Det blir forbudt å innføre til Norge, selge eller flytte fra produksjonsanlegg enkeltpakninger eller større enheter av tobakksvarer som ikke er påført en unik identifikator, omtalt som identifikasjonsmerke i tobakksskadeloven § 16 d og sporings- og sikkerhetsmerkeforskriften § 2-2. Endringen er en del av Norges gjennomføring av EUs tobakksdirektiv (2014/40/EU), som krever et felles europeisk sporingssystem. Systemet ble innført i EU i 2019 for sigaretter og rulletobakk, og ble utvidet til alle tobakksvarer i 2024.
Formålet med å spore tobakksvarer er å redusere ulovlig handel og sikre bedre kontroll i hele forsyningskjeden ved å kunne følge reisen til hver enkelt tobakkspakning – fra produksjon til utsalgssted. Sporingssystemet vil også bidra til å beskytte forbrukerne og sikre at omsetningen følger norsk regelverk. Bestemmelsene som innfører systemet er fastsatt i tobakksskadeloven kapittel 3A, med krav til en unik identifikator, datalagring og registrering av alle pakningsbevegelser.
Unntatt fra kravene til identifikasjon og sporing er tobakkssurrogater (for eksempel e‑sigaretter).
Krav som stilles til alle deltakere i sporingssystemet
Disse omfattes av sporingssystemet
Kravene til sporing omfatter
- produsenter og importører
- grossister og mellommenn i distribusjonskjeden
- transport- og lageraktører
- det første utsalgsstedet som selger til forbruker
Aktørene i forsyningskjeden må ha en unik aktør-ID og registreres i systemet. Dette følger av tobakksskadeloven §§ 16d–16h og EUs krav til «økonomiske operatører» i forsyningskjeden.
Unik identifikasjon av tobakksvarer og emballasje
For å gjøre det mulig å fastslå dato, produksjonssted og hvor varen har vært i forsyningskjeden, skal alle tobakksvarer være merket med
- unik identifikator på hver pakning
- koder på samleemballasjenivå (for eksempel kartonger, kartongesker eller paller) slik at varene kan følges i et hierarkisk system
Rapportering av bevegelser
Alle relevante bevegelser, som mottak, lagring, videresending, pakking og destruksjon av tobakksvarer, skal skannes og rapporteres innen korte tidsfrister til et godkjent datalager. Informasjonen gjøres tilgjengelig for myndighetene.
Overgangsordning
- Reglene om sporingssystemet gjelder fra 11. juli 2027 for sigaretter og rulletobakk. Er varene produsert eller innført før denne datoen, kan de omsettes frem til 11. juli 2028 uten påført identifikator.
- For andre tobakksvarer (for eksempel snus) gjelder reglene om sporingssystemet fra 11. mars 2031. Er varene produsert eller innført til Norge før denne datoen, kan de likevel selges til forbruker frem til 11. mars 2033 uten påført identifikator. Overgangsordningen følger av forskrift om overgangsregler til lov 22. juni 2018 nr. 77 om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader.
Godkjenning av primært datalager og uavhengig revisor
Produsenter og importører av tobakksvarer må gjøre seg klare til å spore sine produkter gjennom sporingssystemet for tobakksvarer. Som en del av dette skal produsenter og importører utpeke et primært datalager hos en uavhengig tredjepart. Virksomheten skal også benytte en uavhengig revisor som kontrollerer at datalageret oppfyller kravene i regelverket. Kravene følger av tobakksskadeloven § 16 e.
Før et primært datalager og en uavhengig revisor kan benyttes, skal de godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Produsenter og importører må derfor sende inn en søknad om godkjenning av både det primære datalageret og den uavhengige revisoren de ønsker å bruke. Søknaden sendes til registry@eftasurv.int.
Europakommisjonen publiserer en oversikt over datalagerleverandører som er godkjent i EU. Oversikten kan brukes som veiledning ved valg av leverandør, men også leverandører på denne listen må søkes godkjent for bruk i EØS/EFTA-statene. Se listen og informasjon om hvordan man søker, og hva søknaden skal inneholde (europa.eu).
Søke om unike identifikatorer til det norske markedet
Konkurranse om tildeling av konsesjonskontrakt til en ID-utsteder for det norske markedet
Helsedirektoratet gjennomfører en konkurranse for tildeling av konsesjonskontrakt til en utsteder av unike identifikatorer til det norske markedet. Konkurransen følger gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser.
Søknad om unike identifikatorer for enkeltpakninger skal sendes til den utpekte norske utstederen av slike merker. Det er også den norske utstederen som har ansvaret for å utstede identifikatorer til alle aktører og tilhørende fysiske lokasjoner som produksjonsanlegg og lager (økonomisk operatør-ID og fasilitets-ID). Virksomheter som produserer tobakksvarer i Norge og utfører disse til et land uten krav om slik identifikasjon, skal også søke om unike identifikatorer fra den norske utstederen.