5. Metode og prosess

Bakgrunn og mandat

Nasjonal veileder - sammen om barn og unges psykiske helse er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken, Landbruksdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Arbeidet er ledet av Helsedirektoratet. Det ble gitt et mandat med følgende føringer for hva veilederen skulle omfatte:

• tydeliggjøre og gi anbefalinger om ansvars- og oppgavedeling og forventninger til samhandling på tvers av tjenester, nivåer og sektorer
• inkludere arbeidet med rusproblematikk, vold og overgrep
• beskrive et helhetlig og samordnet psykisk helsearbeid for barn og unge, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging, behandling og samhandling om barn og unge som står i fare for, eller har utviklet, psykiske plager av ulik alvorlighetsgrad, og videre gi anbefalinger til helse- og omsorgstjenestene om roller, ansvar og samhandling i psykisk helsearbeid.
• inneholde råd rettet mot ansatte som arbeider der barn og unge tilbringer størstedelen av dagen, som i barnehage og skole, og mot andre tjenester som har oppfølging av barnefamilier og foreldre som barnevern, politi og NAV kontoret. Også råd og informasjon rettet mot frivillige i fritidssektoren bør vurderes inkludert. Dette skal bidra til å øke kompetansen om psykisk helse-, rus- og voldstematikk innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenestene.

Arbeidet med veilederen skulle ses i sammenheng med øvrig arbeid på feltet:

• Nasjonal faglig retningslinje tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge
• Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus
• Nasjonalt pasientforløp psykiske lidelser barn og unge
• Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for barn og unge
• Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier

Når det gjelder andre retningslinjer og veiledere fra de ulike direktoratene, vises det til direktoratenes nettsteder.

Oppdraget er forankret i Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (regjeringen.no).

Kommunens ansvar for barn og unges psykiske helse

Kommunen skal, etter folkehelseloven § 4 (lovdata.no), fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Det er mange tjenester i kommunen som jobber for å ivareta barn, unge og deres foreldre, og disse reguleres delvis av ulikt lovverk. Tjenesteområder som er særlig relevante for denne veilederen:

• Barnehage og skole, som blant annet reguleres av henholdsvis barnehageloven og opplæringsloven
• Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) er hjemlet i barnehageloven og i opplæringsloven
• Barnevernstjenesten, som blant annet reguleres av barnevernsloven
• Helse og omsorgstjenestene, herunder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men også andre typer tjenester som har kontakt med barn og unge, som blant annet reguleres av helse- og omsorgstjenesteloven
• NAVkontoret, som blant annet reguleres av NAV-loven og sosialtjenesteloven
• Psykisk helsevern for barn og unge, som blant annet reguleres av lov om spesialisthelsetjenesten.

De sektorspesifikke lovene ses i sammenheng med kommuneloven og forvaltningsloven. Samarbeid med frivillig sektor må skje innenfor grensene som lovverket setter, for eksempel med hensyn til taushetsplikt, samtykke, personvern og dokumentasjon.

Omfang og avgrensninger i veilederen

Oppdraget er løst gjennom å strukturere veilederen i fire overordnede deler. Medvirkning inngår i alle deler. Veilederen omhandler ikke behandling av enkeltindivider med psykisk helseutfordringer.

De fire overordnede delene omhandler:

• Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid – omfatter anbefalinger om at psykisk helse for barn og unge bør inngå i kommunens oversiktsarbeid og plansystem.
• Tidlig innsats og samarbeid i kommunen – omfatter anbefalinger om tilrettelegging av tverrsektorielt samarbeid og en tilgjengelig oversikt over kommunens psykisk helsetilbud for barn og unge
• Helhetlig behandling og oppfølging i kommunen – omfatter anbefalinger om tverrfaglige psykiske helsetjenester, kartlegging av barn og unges behov for helsehjelp, og helhetlig tilbud til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og/eller reaksjoner på belastende livshendelser
• Koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) – omfatter anbefalinger om samarbeidsavtaler, samarbeidsmodeller og koordinering av tilbudet til barn og unge med hhv. moderate og alvorlige psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og/eller reaksjoner på belastende livshendelser.

