3. Helhetlig behandling og oppfølging i kommunen
Kommunen skal sørge for tilgjengelig og tverrfaglig psykisk helsetjeneste som gir tidlig hjelp og behandling til barn og unge med psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tjenesten bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte.
Tjenestetilbudet skal være kommunens psykisk helsetjeneste til barn og unge og komme i tillegg til andre helse- og omsorgstjenester som helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegetjenesten.
Prinsipper for tjenesten bør baseres på barn og unges behov. Av det følger:
- Tilgjengelig lavterskeltilbud som er åpent for alle barn og unge i kommunen og deres foreldre, uten henvisning og uten lang ventetid. Tjenesten bør ha lett tilgjengelig kontakt informasjon (se egen anbefaling) og tilbys digitalt ved behov
- Tverrfaglig sammensatt kompetanse i tjenesten med nødvendig faglig kompetanse for kartlegging, vurdering, oppfølging og behandling av psykisk helseplager, rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner
- Medvirkning fra barn, unge og deres foreldre i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet (se egen anbefaling)
- Samarbeid med barnehage og skole, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, fastlege, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten, familievernkontoret, NAV kontoret, psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), andre offentlige tjenester og frivillig sektor.
Kommunens psykisk helsetjeneste for barn, unge og familier organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov, for eksempel som egen enhet, team eller på annen måte, og tar høyde for kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi (se egen anbefaling).
Tilbudet kan organiseres som en del av kommunens psykisk helsetjeneste for hele befolkningen (eksempel Stangehjelpa (stange.kommune.no) ).
I kommuner som allerede har etablert psykisk helsetjeneste, kan det være en fordel å gjøre en gjennomgang på om tilbudet dekker behovet i hele aldersgruppen 0-18 år, inkludert foreldreveiledning. Eksempelvis har noen kommuner et eksisterende tilbud til ungdom gjennom Ung Arena (mentalhelse.no) eller Rask psykisk helsehjelp (napha.no) (fra 16 år og oppover), men mangler psykisk helsetjeneste til yngre barn og foreldre.
Eksempler fra kommuner som har utviklet psykisk helsetilbud (eksemplene er ikke uttømmende):
- Psykisk helse barn og unge Sarpsborg kommune er et tilbud for barn og unge (0-16) og deres familie. De har telefontjeneste hver dag hvor det sitter fagfolk som kan gjøre en kartleggingssamtale og vurdere behov for videre oppfølging. De tilbyr samtale og gir oppfølging av lette til moderate psykiske vansker eller lidelser
- Lavterskelteamet i Tromsø kommune er et tilbud hvor barn, ungdom og foreldre kan henvende seg på telefon eller epost, uten henvisning for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse kan henvende seg for konsultasjon. Teamet tilbyr kartlegging av barnets psykiske helsetilstand og livssituasjon, avklaring av videre behandlingsbehov, samt kortvarig samtaletilbud der dette antas å være tilstrekkelig.
- Lavterskeltilbud psykisk helse Lørenskog kommune er et tilbud til barn, unge og familie uten henvisning med rådgivning over telefon, internettbasert veiledning og individuelle samtaler. De tilbyr både kurs og samtaler knyttet til relasjoner og samspill innad i familien, samt bekymring omkring psykiske vansker hos barn og ungdom eller voksne.
- Ung Arena Oslo er et lavterskeltilbud for unge mellom 12-25 år som er tilgjengelig for ungdommene når de trenger det. Det er lav terskel for å ta kontakt og kort vei til noen å snakke med. Ung Arena er utviklet ut fra ungdommenes ønske om å gjøre ulike tjenester mer tilgjengelig gjennom tilpasning av ungdommens behov og samlokalisering av tjenester i lokalområdet.
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd.
Kommunene har ansvar for å sørge for psykisk helsetjeneste. Ansvaret er en integrert del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 til nr. 6.
Kommunen står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste.
Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge viser stor variasjon i hvordan kommunene har definert ansvar for oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager. Det er både variasjon i om det tilbys oppfølging og behandling, hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbyr oppfølging og behandling i kommunen.
