Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3. Metode og prosess

Ekstern høring:

Bakgrunn 

"Veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak" erstatter "Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" fra 2011, og gir veiledning til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6. I oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide en veileder, vektlegges mål og tiltak beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) 2020-2023 (regjeringen.no) og avtalen mellom regjeringen og Kommunenes sentralforbund (KS) (2019) om etablering av helsefellesskap. 

Rapporten Samhandling mellom kommuner og sykehus (SINTEF 2020) tydeliggjør behov for å styrke kommunikasjon og bedre samhandlingsløsninger knyttet til pasientenes/brukernes bevegelse mellom nivåene. Kommuner og helseforetak trenger kunnskap om hverandres kompetanse og muligheter når de sammen skal sikre gode overganger i et forløp og som er til det beste for pasienten. 

Hva er nytt? 

Stortinget har vedtatt å styrke felles planlegging mellom kommuner og helseforetak, jf. Prop. 102 L (2020 – 2021). Det har tilkommet to nye punkt i Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 1.ledd: punkt 12 og 13, med virkning fra 1. august 2022. Punkt 12 har betydning for hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge, utvikle og følge opp tjenester. 

Punkt 13 er en styrking av krav til samarbeid til barn og unge med sammensatte behov som mottar tjenester fra ulike nivåer.

Barn og unge, voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser prioriteres i inngåelse av samarbeidsavtalene, jf. NHSP (2020-2023) (regjeringen.no). 

Formål 

Formålet med veilederen er å utdype lovkravene og å gi praktisk veiledning til kommuner og helseforetak i prosessen med å utarbeide og følge opp samarbeidsavtalene. Dette kan bidra til et strukturert samarbeid mellom kommuner og helseforetak som fremmer samhandlingen, slik at pasienter og brukere opplever tjenestene som: 

  • faglig gode  
  • samordnede og helhetlige  
  • trygge og forutsigbare  
  • preget av kontinuitet  
  • kostnadseffektive   

Målgruppe

Veilederen retter seg først og fremst til ledere i kommuner og helseforetak som er ansvarlig for utforming og inngåelse av samarbeidsavtaler. Det er imidlertid viktig at fagpersonell som yter helse- og omsorgstjenester får innsikt i bakgrunn og innhold i samarbeidsavtalene, slik at de kan bidra til god samhandling både på system- og individnivå. 

Tilstøtende normerende publikasjoner: 

Veilederen viser til et utvalg av lover og forskrifter, normerende produkter og nettsider som gir mer informasjon. For anbefalinger om samarbeid  på mer detaljert, klinisk nivå henvises det til andre normerende produkter i tillegg til andre relevante dokumenter under hvert lovpålagt område i samarbeidsavtalen.

Grad av normering

  • Når Helsedirektoratet sier "skal", betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. 
  • Når det står "bør" eller "anbefaler" er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste og det er sterke grunner til ikke å følge anbefalingen.  
  • Når det står "kan" eller "foreslår" er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter. 

Arbeidsprosess  

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og relevante fagmiljø. Det er utført innspillsrunder med digitale møter og workshops gjennom hele oppdragsperioden.    

Intern arbeidsgruppe:

  • Rolf J. Windspoll, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering
  • Wenche Charlotte Hansen, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering
  • Lasse Frantzen, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering
  • Atle Aunaas, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering
  • Ann-Kristin Wassvik, Avdeling helserett og bioteknologi
  • Mona Svanteson, Avdeling retningslinjer og fagutvikling
  • Kari Annette Os, Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
  • Kathrine Syse, Avdeling folkesykdommer

Ekstern arbeidsgruppe:

  • Tone K. Amundsen, Helse Nord RHF - Samisk helse 
  • Margun Thue, Helse Førde 
  • Beate Sørslett, Nordlandssykehuset 
  • Alice Beathe Andersgaard, Sykehuset Innlandet 
  • Christine Furuholmen, Vestre Viken HF 
  • Anders Mohn Frafjord, Diakonhjemmets sykehus 
  • Nicolai Møkleby, Helse Sør– Øst RHF 
  • Tom Christian Martinsen, St. Olavs Hospital, Helse-Midt 
  • Kathinka Meirik, Helseplattformen, Helse - Midt 
  • Tore Jo Nilsen, Helse-Midt RHF
  • Elin Sørbotten, Sunnfjord kommune
  • Guro Steine Letting, Fredrikstad kommune
  • Mona Karlsen, Bodø kommune
  • Marion Celius, Hadsel kommune
  • Jonas Sjømæling, Steinkjer kommune
  • Ole Edgar Sveen, Gausdal kommune
  • Kristin Nilsen/Grete Syrdal, Bærum kommune
  • May Kristin Ødegård, Birkenes kommune
  • Sigrid Askum, KS
  • Torun Risnes, KS
  • Aina Fraas-Johansen, Psykologforeningen
  • Trude Hagen, NSF
  • Linda Markham, Legeforeningen
  • Toril Laberg, Ergoterapeutene/ergoterapiforbundet
  • Anne-Mari Samskott, Fagforbundet
  • Thomas Axelsen, NCD - Alliansen
  • Synne Børresdatter Enhg-Hellesvik, Bufdir

Sist faglig oppdatert: 12. desember 2022