Lege bør ikke ordinere vanedannende legemidler til eget bruk, egen familie eller andre i nær relasjon til en selv
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Helsepersonell bør søke helsehjelp hos andre når helsepersonellet opplever egen helsesvikt eller behandlingsbehov.
Unntak
Hvis lege vurderer at ordinering av vanedannende legemidler til eget bruk, egen familie eller andre i nær relasjon til en selv unntaksvis er nødvendig, bør minste nødvendige antall tabletter ordineres og rekvireres, frem til at annen lege kan overta ansvaret. Ordinering av legemidler omfattes av dokumentasjonsplikten. Det er viktig at helsepersonell etablerer nødvendig kontakt med sin fastlege.
Private relasjoner til en pasient kan innebære fare for at lege ikke har den nødvendige objektiviteten til å foreta en forsvarlig behandling, jf. lov om helsepersonell § 4 (lovdata.no) Dette gjelder også ordinering av vanedannende legemidler til seg selv. Helsepersonell har plikt til avholdenhet, og plikt til å melde fra til arbeidsgiver dersom slike legemidler inntas, jf. lov om helsepersonell § 8 (lovdata.no).
Sist faglig oppdatert: 19. oktober 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Lege bør ikke ordinere vanedannende legemidler til eget bruk, egen familie eller andre i nær relasjon til en selv [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 19. oktober 2021, lest 28. november 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/vanedannende-legemidler/generelle-anbefalinger-om-ordinering-av-vanedannende-legemidler/lege-bor-ikke-ordinere-vanedannende-legemidler-til-eget-bruk-egen-familie-eller-andre-i-naer-relasjon-til-en-selv