3. Spesialkost i institusjoner
Spesialkost skal rekvireres av lege, sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog etter en individuell medisinsk vurdering. Rekvirenten må kunne være trygg på at prinsippene for kosten innfris hver dag. Spesialkostene må derfor være forutsigbare og lages etter oppskrifter. Innenfor de rammene som er satt skal matvarevalget være mest mulig variert for å sikre en god ernæringsmessig sammensetning som fremmer helse og trivsel.
For den enkelte pasient kan det være behov for å kombinere spesialkosten med spesielle hensyn knyttet til diagnose og sykdomstilstander eller religion og kultur. Det kan være krevende å sette sammen et individuelt tilrettelagt kosthold. Pasienter som får stilt en diagnose som krever omlegging til en ny kostform bør få kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog.
God kommunikasjon mellom pasient/pårørende, kjøkken- og helsepersonell sikrer at kostens rammer følges opp i alle ledd. Dersom kosten ikke har forventet effekt må ernæringsbehandlingen gjennomgås og kvalitetssikres.
Laktoseredusert kost brukes til personer med laktoseintoleranse. Laktoseintoleranse kan være kronisk, oppstå med alderen eller i forbindelse med sykdom og da være forbigående.
Laktose betyr melkesukker og finnes i melk og melkeprodukter. Innholdet av laktose varierer i ulike meieriprodukter avhengig av hvordan produktet er produsert og hvor mye melkesukker som er i produktet.
Det er forskjell på å reagere på laktose og melkeprotein. Personer med laktoseintoleranse behøver oftest ikke utelukke laktose helt, men kan tåle små mengder fordelt utover dagen. For eksempel matvarer med mindre enn 3 gram laktose per 100 gram.
Laktosefrie eller laktosereduserte produkter kan brukes som erstatning for vanlige melkeprodukter. For eksempel harde, hvite oster kan brukes, da de er naturlig laktosefrie. Dette er anbefalt fordi melkeprodukter er den viktigste kilden til kalsium i norsk kosthold. Velger man å ha et lavt inntak av melkeprodukter kan det være behov for tilskudd av kalsium, jod og B-vitaminer.
Mer informasjon:
- Kosthåndboken, Helsedirektoratet
- Norges Astma- og allergiforbund: Laktoseintoleranse (naaf.no)
- Opplysningskontoret for Meieriprodukter: Alt om laktoseintoleranse (melk.no)
Personer som reagerer på melkeproteiner behøver et kosthold helt uten kumelkeprotein. Ofte må også melkeprotein fra andre pattedyr som geit og bøffel unngås. Melkeproteinallergi er vanligst hos sped- og småbarn, men kan også forekomme i voksen alder.
Melkeproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse. Personer som reagerer på laktose kan bruke produkter som hard hvit ost, eller der laktosen er spaltet, som for eksempel i laktosefri melk.
Melkeproteinallergi er allergiske reaksjoner på melkeprotein. Dette kan gi ulike symptomer, men mage- og tarmsymptomer er vanlig.
Sped- og småbarn med melkeproteinallergi bør bruke en hydrolysert morsmelkerstatning til de er tre år gamle, eller lenger. Bedres ikke symptomene på en hydrolysert erstatning kan man forsøke et aminosyrebasert produkt. Disse produktene har en spesiell smak og kan være vanskelige å tilvenne barnet. Det er derfor anbefalt å starte så tidlig som mulig med tilvenning, selv om det bare er små mengder.
Større barn og voksne bør benytte kalsiumberikede melkeerstatningsprodukter basert på soya, havre eller andre planter. Unngå risdrikk til barn under 6 år (matportalen.no). Voksne kan også prøve seg frem og se om de tåler små mengder melk som tilsetning i mat, siden dette kan gjøre den praktiske gjennomføringen av dietten lettere.
I Norge bidrar melk og meieriprodukter med en stor andel energi og næringsstoffer. De viktigste er energi, protein, kalsium, jod, enkelte B-vitaminer og sink. Derfor er det viktig at melkeproteinallergikere får erstatningsprodukter som kan bidra med næringsstoffer i kumelk.
Mange produkter inneholder melk som ingrediens, for eksempel pålegg som leverpostei, middagsretter med saus eller ost og barnemat. Disse produktene må også unngås, hvilket fører til et redusert matvareutvalg og større risiko for feilernæring.
Det kan være behov for tilskudd av kalsium og eventuelt multivitamin-/mineraltilskudd hvis kostholdet er ensidig.
