Bakgrunn
Nasjonale faglige råd om bruk av digitalt tilsyn gir veiledning i bruk av sensorteknologi som kan følge med på, og varsle ifra til helsepersonell dersom en person trenger hjelp, uten at helsepersonell er fysisk til stede. Rådet begrunnes blant annet i føringer i Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030, som bl.a. oppfordrer til at «vi skal innføre personellbesparende teknologi gjennom tillitsbasert og involverende digitalisering», samt i innmeldte behov for nasjonal normering på området fra sektor og Helsedirektoratets kunnskap om uønsket variasjon i utbredelse av digitalt tilsyn.
Definisjoner
Digitalt tilsyn omhandler sensorteknologi som varsler automatisk uten at bruker gjør noe for å varsle selv. Dette innebærer at digitalt tilsyn muliggjør hendelsesbasert tilsyn fremfor rutinemessige tilsyn. Digitalt tilsyn muliggjør oppfølging og observasjon, i situasjoner der tradisjonelt fysisk tilsyn er ressurskrevende eller av andre årsaker utfordrende å gjennomføre.
Digitalt tilsyn inkluderer:
- sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall
- bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse
- døralarm som varsler ved passering
- falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand
- kameratilsyn utløst av sensorer ved hendelser (for eksempel fall, passering)
- kameratilsyn som åpnes/settes på av personale ved avtalte tidspunkt
Eksempler på digitalt tilsyn og rapporteringskrav ved bruk av disse er beskrevet i Helsedirektoratets Rapportering av velferdsteknologi.
Hensikt/Formål med anbefalingene/rådene
Overordnet mål er å understøtte tjenesten i bruk av digitalt tilsyn i kommunale helse- og omsorgstjenester, på en måte som bidrar til å fremme forsvarlig og økt bruk av digitalt tilsyn, som ivaretar pasientsikkerhet og etikk, krav til personvern og andre relevante juridiske rammer og krav.
Målgruppe(r)
Dette rådet er rettet mot ledere, beslutningstakere og ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som har ansvar for eller oppgaver knyttet til bruk av digitalt tilsyn. Det er særlig relevant for kommuner som ikke har tatt i bruk digitalt tilsyn, eller som er i en oppstarts- eller innføringsfase.
Omfang og avgrensning
Digitalt tilsyn i spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen, omfattes ikke, da formål, regelverk, organisering og målgruppe vil kunne være annerledes. Omfanget er begrenset til hjemmeboende og personer i sykehjem med behov for tilsyn.
Grad av normering
Slik brukes begrepene "skal", "bør" og "kan" til å angi grad av normering i teksten:
- "skal" brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
- "bør" eller "anbefaler" er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
- "kan" eller "foreslår" er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24. Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn mim
Tilstøtende normerende publikasjoner
- Nasjonale faglige råd om fallforebygging hos eldre: under kapittel "5. Fallforebyggende tiltak – hjemmeboende eldre" og kapittel "6. Fallforebygging – spesielt på sykehjem" ligger anbefalinger for individuelt tilpasset tiltak hvor digitalt tilsyn er foreslått tiltak under velferdsteknologiske løsninger
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i de nasjonale faglige rådene.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Det er identifisert lite systematisk oppsummert forskning/forskning til dette arbeidet. Anbefalingene/rådene bygger derfor på det vi har funnet av forskning, klinisk erfaring og brukererfaring.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratets prosjektgruppe for dette arbeidet har bestått av Øygunn Sunde (prosjektleder), Bjørnar A. Andreassen (faglig leder), Anne Gunnvor Nystrøm, Siw H. Myhrer fra avdeling for helseteknologi, Ann-Kristin Wassvik fra avdeling for helserett, Liv Tveito fra avdeling for helse- og omsorgstjenester og Elisabeth Djønne fra avdeling for kompetanse.
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe.
Arbeidet er ledet av Avdeling helseteknologi, som også vil være ansvarlig for eierskap og forvaltning av det faglige rådet. Under utviklingen av rådet har prosjektet samarbeidet med avdelingene Normering, Innovasjon, Sektorrettet digital sikkerhet, Kvalitet og pasientsikkerhet og Innholdsutvikling i Helsedirektoratet. Eksternt har KS og Folkehelseinstituttet (FHI) bidratt, blant annet gjennom litteratursøk.
Involvering av tjenestene, leverandører og bruker- og pårørenderepresentanter
Det er gjennomført workshops med tjenesten, leverandører og bruker- og pårørenderepresentanter. Det faglige rådet har i tillegg vært gjennom KS sin samstyringsstruktur sammen med kommunene, herunder Faggruppe for e-helse og Fag- og prioriteringsutvalg. Det er bred støtte for tiltaket om å utvikle faglige råd på området. Innspill til justeringer av utkast til faglige råd er tatt inn fortløpende i leveransen. Det har også blitt avholdt møter med Helsetilsynet. Folkehelseinstituttet har utført systematiske litteratursøk. Det har i tillegg vært utført studiebesøk både i tjenestene (på Langerudhjemmet i Oslo) og til leverandører (Sensio og Tellu) av løsninger for digitalt tilsyn.
Det har vært gjennomført tre digitale Workshops:
- Med kommuner:
Elverum kommune, Tønsberg kommune, Stad kommune, Oslo kommune, Kongsvinger kommune, Harstad kommune, Kåfjord kommune, Kvinnherad kommune, Trysil kommune, Gjøvik kommune, Farsund kommune - Med leverandører: Sensio og Tellu.
- Med bruker- og pårørenderepresentanter: Pensjonistforbundet, Pårørendealliansen, Nasjonalforeningen, representant fra Digi-nettverkene.