Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
En avtale på systemnivå bør opprettes ved samarbeid om Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS), eller HelseIArbeid (HIA). Avtalen inngås mellom de aktuelle partene som er involvert i tjenestesamhandlingen. Dette betyr at både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, Nav lokalt og Nav regionalt kan være aktuelle aktører i de to sektorene.
Der hvor det allerede er et samarbeid, men det ikke foreligger en slik avtale, bør samarbeidsavtalen opprettes så snart som mulig. Samarbeid på systemnivå vil si å samarbeide uten at det er knyttet til en enkeltsak.
Samarbeidsavtalen bør inneholde en konkretisering av ansvar og myndighet for gjennomføring av arbeidsoppgaver fordelt mellom aktørene fra de to sektorene.
Samarbeidsavtalen kan da omfatte
avklaring av ansvar for oppgaver og aktuelle tiltak
Samarbeidsavtaler er et egnet virkemiddel for å oppfylle plikten til å samarbeide etter lovverk, og er spesielt egnet mellom tjenester på ulike nivåer, og på tvers av sektorer (Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier, Helsedirektoratet). I august 2022 kom det felles samarbeidsbestemmelser i 14 velferdstjenestelover, hvor det i alle lovene står at tjenestene plikter å samarbeide når dette er nødvendig for å gi tjenestemottakeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ved tilstrekkelig lovhjemmel, eventuelt etter gyldig samtykke fra bruker, kan Nav dele nødvendige taushetsbelagte opplysninger med helsepersonell. Etter samtykke fra pasienten kan helsepersonell dele taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig for samarbeidet med Nav.
IPS
IPS-jobbspesialist i Nav kan dele personopplysninger med helsepersonell dersom det er nødvendig for den arbeidsrettede bistanden, jf. forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi § 3–4. Personen det deles personopplysninger om skal være informert om at opplysningene deles og hvem opplysningene deles med.
HelseIArbeid
For HelseIArbeid er det ikke hjemmel i lov eller forskrift for at Nav skal kunne dele personopplysninger med helsepersonell. Da må gyldig samtykke foreligge. For utredning i HelseIArbeid er det kun opplysninger som Nav etter dialog med pasienten anser som nødvendige for samarbeidet og oppfølging av pasienten som kan deles helsetjenesten.
Samtykke
For at et samtykke skal være gyldig må samtykket være en «frivillig, uttrykkelig og informert erklæring» om at vedkommende godtar en bestemt behandling av opplysninger om seg selv, jf.personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav a. Dersom det er behov for å behandle særlige kategorier av personopplysninger, må det i tillegg være et særskilt grunnlag for behandlingen, jf art. 9 nr. 2 bokstav a.
Bruker kan til enhver tid trekke samtykket helt eller delvis tilbake, jfr. Personvernforordning art. 7.
Helsepersonells taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21, gjelder både mellom ansatte innad i helsetjenesten, og ved tjenestesamhandling mellom helsetjenesten og Nav.
Informasjon til pasienten
Før behandlende helsepersonell etablerer kontakt med Nav, skal helsepersonellet informere pasienten om tilbudet, slik at pasienten kan vurdere om pasienten ønsker slik samordnet bistand fra Nav og helsetjenesten.
Det er kun opplysninger som helsepersonellet etter dialog med pasienten anser som nødvendige for samarbeidet med Nav, som kan deles etter samtykke fra pasienten.
Samtykkekompetanse
For å gi sitt samtykke, må pasienten/brukeren være samtykkekompetent og ha mulighet for å gi et gyldig samtykke. Et gyldig samtykke forutsetter at pasient/bruker forstår hvilke opplysninger det kan være aktuelt å utlevere til den Nav-ansatte eller helsepersonell, og at samtykket er frivillig. Samtykket dokumenteres i de respektive fagsystemene.
For at Nav-ansatt i HelseIArbeid skal kunne dele informasjon med helsepersonell, må gyldig samtykke innhentes, mens den Nav-ansatte i IPS kan dele nødvendig informasjon med helsepersonell. Vurderingen av hvilken informasjon som skal deles gjøres på bakgrunn av faglig skjønn.
Et samtykke kan gis muntlig, men må da dokumenteres i de respektive fagsystemene.
Dersom pasienten ikke samtykker, kan vedkommende ikke henvises til de felles tjenestene HelseIArbeid-utredningen eller IPS. Dersom en pasient f.eks. ikke samtykker eller trekker sitt samtykke om å snakke med Nav-ansatt, er det klinikken det gjelder som må avgjøre om pasienten da starter/fortsetter utredning i poliklinikk, men det er da ikke lenger et HelseIArbeid-tilbud som tilbys. Bruker/pasient kan ombestemme seg.
