Forberedelser til pasientens legemiddelliste (PLL)

Kommuner og sykehus i et helsefellesskapsområde har ansvar for å samarbeide om utprøving og innføring av PLL, for å legge til rette for en mest mulig koordinert oppstart. Dette omfatter også oppstart for fastleger og avtalespesialister.

Alle leger kan starte med å rydde legemiddellistene sine og bruke e-resept riktig. Alle helsevirksomheter må legge til rette for pasientens legemiddelliste (PLL) og HelseID i sine journalløsninger, ta i bruk kjernejournal og planlegge tilpasning av arbeidsprosesser og opplæring.

Som fastlege bør du kontakte prosjektet som har ansvar for innføring i ditt helsefellesskap og få nærmere informasjon om hva de kan støtte deg med. I tillegg kan du inngå avtale med Helsedirektoratet om kompensasjon, se økonomiske støtteordninger.

Fastleger og apotek må gå over fra papir til elektronisk rekvirering av multidose.

1. Kvalitet på legemiddellisten (alle leger)

Riktig bruk av e-resept gir kvalitet i pasientens legemiddelliste, reduserer risiko for feil og bidrar til økt pasientsikkerhet. Dette kan du gjøre for å sikre god kvalitet i legemiddelbehandlingen:

1. Hent oppdaterte legemiddelopplysninger fra reseptformidleren/kjernejournal (noen journalløsninger gjør dette automatisk)
2. Sikre korrekt utfylling av ordinasjoner og resepter. Husk å oppdatere dosering ved endring
3. Sjekk at legemiddellisten stemmer overens med det pasienten faktisk bruker
4. Seponer oppføringer på legemidler pasienten ikke skal bruke. Med PLL-funksjonalitet vil resepter automatisk tilbakekalles når du seponerer en behandling
5. Vurder interaksjoner med andre legemidler og ved bruk av andre type naturpreparater
6. Fjern doble oppføringer som ikke har medisinsk indikasjon
7. Signer og send oppdateringene til reseptformidleren

For mer informasjon, se riktig bruk av e-resept (nhn.no).

2. Få tilgang til PLL fra journalleverandør

Fastleger, legevakt, avtalespesialister, kommuner og sykehus får tilgang til PLL-funksjonalitet gjennom å benytte en journalløsning som har støtte for PLL. Journalleverandør kan enten integrere sin løsning med sentral forskrivningsmodul (SFM) eller utvikle PLL-funksjonaliteten selv. SFM inneholder funksjonalitet for e-resept, elektronisk multidose og PLL.

Se hvilke journalløsninger som er integrert med SFM fullversjon (nhn.no)

Les mer om om sammenhengen mellom PLL og de nasjonale e-helseløsningene

3. Overgang til multidose i e-resept (elektronisk multidose)

Så snart multidoseansvarlig apotek og egen journalleverandør har lagt til rette for det, tar lege i bruk  multidose i e-resept (elektronisk multidose). Overgangen fra papir til elektronisk multidose reduserer risiko for uoverensstemmelser i legemiddellistene mellom fastlege, apotek og hjemmetjenesten. Med elektronisk multidose jobber fastlegene og apotekene i felles legemiddelliste.

Se: Norsk helsenett koordinerer overgang fra papir til elektronisk rekvirering av multidose (nhn.no)

I stedet for å sende et ordinasjonskort til multidoseansvarlig apotek og hjemmetjeneste via f.eks. e- eller PLO-melding, sender multidoselege en elektronisk legemiddelliste (PLL) og aktuelle e-resepter til reseptformidleren. Multidoseansvarlig apotek får beskjed når det skjer endringer for pasienter de er multidoseansvarlig apotek for. Dersom multidoseansvarlig apotek eller multidoselege har behov for avklaringer, løses dette gjennom elektronisk dialog via reseptformidleren. Lege må fortsatt gi beskjed til hjemmetjenesten om endringer, helt til også hjemmetjenesten også har PLL-funksjonalitet i sine journalløsninger.

