Kartlegg pasientens totale smertebilde i livets sluttfase og vurder årsaksrettet behandling
Smerte er et av de vanligste symptomene i livets sluttfase, selv om ikke alle pasienter opplever dette. I behandlingen av den døende pasienten må det totale smertebildet og sannsynlige årsaker til smerte vurderes.
Både fysiske og psykiske plager, samt sosiale, økonomiske, eksistensielle, åndelige og religiøse bekymringer kan påvirke smerteopplevelsen.
Vurder alltid:
- ulike tiltak for å lindre smerte, i tillegg til eller i stedet for smertestillende legemidler.
- bakenforliggende årsak, og fordeler og ulemper med de ulike behandlingsalternativene og om det er hensiktsmessig å sette disse i verk i denne fasen av livet. Et eksempel på en tilstand som er enkel å behandle kan være urinretensjon som behandles med blærekateter.
Den kliniske observasjonen er en viktig del av karleggingen av det totale smertebildet. I tillegg brukes ulike symptomkartleggingsverktøy
- ESAS er et kartleggingsverktøy som er i utstrakt bruk. Det betinger imidlertid at pasienten er i stand til å samarbeide.
- ESAS sekundærobservasjonsskjema brukes av helsepersonell for å vurdere symptomer til en pasient som har vanskelig for å kommunisere.
- Kroppskart til smertekartlegging kan brukes for å angi smerteområde og -utvikling.
Bruk hensiktsmessige og systematiske metoder også hos pasienter som ikke er i stand til å samarbeide ved smertekartleggingen, eksempelvis MOBID-2 og Doloplus 2 ved kognitiv svikt.
Det er nødvendig å kartlegge pasientens totale smertebilde da det kan være sammensatt og ha ulike årsaker.
Referanser
ESAS – Edmonton Symptom Assessment System. (2018). [nettdokument]. Oslo: Oslo universitetssykehus. Hentet 4. juli 2018, fra http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/esas-edmonton-symptom-assessment-system--260510
ESAS sekundærobservasjonsskjema: Registrering av problem. (2018). [nettdokument]. Bergen: Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Hentet 25. mai 2018, fra https://helse-bergen.no/kompetansesenter-i-lindrande-behandling/palliasjon-verktoy-for-helsepersonell/esas-symptomregistrering
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
DOLOPLUS – 2. (s.a.). [nettdokument]. Erdal: NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS. Hentet 25. mai 2018, fra http://www.olaviken.no/default.asp?k=5&id=131&aid=533
MOBID 2 - Mobilisation - Observation - Behaviour - Intensity – Dementia. (s.a.). Oslo: Universitetet i Bergen. Hentet fra http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy/mobid-2-mobilisation-observation-behaviour-intensity-dementia
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorge-handlingsprogram
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, frahttp://legemiddelhandboka.no/
Sist faglig oppdatert: 18. september 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Kartlegg pasientens totale smertebilde i livets sluttfase og vurder årsaksrettet behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 18. september 2018, lest 24. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lindrende-behandling-i-livets-sluttfase/legemiddelbehandling-av-smerte/kartlegg-pasientens-totale-smertebilde-i-livets-sluttfase-og-vurder-arsaksrettet-behandling