Dette rådet har sin bakgrunn i fag- og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk og i forskning.
Informasjon er en nødvendig forutsetning for både å kunne utøve medvirkningsretten og for å kunne gi gyldig samtykke til helsehjelp. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og § 3-2 første ledd (lovdata.no) angir hovedregelen om pasienters og brukeres rett til medvirkning og rett til informasjon. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no). Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen.
Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.
Det helsepersonell som yter helsehjelpen har plikt til å gi informasjon, jf. helsepersonelloven § 10 første ledd (lovdata.no).
Det helsepersonell som er i kontakt med pasienten, vil alltid ha en alminnelig plikt til å gi informasjon og besvare spørsmål. Dette vil blant annet si å besvare spørsmål innenfor sitt kompetanseområde og henvise videre til kompetent helsepersonell ved behov, se rundskrivet til helsepersonelloven.
I helseinstitusjon skal det utpekes en person som skal gi informasjon, se helsepersonelloven § 10 første ledd (lovdata.no).
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, jf. helsepersonelloven § 10 a (lovdata.no).
Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det, eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes, se pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 første ledd (lovdata.no). Er pasienten eller brukeren over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd (lovdata.no).
Som påpekt i innspillsmøtene, får brukere av tjenestene ikke tilstrekkelig informasjon om rettigheter, og har for liten kunnskap om egen behandling. Feedback verktøy og individuell plan brukes i for liten grad og mange kjenner ikke til innholdet i egen behandlingsplan. Dette er dokumentert gjennom kartlegginger i brukerplan (Hustvedt et al., 2020; Riksrevisjonen, 2021) og i Sintefs rapport om brukere, pårørende og fagfolks erfaringer med pakkeforløp for psykisk helse og rus (Ådnanes et al., 2021).
Forskning viser at informasjon og veiledning fra personer med egenerfaring er viktig for utøvelse av brukermedvirkning i psykisk helse- og rusfeltet. Dette innebærer en forståelse av at informasjon og veiledning ikke bare gis av fagpersoner innen rus- og psykisk helsearbeid, men også av personer med egenerfaring. Myndiggjøring og brukermedvirkning forbindes med likepersonarbeid, likepersontjenester, erfaringskonsulenter eller medarbeidere med egenerfaring som en sentral del av tjenestetilbudet (Fortuna et al., 2018; Heitmann et al., 2022; Karlsson et al., 2017; Korsbek et al., 2021; Rosenberg et al., 2018; Rossen et al., 2021; Sivertsen et al., 2021; Sørly et al., 2022; Wall et al., 2022).
I arbeidet med begrunnelsene til dette rådet om behovet for tilstrekkelig informasjon blant brukere, tydeliggjøres behovet for mer erfaringskompetanse inn i feltet både fra fag- og erfaringskunnskap, og i forskning.