Mer informasjon:
- Kosthåndboken, Helsedirektoratet
- Norges astma- og allergiforbund: Nyttig å vite om melkeallergi (naaf.no)
- Opplysningskontoret for meieriprodukter: Hva er melkeproteinallergi? (melk.no)
Glutenfri diett er i dag den eneste behandlingen for cøliaki. Et glutenfritt kosthold innebærer utelukkelse av kornslag som hvete, spelt, rug, bygg, produkter som inneholder disse kornslagene eller produkter som er tilsatt gluten. God hygiene rundt matlagning/matombringing er også viktig fordi svært små mengder gluten kan gi symptomer.
Egne fjøler, kniver, kokekar og vaffeljern til glutenfri mat er for eksempel nødvendig. Glutenfri mat skal serveres på egne fat og med eget serveringsbestikk.
Havre
Havre er et glutenfritt kornslag, men siden havre produseres og prosesseres i nærheten av glutenholdig korn må havre merket med «glutenfri» brukes. Havre er gunstig å inkludere i en glutenfri kost.
Merking av glutenfrie varer
Glutenfrie matvarer skal merkes. Glutenholdige ingredienser skal tydeliggjøres i innholdsfortegnelsen på produktet. Produkter kan enten merkes som «glutenfri» eller «svært lavt gluteninnhold». Produkter i begge kategorier kan vanligvis brukes av de fleste, men enkelte svært sensitive personer må velge naturlig glutenfrie produkter.
Glutenfri kost like næringsrik
En glutenfri kost behøver ikke inneholde mindre næringsstoffer enn vanlig kost. Alt av ubehandlede råvarer som ikke består av kornprodukter kan brukes. Dietten er utfordrende først og fremst fordi man alltid må planlegge hva man skal spise og ofte ha med mat hvis det er usikkert hva som er tilgjengelig.
Helsegevinst av glutenfri kost kun ved allergi/intoleranse
Mange opplever ubehag ved inntak av gluten selv om man ikke har cøliaki. Hvis man opplever ubehag ved inntak av gluten fastlege kontaktes slik at behov for utredning kan vurderes. Hvis man ikke har kjent allergi/intoleranse og man ikke får plager ved inntak av gluten er det ingen spesiell helsegevinst av glutenfri kost.
Mer informasjon:
- Kosthåndboken, Helsedirektoratet
- Helsenorge: Cøliaki (helsenorge.no)
- Norsk Cøliakiforenings nettsider (ncf.no)
- Norges astma- og allergiforbund: Hveteallergi (naaf.no)
Saltredusert kost er aktuelt ved nyresykdom, høyt blodtrykk, hjertesvikt eller ødemer. En saltredusert kost gir 5 gram salt per dag. Et gjennomsnittlig norsk kosthold inneholder 10 gram salt per dag. Friske voksne anbefales et inntak under 6 gram salt per dag.
Vanlige saltkilder
Salt tilsettes i hel- og halvfabrikata for smakens skyld og som konserveringsmiddel. Derfor er det en fordel å benytte så lite bearbeidede produkter som mulig når saltinntaket skal reduseres. De største saltkildene i kostholdet er kjøtt, kjøttprodukter og brødprodukter. Salting av maten ved bordet bidrar med 10-15 prosent. Andre kilder til salt er spisefett, fiskeprodukter, ost, kaker og snacks.
Som krydder bør ferdige krydderblandinger unngås. Bruk av friske eller tørkede urter, rene krydder, sitron, hvitløk, pepper eller balsamico kan redusere behovet for salt i maten.
Typisk salt mat som spekemat, røkt kjøtt eller fisk, saus og supper fra pose, fast food, hermetikk og snacks som salte nøtter og potetchips bør begrenses. Sammenlign saltinnholdet i tilsvarende matvarer og velg produktet med minst salt.
Ulike betegnelser på salt
Salt kan ha ulike betegnelser på innholdsfortegnelsen, som natriumklorid, NaCl, sodium, MSG (monosodiumglutamat), koksalt, havsalt, urtesalt etc. Salterstatninger som inneholder kalium anbefales ikke til personer med kronisk nyresykdom.
Tilvenning til mindre salt smak
Salt gir mye smak og det kan være krevende å redusere bruken. Maten vil smake mindre i begynnelsen, men etter en stund vil smaksløkene tilvenne seg de nye smakene på maten. Dette kan ta fra dager til flere uker.