Det er til sammen 13 anbefalinger hvor 10 er rettet mot kommunen og 3 er rettet mot både kommune og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU).

Mål og målgrupper

Målgruppen for veilederen er:

• kommunens politiske og administrative ledelse
• ansatte og ledere i helsetjenesten (kommune og spesialisthelsetjenesten)
• ledere i aktuelle tjenester og sektorer i kommunen (utdanning, barnevern, NAV kontoret)

Veilederen retter seg også til fylkeskommunen, samarbeidspartnere som private virksomheter, frivillig sektor og andre som jobber med barn og unge.

Formålet med veilederen er å bidra til at kommuner tilbyr barn og unge mellom 0-25 år med psykiske helseutfordringer og deres foreldre både et lavterskeltilbud og et helhetlig tilbud til de som har behov mer oppfølging.

Arbeidsprosess og organisering

I tillegg har det vært avholdt og to digitale (2021) og to fysiske (2022) møter med en referansegruppe med representanter fra kommuner inkludert fastlege og PPT (6), spesialisthelsetjeneste (BUP)(2), brukerorganisasjoner (3) og kompetanse- og forskningsmiljøer (4).

Deltakere i referansegruppen har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.

Kunnskapsbasert metode

Anbefalingene i nasjonale veiledere utarbeides gjennom en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring blir vurdert samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte tiltak. Initialt i arbeidet utarbeidet Helsedirektoratet en innsiktsrapport Psykisk helsearbeid barn og unge (2021) for å sikre et bredest mulig bilde av utfordringsområder, styrker og muligheter innenfor psykisk helsearbeid for barn og unge.

Grad av normering

Grad av normering angis av teksten i hver enkelt anbefaling:

• Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste. Det innebærer at brukere og ansatte i kommunen i de fleste situasjoner vil mene at det er riktig å følge anbefalingen.
• Når det står «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike aktører.

I veilederen "Sammen om barn og unges psykiske helse" er alle anbefalingene begrunnet med en eller flere lover eller forskrifter.

Anbefalingenes rettslige betydning

Anbefalinger gitt i nasjonale veiledere er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

Begreper benyttet i veilederen

• "Barn og unge" brukes om alle under 18 år. Dette gjelder også unge inntil 25 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år. 
• "Foreldre" brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg/foreldreansvar for barnet eller ungdommen.
• "Psykiske plager" brukes om symptomer som for eksempel engstelse og nedstemthet. Plagene kan oppleves mer eller mindre belastende, men et høyt nivå av psykiske plager betyr ikke nødvendigvis at man har en psykisk lidelse. Det er en glidende overgang mellom psykiske plager og det som kan anses som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv. Mange barn og unge vil oppleve å ha psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette nødvendigvis vil kreve oppfølging i helsetjenesten (Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (fhi.no)).
• "Psykiske lidelser" benyttes når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, som for eksempel angstlidelser og depresjon. Ved psykiske lidelser foreligger det som oftest et uttalt tap av funksjon i forhold til skole, familie og jevnaldrende. Slike lidelser begrenser vanligvis muligheten til normal livsutfoldelse, og i disse tilfellene vil oppfølging i helsetjenestene ofte være nødvendig (Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (fhi.no)).
• Begrepene samarbeid, koordinering og samordning beskrives og omtales nærmer i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier.
• Plansystem defineres i denne veilederen som hele systemet for planlegging (struktur, innhold, prosess), hvor alle kommunens planer inngår; kommuneplanens samfunns- og arealdel, kommunens økonomiplan, og kommunedelplaner, temaplaner og strategier, handlingsplaner og virksomhetsplaner.

Innsiktsrapporten Psykisk helsearbeid barn og unge (helsedir.no) omtaler begrepene tilknyttet psykiske plager og lidelser.