At tolken som bestilles er kvalifisert innebærer at tolken oppfyller krav til å være registrert i Nasjonalt tolkeregister (IMDi).
Øvrige krav til tolken er regulert i tolkeloven - kapittel 3 Krav til tolken:
- God tolkeskikk - som blant annet innebærer at tolken
- har tilstrekkelig tolkefaglig kompetanse for tolkeoppdraget
- opptrer upartisk
- ikke misbruker informasjon tolken har fått kjennskap til gjennom tolking
- forsikrer seg om at forholdene ligger til rette for forsvarlig utførelse av tolkeoppdraget
- Taushetsplikt - som betyr at tolken er underlagt samme taushetsplikt som helsepersonellet jf. tolkeloven § 15 annet ledd (lovdata.no) og jf. helsepersonelloven § 21 flg (lovdata.no).
- helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at tolken gjøres kjent med sin taushetsplikt, og kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent
- Habilitet - som betyr at tolken
- ikke kan påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil.
- er inhabil når det foreligger forhold som nevnt i forvaltningsloven § 6 første eller andre ledd (lovdata.no).
- tar stilling til sin egen habilitet og informerer oppdragsgiver om forhold som kan medfører inhabilitet
- likevel kan ta oppdrag når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller at det ut fra omstendighetene må anses forsvarlig
Alle kan varsle IMDi om tolker som ikke overholder kravene til god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet jf. tolkeloven § 19 jf. §§ 14 til 16. For mer informasjon se krav til tolker i lov og forskrift (imdi.no).
Unntak fra kravet om å bestille kvalifisert tolk
Etter tolkeloven § 7 annet ledd kan kravet om å bruke kvalifisert tolk fravikes når:
- det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig
- det er nødvendig i nødssituasjoner
- andre sterke grunner
I forarbeidene (Prop. 156 L (2020-2021)), påpekes det at formuleringen «andre sterke grunner» medfører at det skal mye til før kravet om kvalifisert tolk kan fravikes. Som eksempel på "andre sterke grunner", vises det i forarbeidene til situasjoner hvor det er svært høye ankomster av flyktninger fra en språkgruppe, som skaper høyt press på de kvalifiserte tolkene.
Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk, jf. tolkeloven § 7 femte ledd. Det vil si at offentlige organer ikke er pliktige til å bruke kvalifisert tolk før etter denne datoen. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefaler at offentlige organer bidrar til å etterleve lovens intensjon ved å tilstrebe å benytte seg av kvalifisert tolk også i løpet av overgangsperioden. Mer informasjon om det her: Hva sier tolkeloven? | IMDi
Helse- og omsorgspersonellet har samme språkbakgrunn som pasienten/brukeren
Når pasienten/brukeren og helse- og omsorgspersonellet har samme språkbakgrunn, er det vanligvis ikke behov for kvalifisert tolk. Det forutsetter imidlertid at helse- og omsorgspersonellet har tilstrekkelig språkkunnskap til å kunne gi pasienten/brukeren nødvendig informasjon og yte forsvarlig helsehjelp.
Dersom både pasienten/brukeren og helse- og omsorgspersonellet har tilstrekkelige språkkunnskaper i engelsk til å gjøre seg godt forstått, vil det vanligvis ikke være nødvendig med tolk.
Ansatte med relevant språkkompetanse kan i enkelte situasjoner være en ressurs for å sikre grunnleggende kommunikasjon, for eksempel ved å formidle enkle beskjeder eller støtte pasienten i å orientere seg. Dette kan bidra til å avlaste behovet for tolketjenester i situasjoner som ikke krever fullverdig tolking. Det er likevel viktig at ansattes rolle avklares tydelig. Ansatte kan ikke erstatte kvalifisert tolk i situasjoner som krever nøyaktig og upartisk oversettelse eller der samtalen inneholder sensitive opplysninger. Bruk av ansatte i slike roller bør bygge på pasientens samtykke, kompetanse og en vurdering av habilitet.
Det vises i denne sammenhengen til tolkelovens krav om at offentlige organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter §§ 6 til 8. Retningslinjene skal tilpasses organets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Vurdering og avklaring av helse- og omsorgspersonellets språkkunnskaper bør inngå i disse.