Mer informasjon:
- Kosthåndboken, Helsedirektoratet
- Helsenorge: Kostråd om salt
Enkelte pasienter vil ha behov for ekstra energi- og næringstett kost. Denne kostformen er egnet for underernærte og småspiste, samt pasienter som trenger å gå opp i vekt før en operasjon eller annen behandling, hvor bruk av vanlig energi- og næringstett kost ikke gir tilfredsstillende resultater.
Denne kosten anbefales kun til bruk over en kortere periode.
Prinsippet for denne kostformen er meget små energirike måltider kombinert med flere mellommåltider sammenliknet med standardkostene.
Målsettingen med denne kostformen er å tilfredsstille pasientens behov for energi, protein, vitaminer og mineraler i et mindre volum, å behandle underernæring ved å oppnå ønsket vektøkning, samt forebygge underernæring når matinntaket forventes å være lite og/eller behovet er ekstra stort.
Energinivåer
Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er avhengig av blant annet kroppsvekt, alder og eventuell medisinske tilstand. Ved ønske om vektoppgang hos pasienten må energiinntaket være noe over reelt energibehov.
Energifordeling
I ekstra energi- og næringstett kost bør karbohydrater dekke 30-40 % av totalt energiinnhold i kostholdet. Dette vil gi en ytterligere reduksjon porsjonsstørrelser og lavere innhold av kostfiber sammenliknet med energi- og næringstett kost.
Proteiner bør utgjøre 20 % av totalt energiinnhold i denne kosten. Dette tilsvarer et proteininntak på 1-2 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske matvarer som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter. Optimal proteinutnyttelse er avhengig av at energibehovet er stilt.
Fett bør i denne kosten utgjøre over 40 % av totalt energiinnhold i maten. Siden denne kostformen ikke skal brukes over lengre perioder, er det ingen grunn til spesielle restriksjoner i valg av fett-typer. Fete sauser, desserter, pålegg og andre matvarer med høyt fettinnhold er viktige komponenter i denne kosten, da disse gir mye energi på lite volum. Olivenolje, rapsolje, avokado og nøtter har høyt fettinnhold og har en god fettsyresammensetning.
Vitaminer og mineraler
Pasienter som har behov for ekstra energi og næringstett kost vil som regel ha behov for tilskudd av et multivitamin-mineraltilskudd for å dekke det daglige behovet for vitaminer og mineraler.
Væske
Væskebehovet vurderes ut fra pasientens helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml per kg kroppsvekt per dag, for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved utilfredsstillende matinntak kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, da hovedsakelig utenom måltidene.
Måltidsrytme
Spiser pasienten lite til måltidene, kan det være nødvendig å tilby flere små måltider som spres ut over døgnets våkne timer for å imøtekomme pasientens behov. Man må ha oversikt over måltidsrytmen for å sørge for nok måltider slik at energibehovet dekkes. Det er i denne kostformen aktuelt med flere mellommåltider.
Utfordringer
Utfordringene med denne kosten er å servere mat som har lite volum, samtidig som den er energi- og proteinrik. På grunn av et lavt inntak av karbohydrater og fiberrike matvarer vil innholdet av mikronæringsstoffer kunne bli mangelfullt. Det anbefales derfor et daglig multivitamin-mineral tilskudd til de pasientene som står på denne kosten. Dersom måltidene ikke spises opp, kan det være nødvendig å tilby en proteinrik næringsdrikke i etterkant av måltidet, som mellommåltid, eller ved sengetid for å dekke dagsbehovet. Det kan også være aktuelt å tilby nattmat dersom pasienten er våken.
Praktiske råd
- Tilby flere små måltider med flere mellommåltider.
- Servering av maten i små biter som fingermat og tapas kan gjøre at måltidene oppleves som mer innbydende og letter å spise.
- Det anbefales å bruke spisefett med >80 % fettinnhold og olje i matlagningen. Smør, margarin eller olje kan tilsettes matvarer og retter for å øke energiinnholdet.
- Velg melk og meieriprodukter med et høyt fettinnhold. Bruk helmelk, kefir, yoghurt, fete oster. I saus, grøt og andre egnede retter kan man tilsette creme fraiche, fløte eller rømme.
- Server gjerne egg daglig. Egg er en svært god kilde til fullverdig protein. Kan serveres kokt, stekt, som eggerøre eller som omelett.
- Øk energiinnholdet i maten ved å tilsette ekstra sukker. Alle typer sukker, honning og sirup kan benyttes.
- Det anbefales at det serveres energirik drikke til måltidene, gjerne på slutten av måltidene. Velg da helmelk, juice, kefir, saft, brus, iste, alkoholfritt øl, smoothie, drikkeyoghurt, te med sukker eller kakao med krem.
