1. Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid
Kommunens administrative og politiske ledelse bør ha kunnskap om den psykiske helsetilstanden til barn og unge i kommunen. Ansvar for å utarbeide oversikt over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse bør være tydelig plassert.
Kommunen bør som et minimum ha oversikt over:
- barn og unges oppveksts- og levekårsforhold
- barn og unges helse
- barnehage og skolegang
- barn og unges familie, nettverk og relasjoner
- barn og unges samfunnsdeltakelse
- barn og unges fritid
- vold, overgrep og mobbing
Kommunen bør sikre barn og unges rett til medvirkning både på system- og tjenestenivå, og inkludere og lytte til dem i oversiktsarbeidet (se egen anbefaling). Ved kartlegging av kommunens positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse, bør barn og unge involveres i arbeidet med å utarbeide oversikten.
Kommunen innhenter kunnskap fra ulike datakilder for å få oversikt over barn og unges psykiske helsetilstand. Oversikten som kommunen fremskaffer inneholder informasjon om relevante positive og negative påvirkningsfaktorer, som for eksempel sosial støtte, deltakelse, læringsmiljø, skolefrafall og barn og unges bo- og hjemmeforhold, herunder trangboddhet, foreldrenes arbeidstilknytning og familiens økonomi. Læringsmiljø inkluderer faglige, fysiske og psykososiale forhold som innvirker på læringen.
Eksempler på informasjon på kommunenivå som er sammenstilt fra flere kilder:
- Oppvekstprofiler (fhi.no)
- Folkehelseprofiler(fhi.no)
- Kommunebarometeret (kommunal-rapport.no)
- Barnefattigdom kommune monito (bufdir.no)
Annen statistikk og datakilder som kan benyttes i oversiktsarbeidet:
- Statistikk og analyse (bufdir.no)
- Ungdataundersøkelsen (ungdata.no)
- Elevundersøkelsen (Udir.no)
- Foreldreundersøkelsen i barnehagen – resultater (udir.no)
- Statistikk for grunnskole – analysebrett (udir.no)
- Boligsosial monitor - Husbanken – monitor som gir informasjon om de boligsosiale utfordringene i kommunen, og kan gi grunnlag for analyse og tiltak
Kommunen har mulighet til å innhente og sammenstille egne data fra ulike kommunale sektorer som utdanning, barnevern, helse, arbeid, rådgivende enheter for russaker for å få informasjon om barn og unges situasjon.
Kommunen kan innhente tilgjengelig informasjon fra statlige aktører som gir oversikt over sentrale faktorer som kan påvirke livssituasjonen til barn og unge, for eksempel den statlige delen av NAV som har oversikt over arbeidsledighet, grad av uførhet, stønadsmottakere.
Statistikk fra barnevernstjenesten og lokalt politi kan gi kunnskap om forekomst av omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn i kommunen:
- Barnevernsstatistikk og kommunemonitor (Bufdir.no)
- Årlig rapportering barne- og ungdomskriminalitet (politiet.no)
Nasjonale omfangstudier og statistikk gir også kunnskap som kommunen kan bruke i arbeidet :
Norske offentlige utredninger (NOUer) analyserer og bearbeider kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for utredningene. Kommunen kan se til slike offentlige utredninger i arbeidet om utvikling og iverksetting av tiltak for løsning av samfunnsmessige utfordringer.
Kommunens kartlegging og oversiktsarbeid over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse inngår i kommunens arbeid med å identifisere og oppdatere utfordringsbildet på område psykisk helse barn og unge (se egen anbefaling). Kommunens ansvar for oversiktsarbeid fremgår av følgende lover:
Folkehelseloven § 5 (lovdata.no) stadfester at "Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne". Plikten er nærmere omtalt i veileder om systematisk folkehelsearbeid.
I forskrift om oversikt over folkehelsen §3 (lovdata.no) angis kravene til oversiktens innhold. Siden denne veilederen omhandler psykisk helse hos barn og unge, er det valgt å løfte frem områder som har relevans for psykisk helse hos barn og unge og som svarer ut oppdraget (se kapittel om metode og prosess).
Sosialtjenesteloven §12 (lovdata.no) som angir at "kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer".
Anbefalingen om at kommunen bør ha kunnskap om den psykiske helsetilstanden og oversikt over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse fremgår også av statistikk og rapporter:
- Å bidra til eller opprettholde arbeidstilknytning for foreldrene kan bidra til å redusere eventuelle negative effekter på barns oppvekstsvilkår. Arbeid med å bedre foreldrenes levekår vil indirekte kunne gi positive effekter for deres barn Regjeringens strategi mot barnefattigdom.