Innsiktsrapporten underbygger tidligere beskrivelser og rapporter som viser at det kommunale ansvaret for psykisk helse løses ulikt fra kommune til kommune. Et sentralt funn er at både brukere, kommuner og BUP etterspør en tydeliggjøring av hva kommunens ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske helseplager. Sverige har tilsvarende funn med å tydeliggjøre kommunale ansvarsforhold er pågående i Sverige.
- Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) beskriver hvordan Sverige gjennom et utviklingsarbeid over tid har jobbet med å tydeliggjøre førstelinjetjenesten ansvar for barn og unges psykiske helse.
- Sosialstyrelsen i Sverige har foretatt en Kartläggning av första linjens verksamhet för barn och unga med psykisk ohälsa (socialstyrelsen.se) som viser at det ikke finnes tydelig regulering av hvordan førstelinjen organiseres og hvilke virksomheter som gir støtte og hjelp til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Ulike regioner og kommuner har sine egne løsninger og førstelinjens virksomhet er fortsatt i en utviklingsfase.
I prosjektet Min stemme teller (kbtkompetanse.no) er det sentrale at psykisk helsetjenester for barn og unge utvikler seg ved hjelp av erfaringene til de unge tjenestemottakerne.
Kommunens psykisk helsetjeneste for barn og unge bør gjøre en kartlegging av utfordringsbilde, og en vurdering av barnets, ungdommens eller familiens behov for videre behandling eller oppfølging.
Kartleggingen bør ha et helhetlig perspektiv og si noe om barnet og ungdommens symptomer og vansker, utviklingshistorie, personlige egenskaper og oppvekstforhold. Basert på kartleggingen gjøres en vurdering om det er behov for tiltak i kommunens psykisk helsetjeneste og eventuelt andre kommunale tjenester inkludert fastlegen. Tjenesten bør også vurdere om foreldrene har behov for foreldrestøtte, veiledning eller egen helsehjelp.
Ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten, kartlegges barnet eller ungdommen i kommunale tjenester før henvisning (se egen anbefaling). Barn og unge henvises til psykisk helsevern når ett eller flere tegn på alvorlig psykisk lidelse og/ eller nevroutviklingsforstyrrelse foreligger. Ved bekymring for barn under 6 år kan henvisning sendes på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet.
I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel kartlegging for å avklare barnet eller ungdommens utfordringer og behov. Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk gjøres det en bredere kartlegging. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy (r-pub.no) som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke.
Barn og unges psykiske helseplager, rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner vurderes ut fra kontekstuelle forhold og sees i sammenheng med samspill i familien, sosiale forhold og eventuelle somatiske helseutfordringer.
Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i trekantmodellen Barns behov i sentrum (Socialstyrelsen.se). Modellen er et praktisk verktøy til å gjøre en helhetsvurdering av barn og unges behov. I trekantmodellen er barn og unges grunnleggende behov gruppert inn i tre områder med underliggende dimensjoner. Disse områdene er:
- barn/unges utviklingsbehov som omfatter deres helse, utdanning, emosjonell og atferdsmessig utvikling og sosial utvikling.
- foreldrenes kapasitet, dvs. deres evne eller ressurser til å gi omsorg, stimulere og gi veiledning, være følelsesmessig tilgjengelig og gi sikkerhet.
- familie og miljø beskrevet som de omgivelsene barnet og foreldrene befinner seg i, herunder nåværende familiesituasjon, familiebakgrunn, boforhold, arbeid og økonomi, samt sosiale nettverk og integrering.
De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i figuren under:

I Sverige har de utviklet Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens arbeid med barn og unges psykiske helse. Det gis veiledning om hvordan førstelinjen kartlegger barn og unges psykiske helse, definerer behov for og gjør en avklaring av om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som er rette nivå.
I Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no) er det utviklet samhandlingsforløp som beskriver kartlegging og tiltak i forhold til de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. Forløpene gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske helseplager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker.
Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse- og rustjenester er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 (lovdata.no).
Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor barn og unge blir kartlagt for å skre rett hjelp, på rett sted og til rett tid.
I Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – barn og unge - Helsedirektoratet beskrives kartlegging som skal gjøres i kommunen før henvisning til spesialisthelsetjenesten.
I nasjonalt forløp barnevern beskrives kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.
Kommunens psykisk helsetjeneste bør tilby behandling og oppfølging til barn og unge med milde til moderate psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner og deres foreldre. Tjenesten bør også ha et oppfølgingstilbud til barn og unge med moderate til alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer som trenger hjelp både fra kommunen og fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU).
Kommunen bør ha ulike oppfølgings- og behandlingstilbud til barn og unge og deres foreldre. Tilbudet bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte og veiledning til foreldre. Tilbudet til barn, unge og foreldre bør omfatte råd og veiledning, kortvarige intervensjoner, langvarig oppfølging og tverrfaglige sammensatte intervensjoner ved kompleks og langvarig problematikk.
Behandling og oppfølgingstilbudet bør:
- være basert på barn og unges beste og deres rett til medvirkning, inkludert å bli hørt, se egen anbefaling.
- se helheten i barn og unges liv og ta hensyn til barn og unges livssituasjon, sosiale nettverk, barnehage, skole og fritidstilbud
- utføres i samarbeid med de arenaene hvor barn og unge befinner seg, spesielt barnehage og skole
- ha fokus på rask og tilgjengelig hjelp og å øke livskvaliteten og -mestring
Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør koordinere tilbudet til barn og unge med moderate til alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer som mottar tjenester fra begge nivåer, se egen anbefaling.
Under er eksempler på oppfølgings og behandlingstilbud som kan være nyttige å se til i utviklingen av egne tjenester. Tilbudet tilpasses lokale forutsetninger og kommunestørrelse:
- Utviklingsstøtte (råd) og veiledningstilbud. Målet er å gi rask og lett tilgjengelig hjelp på et tidlig tidspunkt for å forebygge utvikling av mer alvorlige vansker. Samtalene gis i helsefremmende og forebyggende hensikt. Råd og veiledning gis for å sortere sammen med barnet, ungdommen eller foreldre hva som er normale reaksjoner og utviklingsfaser, og hva som kan være tegn på at man trenger oppfølging og hjelp. Barn og unge med milde kortvarige vansker og deres foreldre får tilstrekkelig hjelp gjennom et kortvarig veiledningstilbud. Veiledning kan også avklare behov for videre oppfølging og behandling i psykisk helsetjeneste. Ved mer alvorlige eller sammensatt problematikk har tjenesten ansvar for å veilede barnet, ungdommen eller foreldre til rett hjelpetilbud i kommunen eller PHBU. Veiledning kan også gis til instanser rundt barnet eller ungdommen, som fastlege, skole eller helsestasjon- og skolehelsetjeneste for veiledning i vurdering av hvilken hjelp barnet/ungdommen trenger.
- Korttidstilbud ved milde til moderate psykiske helseplager. Målet er å gi psykisk helsehjelp til barn, unge og foreldre som kan nyttiggjøre seg hjelpen innenfor en tidsavgrenset ramme. Tilbudet inkluderer kortvarig samtaletilbud til barn/ungdom, veiledning til foreldre og samarbeid/møter med barnehage, skole eller andre instanser for å bidra til tilrettelegging og systemarbeid rundt barnet eller ungdommen. Tilbudet kan også gis som gruppetilbud til barn/ungdom eller foreldre.
- Langtidstilbud til barn, ungdom og familier som er i behov av psykisk helsetjeneste over tid. Målet er å tilby langvarig oppfølging til barn, unge og familier som trenger behandlingstilbud over tid og som ikke klarer å nyttiggjøre seg en tidsavgrenset ramme. Noen barn, unge og foreldre kan trenge langvarige relasjoner for å klare å nyttiggjøre seg helsehjelpen. Andre har utfordringer som vedvarer og vil trenge oppfølging over tid. Det legges til rette for at det ikke er tidsbegrensning på hjelpen, men at den gis så lenge barnet/ungdommen eller foreldrene profitterer på denne. Flere kommuner har eksempelvis utviklet skolefrafallsteam eller nærværsteam som kan bistå elever, foreldre og skole ved langvarig skolefravær.