Brødmåltider:
- Server tynne brødskiver med ekstra lag smør/margarin og ekstra pålegg, gjerne dobbelt lag. Tilby proteinrikt pålegg som ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg og leverpostei. Velg fete varianter og bruk gjerne majones eller majonessalater som tilbehør.
- Energitett grøt er også et alternativ til brødmåltidene. Grøten blir mer energitett dersom den kokes på melk og tilsettes matfett. Ved servering kan sukker, syltetøy, honning, smørklatt, rosiner eller oppdelte svisker øke energiinnholdet ytterligere
Middag:
- Potet, ris eller pasta bør fylle omkring en fjerdedel av middagsporsjonen. Potetretter kan energi- og proteinberikes med fløte, helmelk, ost og egg. Potetmos, potetstuing og fløtegratinerte poteter er retter som er lette å gjøre energitette.
- Grønnsaker bør fylle omkring en fjerdedel av middagsporsjonen. Rå og kokte grønnsaker kan serveres med oljebasert dressing. Grønnsakstuinger kan berikes med matfett eller fløte. Fargerike grønnsaker stimulerer appetitten og kan brukes i mindre mengder som pynt og smaksforsterker.
- Kjøtt og fisk bør fylle omkring halvparten av middagsporsjonen. Bruk gjerne fete varianter. Magrere retter av kjøtt, fisk, skalldyr og fjærkre kan berikes under tillagningen eller serveres med kaloririkt tilbehør.
- Saus, dressing og rømme tilfører måltidet smak, fuktighet og ekstra energi. Bruk matfett, fløte, creme fraiche, ost og egg ved tilberedning. Alle typer majones, majonessalater og remulade anbefales. Bruk gjerne energirike dressinger basert på grønnsaker i olje, som for eksempel pesto og guacamole, samt oliven, avokado og tørket tomat i olje.
Dessert/mellommåltid:
- Server dessert gjerne daglig. Bruk energirike desserter som is, pudding, eller kompott.
- Milkshake, smoothie med yoghurt eller is og kakao er egnede mellommåltider.
- Frukt og bær er rike på fiber og andre viktige næringsstoffer og inneholder ofte lite energi. Dette bør serveres med energirikt tilbehør som vaniljesaus, iskrem eller fløte. Tørkede frukter som rosiner, svisker, aprikoser og fikener kan også benyttes.
Mer informasjon:
Fettredusert kost er aktuelt for personer med ulike sykdomstilstander i tarmen, bukspyttkjertelen eller gallegangene. Disse tilstandene kan gi problemer med å fordøye eller absorbere fett, og dette kan gi symptomer som diaré.
En fettdiaré fører ikke bare til tap av fett, men også tap av fettløselige vitaminer, vann og elektrolytter. Det gir også økt risiko for under-, feilernæring og nyrestein, derfor er riktig kosthold viktig for å redusere tapet.
Normalt er dagsinntaket av fett på rundt 100 gram. En fettredusert kost bør ikke inneholde over 40 gram fett totalt, uavhengig av energinivå, og vil derfor være en vesentlig reduksjon i fettinntak for de fleste. Fettinntaket bør fordeles mest mulig jevnt ut over dagen.
Kosten bør baseres på magre produkter. Kostholdet bør inneholde rikelig med grønnsaker, frukt, poteter, kornprodukter, pasta og ris. Urter, krydder, løk og hvitløk bør brukes som smaksforsterker i stedet for fett.
Forslag til passende matretter og tilberedningsmetoder:
- ovnsbaking
- koking/damping
- bruk av leirgryte med lokk
- oppvarming av mat i stekeovn eller mikro
- steking i panne med slippbelegg
- sauser og supper laget på mager sjy eller jevning
Utfordringen ved fettredusert kost er å opprettholde kostens energiinnhold uten at det blir for stort volum på maten. Essensielle umettede fettsyrer bør inkluderes i små mengder i kostholdet siden kroppen ikke kan lage disse selv. Gode kilder er myk margarin, oliven- og rapsolje. Omega-3 tilskudd anbefales og det kan være lurt å dele mengden i to for å sikre at alt absorberes. Pasientens status av fettløselige vitaminer A, D, K, E og mineralene kalsium, magnesium og sink bør følges.
Dersom en pasient skal stå på fettredusert kost over tid bør pasienten få veiledning av lege/klinisk ernæringsfysiolog.
Sist faglig oppdatert: 22. desember 2016