Behandler kan også ved samtykke fra pasient invitere en ansatt i Nav til å informere om tilbudet til pasient slik at pasienten har et godt grunnlag for å bestemme seg.
Dersom ansatte i Nav deltar i samtaler eller møter om en konkret pasient før pasienten har samtykket til at taushetsbelagt informasjon kan deles, må opplysninger gis til den Nav-ansatte i anonymisert form. Behandlingsteamene bør etablere rutiner for anonyme drøftinger for å sikre et godt tverrfaglig samarbeid, slik at fokus på arbeid og utdanning er gjennomgående i helsetjenesten.
Pasienten må samtykke til deling av nødvendig taushetsbelagt informasjon også i det videre tverrsektorielle samarbeidet. Helsepersonellet skal gi informasjon om hva samarbeidet vil innebære, og hvilke opplysninger om pasienten det vil være behov for å dele. Det er en fordel om taushetsbelagte opplysninger så langt som mulig deles med pasienten til stede, eller av pasienten selv.
Trekke tilbake samtykke
Pasienten kan til enhver tid trekke samtykket helt eller delvis tilbake. Det stilles her heller ingen formkrav, men tilbakekallingen av samtykke skal fremgå av journal.
For å muliggjøre sletting i Navs saksbehandlingssystem bør behandlingen merkes med «HelseIArbeid» i emnefeltet, slik at eventuell sletting av opplysninger kan gjøres i de tilfeller der bruker trekker samtykke tilbake.
Det gjøres oppmerksom på at noen opplysninger til tross for dette vil måtte arkiveres i Navs fagsystemer som følge av arkivloven. I tilfelle der et samtykke er trukket tilbake må dette fremgå i arkivnotatet.
Taushetsplikten betyr her at helsepersonell eller Nav-ansatt skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til helseopplysninger eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av sin stilling.
Formålet med taushetsplikten er å sikre befolkningens tillit til myndighetene slik at personer ikke unnlater å oppsøke hjelp av frykt for at uvedkommende skal få tilgang til personlige opplysninger.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Når helsetjenesten og Nav gir et felles og samordnet tilbud til pasient/bruker, skal den enkelte ansatte dokumentere sitt arbeid etter lovgivningen i egen sektor. Arbeidet dokumenteres i det journal- og saksbehandlingssystemet som benyttes ved den ansattes tjenestested.
Helsepersonell
Helsepersonell som yter helsehjelp har plikt til å dokumentere opplysninger som er relevante og nødvendige for helsehjelpen, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no) og pasientjournalforskriften (lovdata.no). Helsepersonellets samarbeid med ansatte i Nav om god kvalitet i det felles pasient-/brukertilbudet er å anse som helsehjelp. Kun relevante og nødvendige opplysninger for dette samarbeidet skal dokumenteres i pasientens journal.
Nav-ansatte
Nav-ansatte har plikt til å dokumentere opplysninger som er relevante og nødvendige for brukeren. Nav har en lovpålagt plikt etter arkivloven til å oppbevare opplysningene også etter at saksbehandlingen er avsluttet.
Journaltilgang og dokumentasjon kun i respektive fagsystem
Ansatte som jobber med IPS og HelseIArbeid i helsetjenesten og Nav skal ikke ha tilgang til hverandres journal-/saksbehandlingssystemer. Både helsetjenesten og Nav vil behandle personopplysninger om felles pasienter/brukere på hver sin side av samarbeidet. Kun opplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene er aktuelle å innhente.
Nødvendige opplysninger som har betydning for det pasientrettede samarbeidet mellom helsetjenesten og Nav, dokumenteres i tråd med ordinær journalpraksis. Hva som er nødvendige opplysninger er en faglig vurdering som må gjøres av den enkelte fagperson avhengig av situasjon. Utredningen bør merkes med «HelseIArbeid» i emnefeltet. Det gjøres oppmerksom på at noen opplysninger til tross for dette vil måtte arkiveres i Navs fagsystemer som følge av arkivloven. I tilfelle der et samtykke er trukket tilbake må dette fremgå i arkivnotatet.
Felles oppfølgings- og tiltaksplaner for den enkelte pasient/bruker bør deles med pasient/bruker.
Prinsipper for behandling av personopplysninger, herunder innhenting, innhold, lagring og sikkerhet, er beskrevet i sektorregelverket.
I helselovgivningen er plikter og krav til pasientjournal spesielt omtalt i
