- Tilpasninger av arbeid, med økte muligheter for å ta hensyn til utmattelsen kan bedre muligheten for å stå i arbeid helt eller delvis. Eksempler kan være hjemmekontor, økt egenkontroll og pauser.
- Sykmelding er som regel nødvendig der det foreligger alvorlig fatigue som gir betydelig begrensning i funksjonsnivå, men alle tilstander må vurderes individuelt.
- Gradert sykmelding er førstevalg, og må vurderes ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
- I noen tilfeller må varige løsninger finnes.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Fatigue beskriver subjektiv opplevelse av utmattethet, kraftløshet og slitenhet som ikke går over med hvile eller søvn.
- Kan forekomme som følge av og som en del av sykdommer i sentralnervesystemet (bl.a. MS, Parkinson, skader, infeksjoner, vaskulære hendelser).
- Fatigue kan også følge etter generelle, alvorlige infeksjoner og etter cellegiftbehandling og/eller stråleterapi for kreftsykdom.
- Fatigue etter akutte hendelser vil som regel langsomt bedres, men fatigue som følge av kronisk sykdom kan være vedvarende og noen ganger føre til en invalidiserende tilstand.
Råd om belastning/avlastning
- Aktivitet avpasses etter dagsform.
- Tilpasset fysisk aktivitet er anbefalt, med eventuell langsom økning i treningsmengde.
- Unngå overtrening.
Arbeid/sykmelding
- Tilpasninger av arbeid, med økte muligheter for å ta hensyn til utmattelsen kan bedre muligheten for å stå i arbeid helt eller delvis. Eksempler kan være hjemmekontor, økt egenkontroll og pauser.
- Sykmelding er som regel nødvendig der det foreligger alvorlig fatigue som gir betydelig begrensning i funksjonsnivå
- Gradert sykmelding er førstevalg
- I noen tilfeller må varige løsninger finnes.
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0
Sykmelding kan være nødvendig i flere uker eller måneder ved:
- Feber og nedsatt allmenntilstand
- Smerter
- Smittefare, både avklart og uavklart
- Alle tilstander vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Teksten beskriver ikke følgetilstander etter tuberkulose.
- Teksten beskriver tuberkuloseinfeksjon uansett lokalisasjon.
- Primærinfeksjon kan være asymptomatisk eller gi få symptomer.
- Ved reaktivering er generelle symptomer og feber vanlig, samt symptomer fra affisert organsystem som ofte er lunger. Tiltak mot smitte av andre er viktig ved lungetuberkulose.
- Smittefare hos pasienter hvor tuberkelbasiller (syrefaste staver) påvises i direkte preparater fra sputum/ekspektorat.
- Ved multiresistent tuberkulose kreves negativ dyrkning i 3 prøver før pasienten anses smittefri og smitteverntiltak oppheves.
Råd om belastning/avlastning
- Avlastning og smitteforebyggende tiltak kan være nødvendig i flere uker til måneder på grunn av:
- Feber og nedsatt allmenntilstand
- Smerter
- Smittefare – uavklart smittefare
Arbeid/sykmelding
- Sykmelding kan være nødvendig i flere uker eller måneder ved
- Feber og nedsatt allmenntilstand
- Smerter
- Smittefare, både avklart og uavklart
- Alle tilstander må vurderes individuelt
Versjon
Dato 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Folkehelseinstituttet, «Smittevernboka». http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smit...
- Tuberkuloseveilederen. E-bok. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2015
Sykmelding eller egenmelding i 2–5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør tilstand og situasjon revurderes
- Alle tilstander vurderes individuelt
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke alvorlig eller komplisert malaria.
- Beskriver verifisert ukomplisert malaria som skyldes Plasmodium malariae, Plasmodium vivax, Plasmodium ovale eller Plasmodium falciparum.
- Med ukomplisert malaria menes symptomatisk malaria uten organdysfunksjon, parasittemi <5% og evne til å ta peroral behandling.
- Feber og parasittemi varer vanligvis i 2–4 dager etter oppstart av behandling. Vertsfaktorer, malariaart og behandlingsform vil være avgjørende. Tilbakefall (vivax/ovale) kan oppstå måneder eller år senere og krever ny utredning og behandling. Gjenoppbluss (alle typer) skyldes terapisvikt og oppstår som regel innen kort tid etter avsluttet behandling og krever også ny utredning og behandling.
- Diagnostisering og behandling skjer i regi av spesialisthelsetjenesten og bør iverksettes umiddelbart.
Råd om belastning/avlastning
- Ved falciparum malaria kan det være behov for hvile og minimal belastning opp til 2 uker etter behandlingsstart. Ved øvrige typer malaria vil det vanligvis være nødvendig med hvile og minimal belastning i en periode på 2–5 dager etter behandlingsstart.
Arbeid/sykmelding
- Sykmelding eller egenmelding i 2–5 dager vil ofte være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Ved fortsatt behov for sykmelding etter 5 dager bør tilstand og situasjon revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato 16.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- 1–2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Uttalt slapphet/tretthet
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver ikke kronisk sykdom antatt assosiert med Epstein-Barr virus.
- Beskriver akutt infeksjon antatt forårsaket av Epstein-Barr virus som hos eldre barn og voksne vanligvis gir feber, tonsillitt, lokal eller generell lymfeknutesvulst og leveraffeksjon og nedsatt allmenntilstand.
- I uttalte tilfeller kan man få ernæringsproblemer og respirasjonsbesvær.
- Cytomegalovirus kan gi et liknende sykdomsbilde..
