Helsepersonells taushetsplikt
Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgtjenesten skal hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de har fått eller som er betrodd dem.
Taushetsplikten gjelder opplysninger helsepersonellet har fått i egenskap av å være helsepersonell. Taushetsplikten omfatter også opplysninger man får tilgang til utenfor tjenesteforholdet, så lenge helsepersonellet mottar disse i egenskap av å være helsepersonell.
Helsepersonell har et selvstendig og personlig ansvar for å overholde taushetsplikten.
Hensynene bak taushetsplikten er å verne om pasientens integritet, og gjennom det bidra til befolkingens tillitt til helsetjenesten og helsepersonell. Befolkningen skal fritt kunne oppsøke helsetjenesten ved behov og føle seg trygg på å gi den informasjonen som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne gi forsvarlig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende.
Taushetsbelagte opplysninger kan videreformidles når den opplysningene gjelder har samtykket. Hensynet til pasientens personvern og integritet kan komme i konflikt med andre hensyn, som blant annet hensynet til liv, helse og samfunnssikkerhet. For visse situasjoner finnes det derfor lovbestemte unntak fra taushetsplikten.
Alle pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har rett til vern mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Hvilke opplysninger som omfattes av taushetsplikten skal tolkes vidt.
Taushetsplikten innebærer både en plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Helsepersonell er bundet av taushetsplikten også etter at de har sluttet i jobben. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten.
Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har et ansvar for å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at helsepersonell reelt kan overholde taushetsplikten. Virksomhetens ansvar må ivaretas gjennom virkemidler som blant annet opplæring, prosedyrer, rutiner og ved fysisk tilrettelegging. Se Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Det er viktig at helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten er bevisst på situasjoner der det er en risiko for at taushetsplikten utfordres. Som et hjelpemiddel for å identifisere risikosituasjoner og reflektere over egen praksis, se dokumentet Når taushetsplikten utfordres.
Helsepersonell har som hovedregel taushetsplikt overfor politiet og skal ikke utlevere opplysninger til politiet til bruk i etterforskning uten pasientens samtykke.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 med kommentarer
Helsepersonelloven § 21 med kommentarer
Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
Sist faglig oppdatert: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Helsepersonells taushetsplikt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 02. mai 2019, lest 27. oktober 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/taushetsplikt-og-opplysningsplikt/taushetsplikt-og-samtykke/helsepersonells-taushetsplikt