Smerte er et av de vanligste symptomene i livets sluttfase, selv om ikke alle pasienter opplever dette. I behandlingen av den døende pasienten må det totale smertebildet og sannsynlige årsaker til smerte vurderes.
Både fysiske og psykiske plager, samt sosiale, økonomiske, eksistensielle, åndelige og religiøse bekymringer kan påvirke smerteopplevelsen.
Vurder alltid:
- ulike tiltak for å lindre smerte, i tillegg til eller i stedet for smertestillende legemidler.
- bakenforliggende årsak, og fordeler og ulemper med de ulike behandlingsalternativene og om det er hensiktsmessig å sette disse i verk i denne fasen av livet. Et eksempel på en tilstand som er enkel å behandle kan være urinretensjon som behandles med blærekateter.
Det er nødvendig å kartlegge pasientens totale smertebilde da det kan være sammensatt og ha ulike årsaker.
Referanser
ESAS – Edmonton Symptom Assessment System. (2018). [nettdokument]. Oslo: Oslo universitetssykehus. Hentet 4. juli 2018, fra http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/esas-edmonton-symptom-assessment-system--260510
ESAS sekundærobservasjonsskjema: Registrering av problem. (2018). [nettdokument]. Bergen: Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Hentet 25. mai 2018, fra https://helse-bergen.no/kompetansesenter-i-lindrande-behandling/palliasjon-verktoy-for-helsepersonell/esas-symptomregistrering
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
DOLOPLUS – 2. (s.a.). [nettdokument]. Erdal: NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS. Hentet 25. mai 2018, fra http://www.olaviken.no/default.asp?k=5&id=131&aid=533
MOBID 2 - Mobilisation - Observation - Behaviour - Intensity – Dementia. (s.a.). Oslo: Universitetet i Bergen. Hentet fra http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/skaringsverktoy/mobid-2-mobilisation-observation-behaviour-intensity-dementia
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorge-handlingsprogram
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, frahttp://legemiddelhandboka.no/
Vanlige prinsipper for smertebehandling følges ved smertebehandling i livets sluttfase. Start med lavest mulig effektive dose, og titrere dose i henhold til klinisk respons. Opioidholdige legemidler gitt subkutant er et godt alternativ hvis pasienter i livets siste fase ikke kan behandles oralt eller transdermalt.
Hvis smerte identifiseres skal dette behandles så raskt og effektivt som mulig fordi opplevelsen av sterk smerte kan være så dominerende at den reduserer pasientens livskvalitet betydelig.
Pasient og brukerrettighetsloven § 3-1: Pasientens eller brukerens rett til medvirkning.
Helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig».
Referanser
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Kaasa, S. & Loge, J. H. (red.). (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok (3. utg.). Oslo: Gyldendal.
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). (1999). LOV-1999-07-02-64. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999) LOV-1999-07-02-63. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, fra https://www.legemiddelhandboka.no/
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram
Retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase. (2014). Oslo: Legeforeningen. Hentet fra http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Publikasjoner/Retningslinjer/Retningslinjer-for-lindrende-sedering-i-livets-sluttfase-2014/