Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Bli klar for pasientens legemiddelliste

Å starte samhandling om pasientens legemiddelliste forutsetter forberedelser som teknisk tilrettelegging, tilpassing av arbeidsprosesser og opplæring. Ledelsen i virksomheten har ansvar for å sette av tid og dedikerte ressurser for nødvendige forberedelser, gjennomføring og oppfølging.

Kommuner og sykehus i et helsefellesskapsområde har ansvar for å samarbeide om utprøving og innføring av PLL, for å legge til rette for en mest mulig samtidig koordinert oppstart. Dette omfatter også oppstart for fastleger og avtalespesialister.

Forberedelser til pasientens legemiddelliste

Alle leger kan starte med å rydde legemiddellistene sine og bruke e-resept riktig. Fastleger og apotek kan gå over fra papir til elektronisk rekvirering av multidose. Helsevirksomheter kan legge til rette for pasientens legemiddelliste (PLL) og HelseID i sine journalløsninger, ta i bruk kjernejournal og planlegge tilpasning av arbeidsprosesser og opplæring.

1. Kvalitet på legemiddellisten (leger)

Riktig bruk av e-resept gir kvalitet i pasientens legemiddelliste, reduserer risiko for feil og bidrar til økt pasientsikkerhet. Dette kan du gjøre for å sikre god kvalitet i legemiddelbehandlingen:

  1. Hent oppdaterte legemiddelopplysninger fra reseptformidleren/kjernejournal (noen journalløsninger gjør dette automatisk)
  2. Sikre korrekt utfylling av ordinasjoner og resepter
    • Husk å oppdatere dosering ved endring
  3. Sjekk at legemiddellisten stemmer overens med det pasienten faktisk bruker
  4. Tilbakekall legemidler som pasienten ikke skal bruke
    • Med PLL-funksjonalitet vil journalløsningen tilbakekalle resepter når du seponerer en behandling
  5. Vurder interaksjoner med andre legemidler og ved bruk av andre type naturpreparater
  6. Fjern doble oppføringer som ikke har medisinsk indikasjon
  7. Signer og send oppdateringene til reseptformidleren

Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) har relevante kurs på legemiddelområdet, herunder kursene Kvalitet i e-resept (skilnet.no) og Bedre legemiddelbruk i allmennpraksis (skilnet.no).

For mer informasjon, se riktig bruk av e-resept (nhn.no).

2. Overgang fra papir til elektronisk multidose

Så snart multidoseansvarlig apotek og egen journalleverandør har lagt til rette for det, tar lege i bruk elektronisk rekvirering av multidose (elektronisk multidose). Overgangen fra papir til elektronisk multidose reduserer risiko for uoverensstemmelser i legemiddellistene mellom fastlege, apotek og hjemmetjenesten.

Se også: Norsk helsenett koordinerer overgang fra papir til elektronisk rekvirering av multidose (nhn.no)

I stedet for å sende et ordinasjonskort til multidoseansvarlig apotek, sender multidoselege en elektronisk legemiddelliste (PLL) og aktuelle e-resepter til reseptformidleren. Multidoseansvarlig apotek får beskjed når det skjer endringer for pasienter de er multidoseansvarlig apotek for. Dersom multidoseansvarlig apotek eller multidoselege har behov for avklaringer, løses dette gjennom elektronisk dialog via reseptformidleren.

Lege starter som regel med elektronisk multidose i forkant av oppstart PLL.

Det er krav til å sende rekvirering elektronisk når journalløsninger er lagt til rette for dette. Oppstart må være koordinert med apotek via Norsk helsenett. 

Fastlege, multidoseansvarlig apotek og hjemmetjenesten i kommunen må alle tilpasse arbeidsprosessene til elektronisk multidose.

Les mer om PLL og multidose

3. Få tilgang til PLL fra journalleverandør

Fastleger, legevakt, avtalespesialister, kommuner og sykehus får tilgang til PLL-funksjonalitet gjennom å benytte en journalløsning som har støtte for PLL.

Journalleverandør kan etablere støtte for PLL på tre måter:

  1. Integrere sin løsning med sentral forskrivningsmodul (SFM)
  2. Benytte seg av SFM API og utvikle brukergrensesnitt selv
  3. Utvikle PLL-funksjonaliteten selv

De fleste av leverandørene til fastleger, legevakt og kommuner benytter seg av alternativ 1 og flere er godt i gang med utviklingen.

Med en journalløsning som har SFM, får helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til oppdatert legemiddelliste. Denne hentes og sendes mellom journalløsningen og reseptformidleren og/eller kjernejournal.

