Planleggingen bør særskilt omhandle utsatte pasientgrupper som nevnt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 (regjeringen.no): barn og unge, skrøpelige eldre, kronisk syke, rus og psykiatri. Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Nedenfor beskrives temaer som kan inngå i en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge og utvikle tjenester.
Felles virkelighetsforståelse
Når det skal planlegges og utvikles tjenester til de fire prioriterte pasientgruppene, for eksempel til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, er det naturlig å basere seg på en omforent, felles forståelse av hvem pasientene er, oversikt over forventet antall og hvilke behov de har eller kan få. Rapport om styringsinformasjon til helsefellesskapene.
Hvilke kilder til informasjon som bør anvendes, eksempelvis styringsdata, for å bidra til felles virkelighetsforståelse.
Organisere plan- og beslutningsprosesser
Identifisere behov som skal dekkes.
Konkretisere hvordan kommuner og helseforetak sammen kan dekke identifiserte behov.
Gjennomføre og følge opp konkrete mål og samhandlingstiltak.
Planlegge hvordan samarbeidet organiseres på de ulike nivåene (jf. arbeidsdeling i helsefellesskapene med overordnet partnerskap, strategiske- og faglige utvalg).
Etablere felles rutiner og prosedyrer som skal fremme konsensus og forpliktende beslutninger.
Utvikle felles samarbeidsprosjekter på tvers av tjenesteområder
Utvikle og samarbeid om faglige, økonomiske og digitale løsninger
Samarbeide om helhetlige pasientforløp
Utvikle relevante strukturer for teamsamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer som for eksempel ACT/FACT team
Utvikle og styrke ansattes kompetanse
Utvikle helsekompetanse for pasienter og brukere
Tilrettelegge for felles opplæring der det er hensiktsmessig
Tilpasse felles fagnettverk og hospiteringsordninger (begge veier)
Samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner.
Vurdere nytte og kostnader på tvers og over tid (bærekraftig)
Sørge for felles planlegging og utviklingstiltak som kan påvirke kostnader og gevinster gjennom hele pasientforløpet.
Etablere tiltak som kan forebygge og redusere pasientenes fremtidige behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester gjennom livsløpet.
Avtale rutiner for hvordan nødvendig kunnskap og beregninger kan fremskaffes.
Gjennomføre
Avtale hvordan en felles plan konkret skal følges opp og gjennomføres.
Etablere rutiner for hvordan planer følges opp gjennom årlige budsjettprosesser.
Etablere rutiner for hvordan administrativt, strategisk og faglig samarbeidsutvalg skal følge opp fastsatte mål og risiko knyttet til besluttede planer.
Etablere gode rutiner for planlegging, målbeskrivelse og risikovurdering.
Budsjett for Helsefellesskapet bør fastsettes for enklere å få realisert det som skal gjøres i fellesskap.
Eksempler på felles handlingsplaner for helsefellesskapet i Østfold og nordre Trøndelag.
Helsedirektoratet (2022). Punkt 12: Utvikling og planlegging av tjenestene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. juli 2023, lest 23. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeidsavtaler-mellom-kommuner-og-helseforetak/innhold-i-samarbeidsavtalen/punkt-12-utvikling-og-planlegging-av-tjenestene