Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser
Kommunen skal sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tjenesten bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte.
Tjenestetilbudet skal være kommunens psykisk helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegetjenesten.
Prinsipper for tjenesten bør baseres på barn og unges behov. Av det følger:
- Tilgjengelig lavterskeltilbud som er åpent for alle barn og unge i kommunen og deres foreldre, uten henvisning og uten lang ventetid. Tjenesten bør ha lett tilgjengelig kontakt informasjon (se egen anbefaling) og tilbys digitalt ved behov
- Tverrfaglig sammensatt kompetanse i tjenesten med nødvendig faglig kompetanse for kartlegging, vurdering, oppfølging og behandling av psykisk helseplager, rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner
- Medvirkning fra barn, unge og deres foreldre i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet (se egen anbefaling)
- Samarbeid med barnehage og skole, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fastlege, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten, familievernkontoret, NAV kontoret, psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), andre offentlige tjenester og frivillig sektor.
Kommunens psykisk helsetjeneste for barn, unge og familier organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov, for eksempel som egen enhet, team eller på annen måte, og tar høyde for kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi (se egen anbefaling).
Tilbudet kan organiseres som en del av kommunens psykisk helsetjeneste for hele befolkningen (eksempel Stangehjelpa (stange.kommune.no) ).
I kommuner som allerede har etablert psykisk helsetjeneste, kan det være en fordel å gjøre en gjennomgang på om tilbudet dekker behovet i hele aldersgruppen 0-18 år, inkludert foreldreveiledning. Eksempelvis har noen kommuner et eksisterende tilbud til ungdom gjennom Ung Arena (mentalhelse.no) eller Rask psykisk helsehjelp (napha.no) (fra 16 år og oppover), men mangler psykisk helsetjeneste til yngre barn og foreldre.
Eksempler fra kommuner som har utviklet psykisk helsetilbud (eksemplene er ikke uttømmende):
- Psykisk helse barn og unge Sarpsborg kommune er et tilbud for barn og unge (0-16) og deres familie. De har telefontjeneste hver dag hvor det sitter fagfolk som kan gjøre en kartleggingssamtale og vurdere behov for videre oppfølging. De tilbyr samtale og gir oppfølging av lette til moderate psykiske vansker eller lidelser
- Lavterskelteamet i Tromsø kommune er et tilbud hvor barn, ungdom og foreldre kan henvende seg på telefon eller epost, uten henvisning for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse kan henvende seg for konsultasjon. Teamet tilbyr kartlegging av barnets psykiske helsetilstand og livssituasjon, avklaring av videre behandlingsbehov, samt kortvarig samtaletilbud der dette antas å være tilstrekkelig.
- Lavterskeltilbud psykisk helse Lørenskog kommune er et tilbud til barn, unge og familie uten henvisning med rådgivning over telefon, internettbasert veiledning og individuelle samtaler. De tilbyr både kurs og samtaler knyttet til relasjoner og samspill innad i familien, samt bekymring omkring psykiske vansker hos barn og ungdom eller voksne.
- Ung Arena Oslo er et lavterskeltilbud for unge mellom 12-25 år som er tilgjengelig for ungdommene når de trenger det. Det er lav terskel for å ta kontakt og kort vei til noen å snakke med. Ung Arena er utviklet ut fra ungdommenes ønske om å gjøre ulike tjenester mer tilgjengelig gjennom tilpasning av ungdommens behov og samlokalisering av tjenester i lokalområdet.
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd.
Kommunene har ansvar for å sørge for psykisk helsetjeneste. Ansvaret er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 til nr. 6.
Kommunen står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste.
Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge viser stor variasjon i hvordan kommunene har definert ansvar for oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager. Det er både variasjon i om det tilbys oppfølging og behandling, hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbyr oppfølging og behandling i kommunen.
Innsiktsrapporten underbygger tidligere beskrivelser og rapporter som viser at det kommunale ansvaret for psykisk helse løses ulikt fra kommune til kommune. Et sentralt funn er at både brukere, kommuner og BUP etterspør en tydeliggjøring av hva kommunens ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske helseplager. Sverige har tilsvarende funn med å tydeliggjøre kommunale ansvarsforhold er pågående i Sverige.
- Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) beskriver hvordan Sverige gjennom et utviklingsarbeid over tid har jobbet med å tydeliggjøre førstelinjetjenesten ansvar for barn og unges psykiske helse.
- Sosialstyrelsen i Sverige har foretatt en Kartläggning av första linjens verksamhet för barn och unga med psykisk ohälsa (socialstyrelsen.se) som viser at det ikke finnes tydelig regulering av hvordan førstelinjen organiseres og hvilke virksomheter som gir støtte og hjelp til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Ulike regioner og kommuner har sine egne løsninger og førstelinjens virksomhet er fortsatt i en utviklingsfase.
I prosjektet Min stemme teller (kbtkompetanse.no) er det sentrale at psykisk helsetjenester for barn og unge utvikler seg ved hjelp av erfaringene til de unge tjenestemottakerne.
Sist faglig oppdatert: 15. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sammen-om-barn-og-unges-psykiske-helse-horingsutkast/helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunen-skal-sorge-for-psykisk-helsetjeneste-til-barn-og-unge-med-psykiske-helseplager-begynnende-rusmiddelproblemer-eller-reaksjoner-pa-belastende-livshendelser