Punkt 11: Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Ekstern høring:
omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden,
§ 6-2
Kilde: lovdata.no
Kommentar
Etter Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no) skal kommuner og helseforetak utarbeide beredskapsplaner innen helse- og omsorgstjenester. Beredskapsplaner skal utarbeides av alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og er omfattet av helseberedskapsloven § 1-3. Flere særlover og forskrifter regulerer ansvaret nærmere på ulike områder.
Etter akuttmedisinforskriften skal kommunene og de regionale helseforetakene sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter slik at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp, mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett og ved det sikre prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, til mobile enheter og til samarbeidende etater.
Ansvarsforhold ved samarbeidstiltak, inkludert arbeidsgiveransvaret må klargjøres, og organisering og finansiering av tiltak må beskrives i samarbeidsavtalen, jf. § 6-2 Krav til avtalens innhold (2.ledd).
Samarbeid om beredskap
Statsforvalter har en sentral rolle i samordning og koordinering innen helseberedskap. Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig. Det skal planlegges og gjennomføres øvelser som involverer folkehelseområdet og helse- og omsorgstjenestene (Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid). Å teste planverk, øve og evaluere organisasjonen skaper forbedring og læring for ansatte og organisasjon.
Om beredskap skal samarbeidsavtalen beskrive
- samarbeid med f.eks. Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige og ideelle organisasjoner og aktører nevnt i helseberedskapsloven § 1-3, organisasjoner og andre samarbeidspartnere, både i forebyggende arbeid og ved uønskede hendelser
- faste møter og ønsket deltakelse
- risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for planer
- planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser for ulike hendelsessenarioer, for mer informasjon se Metodehefte: Evaluering av øvelser (dsb.no)
- felles kompetanseutvikling og opplæring innen beredskapsarbeid og smittevern
- løsning av konkrete beredskapsutfordringer
- varslingspunkter
- forsyningssikkerhet for legemidler, medisinsk forbruksmateriell, smittevernutstyr og medisinsk utstyr
Relevant lovverk og nasjonale planer om beredskap finnes her: helseberedskap (regjeringen.no).
Relevante veiledere innen beredskap:
- Veileder til systematisk folkehelsearbeid
- Nasjonal veileder om Nødnett i helsetjenesten
- Nasjonal veileder om risiko- og hendelsesanalyse
Samarbeid om den akuttmedisinske kjeden
Kommuner og helseforetak skal sikre at den akuttmedisinske kjeden samlet sett er tilgjengelig og av god kvalitet. Den akuttmedisinske kjeden omhandler fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus. I tillegg kan kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud sees som supplement til den akuttmedisinske kjeden.
Helsepersonelloven §7 setter krav til helsepersonells kompetanse om straks å gi rask og nødvendig helsehjelp. Kommuner og helseforetak bør sikre standardiserte metoder for opplæring, simulering og kompetanseheving for å observere, vurdere og gi rask respons ved forverret helsetilstand. Trening av akuttmedisinske team er et viktig virkemiddel for å sikre god pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling. Akuttmedisinforskriften § 4 påpeker at det skal gjennomføres trening i samhandling og samarbeid mellom alle ledd i den akuttmedisinske kjeden. En relevant nasjonal kvalitetsindikator er "Samtrening både blant leger og annet helsepersonell i legevakt og ambulansetjenesten." Evaluering er en viktig og naturlig del av øvelsesaktiviteten, for mer informasjon se Metodehefte: Evaluering av øvelser (dsb.no)
Om planer for den akuttmedisinske kjeden bør samarbeidsavtalen beskrive
- mål, tiltak og rutiner for å sikre klinisk samhandling, drift og utvikling av den akuttmedisinske kjeden på tvers av forvaltningsnivåene
- felles samarbeid med frivillige, akutthjelpere og ideelle organisasjoner
- behov, mål og tiltak for felles kompetansebygging, trening og simulering i samhandling
- øvingsaktivitet
- hvordan øvrige krav til den akuttmedisinske kjeden skal innfris
Relevante veiledere om den akuttmedisinske kjeden:
Sist faglig oppdatert: 12. desember 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Punkt 11: Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 12. desember 2022, lest 11. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeidsavtaler-mellom-kommuner-og-helseforetak-horingsutkast/innhold-i-samarbeidsavtalen/-6-2-krav-til-avtalens-innhold-1.ledd-pkt-1-copy-10
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no