Dette rådet har sin bakgrunn i fag- og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk, og i forskning.
Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 første ledd (lovdata.no). Bestemmelsen skal sikre pasient- og brukerinnflytelse på systemnivå innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er opp til den enkelte kommune, i dialog med brukergruppenes organisasjoner, å avgjøre hvordan samarbeid og dialog bør organiseres for å sikre brukerrepresentantene innflytelse på kommunens samlede helse- og omsorgstjenestetilbud.
Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan for virksomheten, jf. helseforetaksloven § 35 første ledd (lovdata.no) og helseforetaksloven § 34 andre ledd andre punktum (lovdata.no). Bestemmelsen skal sikre pasient- og brukerinnflytelse på systemnivå innenfor spesialisthelsetjenesten. Plikten påhviler styret, som i dialog med brukergruppenes organisasjoner, avgjør hvordan pasienter og andre brukere kan utøve innflytelse på planarbeidet.
Gjennom arbeidet med utviklingen av faglige råd, var tilbakemeldinger fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, ansatte i tjenestene og andre kompetansemiljøer, at for å lykkes med økt bruker- og pårørendemedvirkning på systemnivå må ledere og ansatte i tjenestene ha kunnskap om medvirkning og ulike perspektiver, funksjoner og roller i bruker- og pårørendefeltet. Deltagere i interessentmøtene beskrev manglende oppmerksomhet og manglende kunnskap fra tjenestene knyttet til ulikheter i roller og funksjon mellom erfaringskonsulenter, representanter fra organisasjoner, eller brukerstyrte senter og tiltak.
Den som har det overordnede ansvaret for en virksomhet skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no). Det følger av forskriftens § 7 første ledd bokstav b at den som har det overordnede ansvaret for virksomheten har som oppgave å sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet.
Evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet gjennomført av FAFO (Skog Hansen, 2021) peker på at kun tre av ti kommuner svarer at de sikrer brukermedvirkning på systemnivå i tjenesteutvikling tilstrekkelig. Små kommuner har større utfordringer enn store. Når tilsyn og kartlegginger viser at det er stor variasjon i hvordan brukermedvirkning gjennomføres i praksis (Riksrevisjonen, 2021), er det grunn til å rette oppmerksomheten ytterligere til brukermedvirkning på systemnivå (Ose et al., 2021).
Kompetansesenter for rusfeltet Midt- Norge utarbeider årlige brukererfaringsundersøkelser, hvor personer med rusmiddelproblemer svarer på hvordan de opplever de kommunale tjenestene i landet. I Brukererfaringsundersøkelsen 2023 svarer 47% av brukerne at de i stor grad opplever å ha hatt innflytelse på tjenestene de mottar i norske kommuner (Salthammer og Govasmark, 2024, s.45), 2023). Dette er under halvparten av de som har svart på undersøkelsen. Innenfor samme brukergruppe, melder 62 % at de ikke har individuell plan (Salthammer og Govasmark, 2024, s.46). Dette tyder på en svikt innenfor brukermedvirkning på systemnivå.
Den identifiserte forskningen i arbeidet med de faglige rådene viser at brukermedvirkning øker brukernes tilfredshet og forbedrer helsetjenestetilbudet (Goodhew et al., 2018). En internasjonal, kvantitativ studie av Semrau et al. (2016) påpeker mangelen på forskning av høy kvalitet og et svakt bevisgrunnlag for involvering av brukere av psykisk helsetjeneste og deres omsorgspersoner i helsesystempolitikk, planlegging og tjenesteovervåking. Vi trenger mer forskning på erfaringer med bruker- og pårørendemedvirkning på systemnivå (Helsedirektoratet, 2023). Tilbakemeldinger fra forskere, klinikere, kompetansesenter og personer med bruker- eller pårørendeerfaring i innsiktsarbeidet med disse faglige rådene, var at både ledelse og ansatte i tjenestene har behov for mer kunnskap om medvirkning, også på systemnivå.
Kunnskap om medvirkning krever blant annet en innsikt i erfaringskompetansen på feltet. Innenfor psykisk helse har klinikere og pasienters erfaringsbaserte kompetanse har vært tillagt mindre betydning (Ørstavik, 2008). Dette er i endring. I Norge er det økt oppmerksomhet når det gjelder ansettelse av erfaringsmedarbeidere, deres roller, funksjoner og bidrag i tjenestene (Borg, 2013; Karlsson et al., 2017). De senere år har inkludering av erfaringskompetanse i norske kommuner brakt muligheter til organisasjoner og institusjoner innenfor psykisk helse- og rusfeltet (Sørly et al., 2022). Denne muligheten til kompetanseøkning finnes også på systemnivå.