- Barn og unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, bor trangt og i leid bolig har oftere dårlig psykisk helse og færre gjennomfører videregående opplæring (SSB.no)
- Barn og unge med krevende oppvekstbetingelser har forhøyet risiko for psykiske vansker. Barn og unge som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har særlig høy risiko for å utvikle psykiske vansker og lidelser, i tillegg til fysiske helseplager og sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker (Statistikk og analyse (bufdir.no) (Psykisk helse hos barn og unge (fhi.no)).
Kommunens strategiske og helhetlige arbeid med barn og unges psykiske helse bør forankres i det kommunale plansystemet.
Gjennom planprosessen får psykisk helse en tydelig forankring og langsiktighet både politisk og i hele kommuneadministrasjonen. Arbeidet med psykisk helse er tverrfaglig, og innebærer aktiv deltakelse fra alle sektorer, inkludert frivillig sektor, i planprosessen. Dette innebærer også at kunnskapsgrunnlaget for de ulike sektorene ses i sammenheng.
Kommunens plansystem bør bygge på:
- Kunnskap om oppvekstsvilkår som påvirker barn og unges psykiske helse og som forebygger vold, overgrep og omsorgssvikt (se egen anbefaling).
- Mål og strategier for å opprettholde og/eller forbedre helsefremmende arbeid for barn og unge inkludert beskrivelse av hvordan sektorer og tjenester i kommunen samarbeider og samordner sine tiltak (se egen anbefaling)
- Innsatser for å nå målene og systemer for å følge med og evaluere om, og hvordan, målene nås
Kommunen skal ta hensyn til barn og unges rett til medvirkning både på system- og tjenestenivå, involvere og lytte til dem i prosessen med planarbeidet (se egen anbefaling).
Basert på oversikt over oppvekstsvilkår som påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge i kommunen, lages nødvendige mål og strategier for å nå målene. Mål og strategier forankres på hvert ledelsesnivå i tjenestene og er grunnlag for samarbeid, samordning og tjenesteutøvelse. Mål, strategier og tiltak omfatter universelle arenaer og tjenester som barnehager, skoler, forebyggende helsetjenester og fritidssektor. Kommunens sentralforbund (KS) har utviklet en verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid: verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid (ks.no).
Mål og strategier som er helsefremmende og forebygger psykiske vansker hos barn og unge kan beskrives i:
- kommuneplanens samfunnsdel
- plan for folkehelsearbeid
- plan for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker (lov om barnevernstjeneste § 3-1)
- oppvekstplan
- kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner eller andre relevante temaplaner.
Temaplaner og strategier som omhandler helsefremmende og forebyggende innsatser er samordnet på tvers av sektorer og forankres i kommuneplan og politisk og administrativ ledelse.
Veiledende materiell i kommunens arbeid med planprosesser:
- Veileder om systematisk folkehelsearbeid (hdir.no)
- Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom (Bufdir.no)
- Regjeringen.no – informasjon og veiledning om de kommunale planprosessene
- Bolig – lokalt folkehelsearbeid (hdir.no)
- Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (NKVTS.no)
- Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging - Helsedirektoratet (hdir.no)
- Psykososialberedskap.no -til hjelp i kommunens forebyggende arbeid ved mottak av flyktninger.
Kommunens innsatser for å nå målene inkluderer helsefremmende og forebyggende innsatser rettet mot barn, unge og familier og samarbeid mellom dem. I arbeidet med kommunens forebyggende tiltak legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor. Relevante tiltak er tilrettelegging for møteplasser og fritidsaktiviteter, foreldrestøtte og forebyggende og helsefremmende helsetjenester.
For mer veiledning i utvikling av tiltak:
- "Tiltak som-virker" (ks.no)
- Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge (ungsinn.no)
- Fremtidsverktøyet 2040 (ks.no)
For å sikre at tiltak fungerer etter hensikten er det systemer for å følge med og evaluere. Evaluering av tiltak kan gjennomføres av eksterne forsknings- og kompetansemiljøer eller gjennom egenevaluering. Se veileder til egenevaluering utviklet av KS (ks.no).
Det finnes en rekke kompetanseutviklingsressurser som barnehagene og skolene kan bruke som støtte i arbeidet med et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø, og til arbeid med det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, for eksempel:
- Kompetansepakke om trygt og god miljø i SFO
- Skolemiljø -forebygge og fremme barn og unges psykiske helse (udir.no)
- Kompetansepakke om inkluderende praksis
- Overordnet del. Folkehelse og livsmestring. Støtte til læreplanverket
Det er utviklet ressurser som kan brukes i barnehager og skoler til å tematisere ulike områder, for eksempel:
- Jeg vet (jegvet.no) er en læringsressurs for barnehager og skoler om vold, overgrep, mobbing og barns rettigheter
- Balanse i livet (læringsmiljøsenteret.no) en læringsressurs i arbeidet med livsmestring i skolen
Eksempler på kunnskapsbaserte forebyggende tiltak:
- De Utrolige Årene (DUÅ) (dua.uit.no)
- International Child Development Programme (ICDP)(icdp.no)
- Tidlig innsats til barn i risiko (nubu.no)
- Sammen på vei (rbup.no) er et oppfølgingsprogram for kvinner med sammensatte utfordringer som skal bli mor for første gang.