- Vanlig sykdomsvarighet 1–2 uker med stor variasjon. Kan gi langvarig feber, lymfeknutesvulst, slapphet og tretthetsfølelse i flere måneder. I sjeldne tilfeller kan miltforstørrelse gi miltruptur.
Råd om belastning/avlastning
- Hvile og begrenset fysisk aktivitet så lenge feber og betydelig leveraffeksjon.
- Unngå kontaktidrett og fysisk aktivitet som kan gi traumer mot miltregionen (ved miltforstørrelse).
Arbeid/sykmelding
- 1–2 ukers sykmelding er ofte nødvendig ved
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Uttalt slapphet/tretthet
- Vurder gradert sykemelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 4 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner.
- Smittefare må vurderes (spesielle yrkesgrupper)
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato: 10.11.2015 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Folkehelseinstituttet, «Smittevernboka». http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka
- Norsk legemiddelhåndbok. http://legemiddelhandboka.no/
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Sykmelding inntil 1 uke kan være nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom med allmennsymptomer.
- Sykmelding ofte i 2 uker, men inntil 6 uker kan være nødvendig ved disseminert og sen infeksjon, eksempelvis ved feber, allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og/eller artritt symptomer.
- Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker revurder tilstand og situasjon
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver tidlig lokalisert infeksjon – erytema migrans.
- Beskriver separat meningitt, encefalomyelitt, radikulitt, nevropati, artritt, hjerterytmeforstyrrelse, myokarditt, perikarditt, acrodermatitt eller post-Lyme sykdomssyndrom.
- Stadium 1: Tidlig lokalisert infeksjon:
- Etter flåttbitt utvikles et sirkelformet utslett, av og til ledsaget av feber, allmennsymptomer og lymfeknutesvulst.
- Utslettet varer vanligvis 2–4 uker. Sykdommen behandles med antibiotika.
- Stadium 2: Generalisert infeksjon tidlig fase: meningitt/encefalitt, radikulitt/facialisparese, artritt, myo-pericarditt.
- Stadium3: kronisk infeksjon/sen fase. Acrodermatitt, kronisk artritt, kronisk/sekvele etter neuroborreliose
Råd om belastning/avlastning
- Ved tidlig lokalisert infeksjon og allmennsymptomer kan avlastning være nødvendig.
- Ved senere og generalisert infeksjon kan avlastning i 2-6 uker være nødvendig.
- Ved vedvarende symptomer etter 6 uker kan videre utredning og behandling være nødvendig.
Arbeid/sykmelding
- Sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom uten allmennsymptomer, men alle tilstander må vurderes individuelt
- Sykmelding inntil 1 uke kan være nødvendig ved tidlig lokalisert sykdom med allmennsymptomer.
- Sykmelding ofte i 2 uker, men inntil 6 uker kan være nødvendig ved disseminert og sen infeksjon, eksempelvis ved feber, allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og/eller artritt symptomer.
- Ved sykmeldingsbehov etter 6 uker revurder tilstand og situasjon (diagnose, komplikasjoner, behandling, komorbiditet og forhold i privatliv eller på arbeidsplass).
- Vurder gradert sykmelding ved fravær av feber og bedring av allmennsymptomer
- Vurder alle sykmeldinger individuelt. Smerter og funksjonstap kan være forskjellig ved samme diagnose. Arbeidskrav varierer. Sykmeldingsbehovet er et resultat av balansen mellom tilstand og arbeidskrav.
- Husk at arbeidstaker kan få endret arbeidsoppgaver i samråd med arbeidsgiver. Vurder sykmelding ut fra hva som er rimelig å forvente av tilpasninger i arbeidsoppgaver, ikke bare de ordinære oppgavene.
Versjon
Dato 23.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Hoste
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker bør diagnose og behandling revurderes.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Anbefalingen er basert på konsensus i arbeidsgruppen
Medisinske forhold
- Beskriver klamydia- og mycoplasmapneumoni.
- Forventet sykdomsvarighet 1–3 uker, avhengig av alder, allmenntilstand og eventuelle andre tilleggssykdommer. Feber og nedsatt allmenntilstand varer vanligvis i 3–7 dager, dyspnoe i 4–8 dager. Hoste og slapphet kan vedvare mer enn 2 uker. Ved klamydia- og mycoplasmapneumoni vil hosten vare lenger enn lungebetennelse av annen årsak, også ved behandling.
- Ved økende symptomer etter 2–3 dager eller uendret tilstand etter 4 dager til tross for adekvat behandling, bør tilstanden revurderes.
- Følgende komplikasjoner kan påvirke forløpet: lungesvikt, lungeabscess, empyem, sepsis.
Råd om belastning/avlastning
- Det vil ofte være nødvendig med hvile og avlastning i en periode på 1–2 uker.
- Smitterisikoen kan reduseres ved god hostehygiene og god håndhygiene. 2 døgn etter oppstart av adekvat antibiotika er det liten smitterisiko.
Arbeid/sykmelding
- Sykmelding kan være nødvendig ved:
- Feber
- Nedsatt allmenntilstand
- Hoste
- Smittefare (spesielle yrker)
- Ved fortsatt behov for sykemelding etter 3 uker revurder tilstand og situasjon.
- Alle tilstander må vurderes individuelt.
Versjon
Dato: 23.02.2016 Versjon 1.0
Referanser
- Helsedirektoratet, «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten»
- NELs redaksjon, «Norsk Elektronisk Legehåndbok». http://legehandboka.no/
- Folkehelseinstituttet, «Smittevernboka». http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smit...
- Helsedirektoratet (2014), «Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus».