Effekter av fysisk aktivitet
Oppsummert forskning av prospektive studier viser et dose- responsforhold mellom mengden fysisk aktivitet og reduksjon av HbA1c, kardiovaskulær sykdom, død og mikrovaskulære komplikasjoner hos personer med diabetes type 2 (Chen et al., 2024; Rietz et al., 2022; Sadarangani et al., 2014). Hver økning på 10 MET-time/uke med fysisk aktivitet etter diagnosetidspunkt er vist å kunne redusere mortalitetsraten (hazard ratio) for kardiovaskulær død med 4 % (10 MET-timer/uke tilsvarte 180 minutter rask gange eller 86 minutter jogging/løping). Effekten på kardiovaskulær død og HbA1c synes å være størst ved å gå fra å være inaktiv og opp til 20-40 MET-time/uke (Gallardo-Gómez et al., 2024; Geidl et al., 2020; Liang et al., 2024; Smith et al., 2016).
Å følge rådet om minst 150–300 minutter med moderat intensitet, eller minst 75–150 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon av dette per uke over en periode på minst 6–8 uker kan redusere HbA1c tilsvarende -5 til -8 mmol/mol, (Liang et al., 2024; Umpierre et al., 2013) og blodtrykk tilsvarende -4 til -6 mmHg i systolisk trykk og rundt -2 mmHg i diasystolisk trykk (Chudyk & Petrella, 2011; Figueira et al., 2014). I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet senke nivået av triglyserider (rundt -0,3 mmol/L) og total-kolesterol (rundt 0,3 mmol/L) (Chudyk & Petrella, 2011), øke nivået av HDL-kolesterol (Zou et al., 2016), samt redusere fastende glukose og KMI og virke gunstig på maksimalt oksygenopptak, ikke-alkoholisk fettlever og inflammasjonsmarkører blant personer med diabetes type 2 (Grace et al., 2017; Syeda et al., 2023).
Kondisjon-, styrke- eller høyintensitetstrening
Både kondisjons- og styrketrening alene kan redusere HbA1c (Jansson et al., 2022). Imidlertid ser det ut til at kombinert kondisjons- og styrketrening gir best effekt på HbA1c, blodtrykk og blodlipider (Pan et al., 2018; Zhao et al., 2021). Nyere oppsummert forskning foreslår at aktivitet med høy intensitet, som løping, jogging og sykling to-seks ganger i uken kan redusere HbA1c og øke maksimalt oksygenopptak mer enn lengre økter med aktivitet med moderat intensitet (Liang et al., 2024; Poon et al., 2025).
Reduser stillesitting
Å avbryte stillesitting med noen minutter lett aktivitet hver time kan redusere insulin, C-peptid, triglyseridnivåer og glukosestigning etter måltid (Kanaley et al., 2022; Loh et al., 2020).
Metode og prosess
Målgruppe for anbefalingen
De faglige anbefalingene retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med diabetes type 2.
Kunnskapsbasert tilnærming bak anbefalingen
Den forskningsbaserte kunnskapen bak anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, anbefaling om fysisk aktivitet ved diabetes type 2 i retningslinje for diabetes, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS) 2021, American diabetes association Standards of care 2023 og nyere systematiske oversiktsartikler. Ved forrige revisjon av anbefalingen i nasjonale faglige retningslinjer for diabetes (2016) ble det gjort et systematisk litteratursøk. Det er gjort usystematiske søk etter internasjonale retningslinjer og oversiktsartikler av høy kvalitet. I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.
Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet er beskrevet i eget kapittel.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av interne og eksterne deltakere:
- Trine Moholdt, fysioterapeut/forsker, NTNU
- Stian Lobben, spesialist i allmennmedisin, fastlege Nytorget legesenter
- Ingrid Sørdal Følling, førsteamanuensis NTNU
- Gry Lillejordet, diabetessykepleier Diabetesforbundet
- Monica Sørensen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Anna Randby, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
- Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema med potensielle intellektuelle eller finansielle interessekonflikter. Skjemaene er vurdert av Helsedirektoratet.