3. Begrunnelse for å fatte vedtak om undersøkelse/behandling uten eget samtykke (bedring og/eller forverring)

Utgangspunkter

I EPJ-malen står det: Kryss av/bruk setningen(e) som gjelder

Standardtekst:

Behandlingen vil med stor sannsynlighet føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand.

Behandlingen vil med stor sannsynlighet føre til at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen.

• Dersom behandlingen både kan føre til vesentlig bedring og i tillegg er nødvendig for å unngå vesentlig forverring skal begge alternativer krysses av. Da må også begge alternativer begrunnes.
• Vurderingstemaet vil være hvordan pasientens psykiske lidelse vil utvikle seg med og uten behandling.

Begrunnelse for vesentlig bedring

• Beskriv nåværende tilstand.
• Beskriv bedringen, vis til konkrete erfaringer hos pasienten.
• Beskriv hvor lang tid det tar før vesentlig bedring kan forventes.

Det skal være en klar og merkbar forskjell ("vesentlig") i pasienten psykosesymptomer og funksjonsnivå hhv. med og uten legemidler. Beskriv derfor pasientens symptomer og funksjonsnivå uten legemidler og symptomer og funksjonsnivå med legemidler.

Bedring må, i de fleste tilfeller, oppstå i forholdsvis nær fremtid for at vilkåret skal være oppfylt, og henger oftest sammen med når legemiddelet kan forventes å virke.

Nærmere om pasienter uten tidligere erfaring med bruk av antipsykotika(førstegangspsykose)

• Begrunnelsen krever en individuell vurdering av hvordan psykosesymptomene påvirker funksjonsnivået på vedtakstidspunktet, og hvordan et forventet redusert symptomtrykk vil føre til vesentlig bedring av funksjonsnivået.
• Ved førstegangspsykose er det ikke tidligere konkrete erfaringer med hvilken nytte akkurat denne pasienten har av legemiddelbehandling. Da må faglig ansvarlig vurdere forventet effekt av antipsykotika ut fra generell kunnskap og forskning om legemidlets virkning, samt erfaring fra klinisk praksis.
• Vær spesielt oppmerksom på bivirkninger hos førstegangsbrukere. Klinisk erfaring er at førstegangsbrukere kan ha behandlingseffekt på lavere dose antipsykotika sammenlignet med pasienter som har brukt antipsykotika ved gjentatte psykoseepisoder.

For mer informasjon om pasienter uten tidligere erfaring med bruk av antipsykotika se  Nasjonal faglig retningslinje – legemiddelbehandling.

Begrunnelse for vesentlig forverring

• Beskriv nåværende tilstand.
• Beskriv forverringen, vis til konkrete erfaringer hos pasienten.
• Tidfest med måned og år, samt hvor lang tid det tar før vesentlig forverring inntreffer.
• Vis til historikk om at pasienten slutter med antipsykotika dersom tvungent vern opphører.
• Vesentlig forverring vil ofte inntreffe før re-innleggelse og det er da viktig at dette kan dokumenters f.eks. med komparentopplysninger.

Det skal være en klar og merkbar forskjell ("vesentlig") i pasienten psykosesymptomer og funksjonsnivå med medisiner, og symptomer og funksjonsnivå etter seponering/nedtrapping. Beskriv hvor lang tid det tok før forverring inntraff ved tidligere forverringsepisoder. Hvis situasjonen er annerledes nå, for eksempel når det gjelder rusmisbruk, steady state, stressorer i livet/stabilitet etc., bør det komme frem.

Historikk som er nyttig å ha med:

• Har utsatt behandling ført til begynnende forverring?
• Har forsøk på nedtrapping av dose ført til forverring?
• Er det tegn til forverring før neste injeksjon skal settes?

Tidskrav oppfylt dersom pasienten:

• Har hatt en vesentlig forverring innen 2-3 måneder etter avsluttet tablettbehandling.
• Har hatt en vesentlig forverring innen 3-4 måneder etter avsluttet depotinjeksjonsbehandling.

Særlig om tidskravet for vesentlig forverring og farevilkåret

Dersom pasienten oppfyller farevilkåret i § 3-3 nr. 3 eller er dømt til TPH og det i tillegg vurderes at legemiddelbehandling er nødvendig for å "unngå en vesentlig forverring av sykdommen", gjelder ikke tidskravet på 2-3 mnd. (tabletter) eller 3-4 mnd. (depotinjeksjon).

For ytterligere veiledning om tidskravet ved forverring se kommentarer til § 4-4 fjerde ledd og brev av 5. mars 2025.

Eksempler på begrunnelser (både tilstrekkelige og utilstrekkelige begrunnelser):

Eks. 1 "Vesentlig forverring" – tilstrekkelig begrunnet:

"Pasienten har en lang sykehistorie, gradvis fallende funksjon. Kronifisert paranoid schizofreni.

Hen behandles med Trilafon dekanoat, som demper hørselshallusinasjoner, tankeforstyrrelser og paranoide vrangforestillinger. Fremstår nå mye mindre plaget av symptomer. I dårlige faser får hen lav fungering, slutter å stelle seg, spiser dårlig, klarer ikke å ivareta økonomien og utvikler paranoide ideer rettet mot spesifikke personer som hen tar kontakt med.

Gjentatte ganger forverret grunnlidelse, sist opphør av TPH juli 2022, all oppfølging ble avsluttet i august samme år. Betydelig forverret innen to måneder, ble hentet med politiet etter at hen hadde ringt på døren til naboen flere ganger i løpet av natten fordi naboen skal ha gasset hen gjennom ventilasjonsanlegget. Beskrevet at boligen var skitten og luktende. Innlagt ca. tre mnd., følges opp av FACT team nå."

Eks. 2 "Vesentlig forverring" – utilstrekkelig begrunnet:

"Pas har tidligere hatt flere forverringer ved autoseponering, sist i 2023. Hen ble da utskrevet fra døgnavdeling med Zyprexa tablettbehandling og autoseponerte denne etter en måned, før klar forverring av psykotiske symptomer med påfølgende innleggelse på døgnavdeling. Så forsøkt med Cisordinol, ikke tilstrekkelig symptomkontroll. Hen har hatt flere tidligere forverringer ved autoseponering, så erfaringen er at pas er i behov av stabil behandling over lenger tid. Pas. har nå hatt en lang periode med stabilitet siden forrige innleggelse 2023."

Kommentar til eks. 2: Her mangler opplysninger om nåværende tilstand, hvor raskt forverringen har inntrådt tidligere og hvilken utvikling i tilstand som forventes uten medisiner.

Eks. 3 "Vesentlig forverring og forbedring – utilstrekkelig begrunnet:

"Medikasjon med Abilify har vist seg å ha god effekt på denne pasienten. Erfaring fra siste år med frivillighet er at hen kan ta medisiner sporadisk med omfattende oppfølging og motivasjon fra hjemmesykepleien. Etter hvert ville hen ikke samarbeide, og etter noen uker ble hen innleggelsestrengende på nytt. De siste årene har hen hatt gjentatte tilbakefall av psykose med et stort funksjonstap der hen ikke kan ivareta seg selv. Hen har ikke klart å ta til seg mat og blitt forkommen. Medisiner vil fortsatt kunne bedre pasientens funksjon og forebygge tilbakefall av psykose."

Kommentar til eks. 3: Her mangler beskrivelse av dagens situasjon/pasientens nåværende tilstand. Det er heller ingen beskrivelse av hva en vesentlig forverring for pasienten vil innebære, når den inntrer, eller hva en vesentlig bedring vil innebære.