Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Enkelte pasienter vil ha behov for ekstra energi- og næringstett kost. Denne kostformen er egnet for underernærte og småspiste, samt pasienter som trenger å gå opp i vekt før en operasjon eller annen behandling, hvor bruk av vanlig energi- og næringstett kost ikke gir tilfredsstillende resultater.
Denne kosten anbefales kun til bruk over en kortere periode.
Prinsippet for denne kostformen er meget små energirike måltider kombinert med flere mellommåltider sammenliknet med standardkostene.
Målsettingen med denne kostformen er å tilfredsstille pasientens behov for energi, protein, vitaminer og mineraler i et mindre volum, å behandle underernæring ved å oppnå ønsket vektøkning, samt forebygge underernæring når matinntaket forventes å være lite og/eller behovet er ekstra stort.
Energinivåer
Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er avhengig av blant annet kroppsvekt, alder og eventuell medisinske tilstand. Ved ønske om vektoppgang hos pasienten må energiinntaket være noe over reelt energibehov.
Energifordeling
I ekstra energi- og næringstett kost bør karbohydrater dekke 30-40 % av totalt energiinnhold i kostholdet. Dette vil gi en ytterligere reduksjon porsjonsstørrelser og lavere innhold av kostfiber sammenliknet med energi- og næringstett kost.
Proteiner bør utgjøre 20 % av totalt energiinnhold i denne kosten. Dette tilsvarer et proteininntak på 1-2 gram protein av god kvalitet per kilo kroppsvekt. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske matvarer som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter. Optimal proteinutnyttelse er avhengig av at energibehovet er stilt.
Fett bør i denne kosten utgjøre over 40 % av totalt energiinnhold i maten. Siden denne kostformen ikke skal brukes over lengre perioder, er det ingen grunn til spesielle restriksjoner i valg av fett-typer. Fete sauser, desserter, pålegg og andre matvarer med høyt fettinnhold er viktige komponenter i denne kosten, da disse gir mye energi på lite volum. Olivenolje, rapsolje, avokado og nøtter har høyt fettinnhold og har en god fettsyresammensetning.
Vitaminer og mineraler
Pasienter som har behov for ekstra energi og næringstett kost vil som regel ha behov for tilskudd av et multivitamin-mineraltilskudd for å dekke det daglige behovet for vitaminer og mineraler.
Væske
Væskebehovet vurderes ut fra pasientens helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml per kg kroppsvekt per dag, for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved utilfredsstillende matinntak kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, da hovedsakelig utenom måltidene.
Måltidsrytme
Spiser pasienten lite til måltidene, kan det være nødvendig å tilby flere små måltider som spres ut over døgnets våkne timer for å imøtekomme pasientens behov. Man må ha oversikt over måltidsrytmen for å sørge for nok måltider slik at energibehovet dekkes. Det er i denne kostformen aktuelt med flere mellommåltider.
Utfordringer
Utfordringene med denne kosten er å servere mat som har lite volum, samtidig som den er energi- og proteinrik. På grunn av et lavt inntak av karbohydrater og fiberrike matvarer vil innholdet av mikronæringsstoffer kunne bli mangelfullt. Det anbefales derfor et daglig multivitamin-mineral tilskudd til de pasientene som står på denne kosten. Dersom måltidene ikke spises opp, kan det være nødvendig å tilby en proteinrik næringsdrikke i etterkant av måltidet, som mellommåltid, eller ved sengetid for å dekke dagsbehovet. Det kan også være aktuelt å tilby nattmat dersom pasienten er våken.