En tjeneste i utvikling:
Bakgrunnen for rådet er Primærhelsemeldingen (Meld.St.29 (2012-2013)) hvor ett av målene er å nå personer med behov som i liten grad etterspør tjenester, og rette ressursene mot dem med de største behovene, og mot grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelser kan forhindres gjennom forebygging, tettere strukturert oppfølging, opplæring og rehabilitering.
Erfaring fra nasjonal utprøving av digital hjemmeoppfølging viser en tjeneste i fortsatt utvikling, med et stort potensial i å imøtekomme flere av utfordringene helsetjenesten står overfor i årene som kommer. Digital hjemmeoppfølging kan tilpasses mange formål og brukergrupper, og gir brukerne nærhet til helsetjenesten. Samtidig viser den samfunnsøkonomiske analysen at digital hjemmeoppfølging kan bli en kostbar tjeneste hvis den ikke innrettes på en effektiv måte. Vurdering basert på den samfunnsøkonomiske analysen fra utprøvingen er at summen av den prissatte og ikke-prissatte nytten ved digital hjemmeoppfølging trolig vil overstige kostnadene ved å tilby tjenesten, så lenge kostnadene holdes nede og tjenesten tilbys de som har størst behov (Abelsen et al., 2022).
For kommuner som vurderer å tilby digital hjemmeoppfølging, viser erfaringene (Helsedirektoratet, 2022) at det har vært fornuftig å komme i gang med å prøve ut tjenesten, men at man kan begynne nøkternt og med å teste tjenesten i liten skala. Det er vanskelig å på forhånd si hvilken organisering som vil passe i hver kommune, og det er derfor viktig å være forberedt på at ting vil ta tid og at man vil måtte prøve seg fram før man finner tjenestens form (Digital hjemmeoppfølging – erfaringer med samhandling og informasjonsdeling. Evalueringsrapport utarbeidet for Helsedirektoratet, 2022).
Den stegvise tjenesteinnovasjonsprosessen vist til under anbefaling er derfor viktig for å designe en bærekraftig tjeneste.
Kunnskap om effekt:
Digital hjemmeoppfølging bidrar til (Abelsen et al., 2022), (Telemedicine for Patients Suffering From COPD (Danish Telecare North Trial) (TCN), 2016):
- å bremse en forverring i helsetilstanden for personer med kronisk sykdom
- økt forståelse for og mestring av egen sykdom, og derigjennom til
- økt trygghet og helsemessig tilfredshet blant dem som mottar tjenesten.
Følgeforskningen av den nasjonale utprøvingen av digital hjemmeoppfølging indikerer at det er lavere dødelighet blant brukere av digital hjemmeoppfølging sammenlignet med kontrollgruppen 12 måneder etter inklusjon (Abelsen et al., 2022). Funnet er statistisk signifikant på 10 %-nivå som betyr at vi med 90 % sikkerhet kan si at forskjellen observert mellom de to gruppene ikke skyldes tilfeldig variasjon. Med andre ord er det en 10 % risiko for at effekten som ble identifisert kun skyldes tilfeldig variasjon i dataene. Vanligvis bruker man 5% signifikansnivå i forskning, så dette funnet er litt svakere enn man vanligvis ville ønske. Siden dette prosjektet hadde såpass lite pasientgrunnlag valgte forskerne også å rapportere på funn som er signifikante på 10 %- nivå for å vise tendens.
Erfaringer med digital hjemmeoppfølging under pandemien (Helsedirektoratet, 2021): viser at innbyggere smittet med covid-19 eller som er i karantene, rapporterer at de opplever at digital hjemmeoppfølging har gitt økt trygghet i en vanskelig situasjon og sikret god oppfølging fra helsetjenesten. Helsepersonell opplever at digital hjemmeoppfølging har gitt dem god oversikt over brukerne, og gitt god beslutningsstøtte ved oppfølging, samtidig som det reduserer smittefare. Kommunene har opplevd at bruk av digital hjemmeoppfølging har bidratt til en mer bærekraftig helsetjeneste, der helsepersonellressurser benyttes mer effektivt. Digital hjemmeoppfølging har både bidratt til bedre kontinuitet og rask oversikt over situasjon for smittede og nærkontakter, og medisinsk oppfølging ved forverring for de som har hatt behov for det.
En kunnskapsoppsummering (Meneses-Echavez et al., 2021) viser sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging trolig reduserer innleggelser hos personer med astma og muligens har liten eller ingen effekt på antall liggedøgn hos personer med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).
Danske erfaringer (Vestergaard et al., 2020) viser positive samfunnsøkonomiske effekter ved bruk av digital hjemmeoppfølging til personer med hjertesvikt.