Innsigelse kan brukes som virkemiddel når kommunen legger ut arealer til en bruk som er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for et innsigelsesorgans saksområde
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
En innsigelse skal være forankret i og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer, for eksempel i lover, stortingsmeldinger, statlige planbestemmelser, statlige planretningslinjer, regionale planer og rundskriv. Det er ikke tilstrekkelig å vise til generelle nasjonale eller regionale føringer. Det må det gjøres en konkret vurdering. Det vises til Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven - Rundskriv H-2/14 som gir overordnede føringer og rammer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.
I dette kapittelet Innsigelser i arealplanlegging ved interesser av nasjonal eller vesentlig regional betydning framgår spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på folkehelseområdet, som skal vurderes i arealplanleggingen. Kravet til kunnskapsgrunnlaget varierer med plantype og type utbygging, og øker i takt med planens detaljeringsgrad.
Generelt gjelder at manglende kartlegging eller synliggjøring av verdier og interesser vanligvis ikke vil gi grunnlag for innsigelser, dersom den ikke gir mangelfullt beslutningsgrunnlag for ny arealbruk.
For noen sektorer gjelder særlige krav til dokumentasjon i planene ut over dette, bl.a. knyttet til spørsmålet om avsetting av hensynssoner, sikringstiltak mv.
For planer med krav om konsekvensutredning framgår utredningskravene av KU-forskrift og egne veiledere, og skal fastsettes i planprogram. Dersom dette ikke er fulgt opp i plan, gir det grunnlag for å vurdere innsigelser.
For å bidra til en mer enhetlig forvaltningspraksis og gi økt forutsigbarhet for kommunal arealplanlegging, klargjøres her hva som er prinsipper, kriterier og viktige temaer knyttet til interesser av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning på folkehelseområdet. Dette skal legges til grunn for innsigelsespraksis på folkehelseområdet, og skal samtidig bidra til økt forutsigbarhet om hvilke folkehelsehensyn staten mener skal ivaretas i den kommunale arealplanleggingen.
- Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven - Rundskriv H-2/14 gir overordnede føringer og rammer for bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven.
- Se også generell veiledning til systematisk folkehelsearbeid, herunder om folkehelse i kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.