- Sammensatte tjenester til barn og unge med komplekse og langvarige vansker. Målet er å gi psykisk helsehjelp til barn og unge som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære hjelpetilbudet og trenger tilpassede og tilrettelagt oppfølging og behandling. Eksempler på tilbud er ambulante team, ungdomsteam, oppsøkende tjenester, ungdomsloser og arenafleksible tilbud. Mange kommuner har i samarbeid med spesialisthelsetjenesten utviklet FACT ungt team, som er tverrfaglig sammensatt team som gir integrert og langvarig behandling FACTung(napha.no).Tilbudet til barn og unge kan utvikles internt i kommunen, i samarbeid med andre kommuner eller i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Tilbudet kan også utvikles i samarbeid med andre sektorer, som barnevern.
Kommunens psykisk helsetjeneste bør tilby behandling og oppfølging til barn og unge med milde til moderate psykiske helseplager, begynnende rusmiddelproblemer og belastningsreaksjoner hjemlet i
Kommunens ansvar for utredning, diagnostisering og behandling er tydeliggjort i helse og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Kartleggingen av psykisk helse og rusarbeid (Sintef.no) viser at en av ti kommuner har ikke et behandlingstilbud utover fastlege til barn og unge med psykiske plager og lidelser.
Riksrevisjonens gjennomgang av psykiske helsetjenester (riksrevisjonen.no) viste at det i liten grad tas i bruk evidensbaserte behandlingsformer for psykiske plager i kommunehelsetjenesten. Disse utfordringene peker på et behov for kunnskapsbasert behandling for barn og unge kommunen slik at de får tilgang på den hjelpen de trenger og når de trenger den.
Kommunen bør sørge for et koordinert og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge med psykiske helseplager, reaksjoner på belastende livshendelser og rusmiddelproblemer. De ulike tjenestene som bør sørge for et koordinert tilbud kan blant annet være fastlege, helsestasjon og skolehelsetjeneste, koordinerende enhet, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), NAV kontoret, barnevernstjeneste og spesialisthelsetjenesten.
Et helhetlig tjenestetilbud innebærer at:
- de ulike tjenestene i kommunen kjenner til hverandre og at det er etablert samarbeids- og informasjonskanaler (se egen anbefaling).
- hjelpetilbudet blir koordinert mellom ulike kommunale tjenester (se egen anbefaling). For samordning av det helhetlige tjenestetilbudet, se Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier
- det avklares om barnet eller ungdommen har rettigheter i forhold til individuell plan (IP), iverksette IP koordinator og barnekoordinator (se Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier).
- det er kontinuitet i oppfølgingen gjennom barn og unges ulike livsfaser og tjenester
Koordinering
Mange kommuner jobber etter samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) - forebygging.no, som har som mål å sikre koordinering av iverksatte tiltak slik at det ikke blir brudd i oppfølgingen. De bruker stafettlogg for å sikre koordinering av tjenestetilbudet for barn og unge, og stafettloggen følger barnet eller ungdommen og knytter innsatsene og tjenestene sammen.
Overganger mellom tjenester og livsfaser
For ungdom med psykiske helseplager eller begynnende rusmiddelproblemer kan overgangen til status som voksen, med nye tjenester og nye tjenesteytere være utfordrende. Overganger i utdanningsløpet er merkbare overganger i hverdagen for barn og unge og vil i noen tilfeller medføre endrede hjelpebehov. Overgang fra barnevernsinstitusjon til videre oppfølging i kommunen kan medføre økt ansvar for oppfølging og behandling for helsetjenestene.
Eksempel på retningslinje for overganger mellom tjenester:
Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV kontoret (bufdir.no)
Kommunens ansvar for koordinert og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge med psykiske helseplager, reaksjoner på belastende livshendelser og rusmiddelproblemer er fremgår av Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge og omhandles i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier
Anbefalingen om kommunens ansvar for koordinering fremgår også av veiledere og rapporter:
Sist faglig oppdatert: 15. mars 2023