Se hvilke journalløsninger som er integrert med SFM fullversjon (nhn.no)

Les mer om om sammenhengen mellom PLL og de nasjonale e-helseløsningene

4. Pålogging med HelseID

HelseID er en felles påloggingsløsning for helse- og omsorgstjenesten. Dette gjør det mulig for helsepersonell å få tilgang til nasjonale e-helseløsninger, som kjernejournal, e-resept og PLL, ved engangspålogging i sin journalløsning. HelseID med sikkerhetsnivå høyt, gjør det mulig for helsepersonell å autentisere og identifisere seg på en sikker måte.

Virksomheten har ansvar for å legge til rette for HelseID i forkant av utprøving og innføring av pasientens legemiddelliste. Dette omfatter å legge til rette for at helsepersonell kan benytte en elektronisk identifikasjonsløsning for pålogging, som BankID eller smartkort fra Buypass eller Commfides. Det er fremdeles mulig benytte e-resept inklusive PLL med personlig smartkort, men HelseID åpner mange nye samhandlingsmuligheter og sømløs integrasjon med single sign-on.

Les mer om hvordan virksomheten kan ta i bruk HelseID (nhn.no)

5. Ta kjernejournal i bruk

De fleste virksomhetene i kommunal helse- og omsorgstjeneste har tilgang til kjernejournal. Virksomheten må også tilrettelegge for at helsepersonell har tilgang og får opplæring i bruk av kjernejournal.

Ved å ta kjernejournal aktivt i bruk får helsepersonell lesetilgang til pasientens legemiddelinformasjon også før virksomheten er tilrettelagt for pasientens legemiddelliste. I tillegg til legemiddelopplysninger, har kjernejournal en rekke andre sentrale pasientopplysninger som kan være av nytte for helsepersonell. Disse opplysningene vil også være nyttige etter at pasientens legemiddelliste er tatt i bruk.

Opplysningene hentes fra ulike kilder. Lege og sykepleier kan legge inn informasjon om sykdom/lidelse som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, for eksempel legemiddelreaksjoner. Pasienten kan også legge inn informasjon.

Det er særlig aktuelt for hjemmetjenesten og akutte døgnplasser som har høyt volum av pasienter: Kjernejournal i sykehjem, hjemmetjeneste og omsorgsinstitusjoner (PDF, ks.no)

For systemer som integreres med SFM fullversjon får helsepersonell tilgang til legemiddelinformasjon og legemiddelreaksjoner fra kjernejournal. Andre opplysninger må fortsatt hentes fra kjernejournal.

Les mer om kjernejournal (ks.no) og kjernejournal for kommuner (nhn.no).

6. Tilpasse arbeidsprosesser og opplæring

Innføring av PLL og elektronisk multidose krever en god forståelse av hvordan samhandling og PLL påvirker arbeidsflyten for helsepersonell og virksomheter.

Pasient og pårørende ser pasientens legemiddelliste på Helsenorge, helsepersonell oppdaterer eller endrer pasientens legemiddelliste i journalen. Illustrasjon.
Informasjonsflyt i pasientens legemiddelliste (PLL). Illustrasjon: Dragana Njegic, Helsedirektoratet

Innføring av PLL fører til at helse- og omsorgstjenester i kommunen kobles til e-reseptkjeden. Oppgaver som tidligere har vært delvis manuelle, blir erstattet av elektronisk samhandling mellom virksomheter. Oppdatert legemiddelinformasjon utveksles mellom legemiddelmodulen i journalen og reseptformidleren og/eller kjernejournal. Dette kan spare tid, forutsatt at alle tar ansvar for å bidra til god kvalitet i legemiddellisten. I utprøving må også andre kilder til legemiddelinformasjon benyttes.

Virksomheter som yter helsetjenester, har ansvar for å kartlegge og tilpasse arbeidsprosesser knyttet til legemiddelhåndtering. De ha også ansvar for å tilrettelegge for at helsepersonell tilpasser seg endringene som innføring av PLL fører med seg, tilpasse arbeidsprosessene sine og får tilstrekkelig opplæring.

Det må settes av tilstrekkelig tid i den enkelte virksomhet til opplæring. Dette er et lederansvar og må forankres på alle nivå. Basert på erfaringer fra utprøving av PLL, anbefales det å utnevne en eller flere superbrukere og fastlegeambassadører som kan gjennomføre opplæringen.

Utprøvingsprosjektene i nord og vest vil utarbeide opplæringsmateriell som kan benyttes som utgangspunkt for virksomhetenes opplæring.

Først publisert: 26.02.2025 Siste faglige endring: 26.02.2025 Se tidligere versjoner