Eksempler på støtteressurser som kan brukes til kompetanseheving av ansatte i ulke sektorer:
- Snakke med barn (snakkemedbarn.no)
- Opplæringsprogrammet Tidlig Inn (forebygging.no)
Et eksempel på helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unge som går på tvers av sektorer "Om inn på tunet ".
Anbefalingen om at kommunens strategiske og helhetlige arbeid med barn og unges psykiske helse bør forankres i det kommunale plansystemet omhandles i følgende lover:
Etter folkehelseloven § 6 om mål og planlegging. "Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi". En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 (lovdata.no).
Lov om barneverntjenester §3-1 tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (lovdata.no).
Systematisk medvirkning fra barn og unge og deres foreldre både på system- og tjenestenivå innebærer å involvere og lytte til dem i planlegging og utviklingen av det psykiske helsetilbudet slik at deres behov blir ivaretatt. Medvirkningsprosessen bør være godt forankret administrativt og tydelig organisert.
God medvirkning forutsetter at barn, unge og foreldres blir tatt med på råd tidlig i utviklingen av helsefremmende og forebyggende tiltak og det psykiske helsetilbudet, og at deres meninger blir vektlagt når beslutninger fattes. Det innebærer at kommunalt ansatte bør ha kompetanse på medvirkningsprosesser for å kunne tilrettelegge for barns deltakelse på en effektiv måte
Utvikling av treffsikre tilbud forutsetter medvirkning og involvering av dem det gjelder slik at hjelpen tilpasses målgruppen. Innhenting og bruk av barn og unges egen kunnskap er også en del av kunnskapsbasert praksis.
For å sikre at barn og unge medvirker i utviklingen av det psykiske helsetilbudet til barn og unge bør kommunen legge til rette for at:
- medvirkningsprosessene er tilpasset barn og unges alder og utviklingsnivå. Det innebærer å tilrettelegge både språklig, praktisk og fysisk slik at det oppleves som trygt å delta
- barn og unge får tydelig kommunisert både form, omfang, formål og mulige konsekvenser av medvirkningen
- barn og unge fritt kan gi uttrykk for sine synspunkter og at disse tas på alvor
- barn og unge får tydelige tilbakemeldinger på hvordan innspill blir brukt, og resultat av medvirkningsprosessen
- barn og unge kan evaluere medvirkningsprosessen, og det dokumenteres hvordan medvirkning er ivaretatt i utviklingen av tilbudet.
Medvirkning av barn, unge og deres foreldre på systemnivå innebærer å gi muligheten til å påvirke planlegging og utviklingen av ulike typer tiltak, og delta aktivt med innspill rundt tjenesteutvikling (se også kapittel 2.3 i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier). Det er en fordel om medvirkning på systemnivå gjennomføres via en organisasjon eller råd, fordi disse ikke bare representerer seg selv, men uttaler seg på vegne av flere barn og unge for å få en bredes mulig medvirkning.
Eksempler på medvirkning:
- Elevmedvirkning – Å bli inkludert, verdsatt og hørt (barneombudet.no)
- Lær mer om brukermedvirkning barn og unge – et nettsted (involvert.no)
- Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå (bufdir.no) og omhandler kompetanse i medvirkningsprosesser
- Ung Medbestemmelse (UngMed.no)
- Ungdom om medvirkning og barnerettsvurdering (barneombudet.no)
- Ungdomsmedvirkning i kommuner - Veiviseren (veiviseren.no)
- Ungdomsråd i helseforetak: Hvorfor og hvordan? (ungefunksjonshemmende.no) (ungefunksjonshemmende.no)
Barn og unges rett til medvirkning på systemnivå er forankret i Grunnlovens § 104 (lovdata.no), og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. Rettighetene i barnekonvensjonen gjelder barn under 18 år. Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldres sosiale og økonomiske situasjon.
Barn og unges rett til medvirkning på tjenestenivå er forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10 (lovdata.no).
Den nye kommuneloven § 5-12 pålegger alle kommuner og fylkeskommuner til å opprette ungdomsråd (lovdata.no).
Rapporter som omhandler at tjenester blir bedre og mer treffsikre når barn og unge medvirker i utviklingen:
Sist faglig oppdatert: 15. mars 2023