Kommunens psykisk helsetjeneste bør kartlegge psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller belastningsreaksjoner hos barn og unge og avklare videre hjelpebehov
Kommunens psykisk helsetjeneste for barn og unge bør gjøre en kartlegging av utfordringsbilde, og en vurdering av barnets, ungdommens eller familiens behov for videre behandling eller oppfølging.
Kartleggingen bør ha et helhetlig perspektiv og si noe om barnet og ungdommens symptomer og vansker, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstforhold. Basert på kartleggingen gjøres en vurdering om det er behov for tiltak i kommunens psykisk helsetjeneste og eventuelt andre kommunale tjenester inkludert fastlegen. Tjenesten bør også vurdere om foreldrene har behov for foreldrestøtte, veiledning eller egen helsehjelp.
Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, kartlegges barnet eller ungdommen i kommunale tjenester før henvisning (se egen anbefaling). Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse og/ eller nevroutviklingsforstyrrelse foreligger. Ved bekymring for barn under 6 år kan henvisning sendes på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.
I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel kartlegging for å avklare barnet eller ungdommens utfordringer og behov. Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk gjøres det en bredere kartlegging. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy (r-pub.no) som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke.
Barn og unges psykiske helseplager, rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner vurderes ut fra kontekstuelle forhold og sees i sammenheng med samspill i familien, sosiale forhold og eventuelle somatiske helseutfordringer.
Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i trekantmodellen Barns behov i sentrum (Socialstyrelsen.se). Modellen er et praktisk verktøy til å gjøre en helhetsvurdering av barn og unges behov. I trekantmodellen er barn og unges grunnleggende behov gruppert inn i tre områder med underliggende dimensjoner. Disse områdene er:
- barn/unges utviklingsbehov som omfatter deres helse, utdanning, emosjonell og atferdsmessig utvikling og sosial utvikling.
- foreldrenes kapasitet, dvs. deres evne eller ressurser til å gi omsorg, stimulere og gi veiledning, være følelsesmessig tilgjengelig og gi sikkerhet.
- familie og miljø beskrevet som de omgivelsene barnet og foreldrene befinner seg i, herunder nåværende familiesituasjon, familiebakgrunn, boforhold, arbeid og økonomi, samt sosiale nettverk og integrering.
De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i figuren under:

I Sverige har de utviklet Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens arbeid med barn og unges psykiske helse. Det gis veiledning om hvordan førstelinjen kartlegger barn og unges psykiske helse, definerer behov for og gjør en avklaring av om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som er rette nivå.
I Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no) er det utviklet samhandlingsforløp som beskriver kartlegging og tiltak i forhold til de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. Forløpene gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske helseplager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker.
Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse- og rustjenester er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 (lovdata.no).
Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor barn og unge blir kartlagt for å skre rett hjelp, på rett sted og til rett tid.
I Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – barn og unge - Helsedirektoratet beskrives kartlegging som skal gjøres i kommunen før henvisning til spesialisthelsetjenesten.
I nasjonalt forløp barnevern beskrives kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.
Sist faglig oppdatert: 23. november 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Kommunens psykisk helsetjeneste bør kartlegge psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller belastningsreaksjoner hos barn og unge og avklare videre hjelpebehov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 27. mai 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sammen-om-barn-og-unges-psykiske-helse-horingsutkast/helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunens-psykisk-helsetjeneste-bor-kartlegge-psykiske-helseplager-begynnende-rusmiddelproblemer-eller-belastningsreaksjoner-hos-barn-og-unge-og-avklare-videre-hjelpebehov