Lege starter med elektronisk multidose i forkant av oppstart PLL.

Det er krav til å sende rekvirering elektronisk når journalløsninger er lagt til rette for dette. Multidoseapoteket må være klart når fastlegen går i gang. NHN koordinerer oppstart i samarbeid med apotek og leverandør. Fastlege, multidoseansvarlig apotek og hjemmetjenesten i kommunen må alle tilpasse arbeidsprosessene til elektronisk multidose.

Les mer om PLL og multidose

4. Pålogging med HelseID

HelseID er en felles påloggingsløsning for helse- og omsorgstjenesten som gir helsepersonell tilgang til nasjonale e-helseløsninger, som kjernejournal, e-resept og PLL, i sin journalløsning. HelseID (med sikkerhetsnivå høyt) lar helsepersonell autentisere og identifisere seg på en sikker måte.

Virksomheten har ansvar for å legge til rette for HelseID i forkant av utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste. Dette omfatter også at helsepersonell kan benytte en elektronisk identifikasjonsløsning for pålogging, som BankID, eller smartkort fra Buypass eller Commfides. HelseID åpner mange nye samhandlingsmuligheter og sømløs integrasjon med engangspålogging (single sign-on).

Les mer om hvordan virksomheten kan ta i bruk HelseID (nhn.no)

5. Ta kjernejournal i bruk

Kjernejournal sikrer helsepersonell rask tilgang til kritiske helseopplysninger om pasienten. Fra 1. januar 2026 er kjernejournal obligatorisk for kommuner, inkludert sykehjem og hjemmetjenester.

Gjennom kjernejournal får helsepersonell lesetilgang til pasientens legemiddelinformasjon også før virksomheten er tilrettelagt for pasientens legemiddelliste. I tillegg til legemiddelopplysninger, har kjernejournal en rekke andre sentrale pasientopplysninger som kan være av nytte for helsepersonell, også etter at pasientens legemiddelliste er tatt i bruk

Opplysningene i Kjernejournal hentes fra ulike kilder. Lege og sykepleier kan legge inn informasjon om sykdom/lidelse som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, for eksempel legemiddelreaksjoner. Pasienten kan også legge inn informasjon.

Virksomheten må tilrettelegge for at helsepersonell har tilgang og får opplæring.  

Les mer om kjernejournal (ks.no), slik tar kommunene løsningen for kjernejournal i bruk (ks.no) og kjernejournal for kommuner (nhn.no).

6. Tilpasse arbeidsprosesser og opplæring

Innføring av PLL og elektronisk multidose krever en god forståelse av hvordan samhandling og PLL påvirker arbeidsflyten for helsepersonell og virksomheter.

Innføring av PLL krever at helse- og omsorgstjenester i kommunen kobles til e-reseptkjeden. Oppgaver som tidligere har vært delvis manuelle, blir erstattet av elektronisk samhandling mellom virksomheter. I stedet for å sende legemiddellisten via e-/ PLO-melding, utveksles oppdatert legemiddelinformasjon mellom legemiddelmodulen i journalløsningen og reseptformidleren og/eller kjernejournal. Dette kan spare tid og gi bedre kvalitet på legemiddellisten, forutsatt at alle tar ansvar for å oppdatere og vedlikeholde innholdet i listen. Fortsatt er det viktig å bruke andre kilder til legemiddelinformasjon, ikke minst å samstemme bruk av legemidlene med pasienten.

Virksomheter som yter helsetjenester, har ansvar for å kartlegge og tilpasse arbeidsprosesser knyttet til legemiddelhåndtering. I tillegg har de ansvar for å gi tilstrekkelig opplæring og tilrettelegge for at helsepersonell tilpasser seg endringene som innføring av PLL fører med seg.

Det er et lederansvar å sette av tilstrekkelig tid i den enkelte virksomhet til opplæring. Basert på erfaringer fra utprøving av PLL, anbefales det å utnevne en eller flere superbrukere som kan gjennomføre opplæringen.