A. S.
(2019).Investigation of perioperative work processes in provision of antibiotic prophylaxis: a prospective descriptive qualitative study across surgical specialties in Norway.BMJ open,9(6), e029671.
Helsedirektoratet (2024). Virksomheter som gjennomfører kirurgiske inngrep, bør tilpasse og supplere sjekkliste for trygg kirurgi med gjeldende rutiner for forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 20. november 2024, lest 14. november 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/sjekkliste-for-trygg-kirurgi/rad-for-bruk-av-sjekklisten/virksomheter-som-gjennomforer-kirurgiske-inngrep-bor-tilpasse-og-supplere-sjekkliste-for-trygg-kirurgi-med-gjeldende-rutiner-for-forebygging-av-infeksjoner-i-operasjonsomradet