1. Inngåelse og organisering av samarbeidsavtaler
Kommuner og helseforetak/regionale helseforetak er etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-e pålagt å inngå samarbeidsavtale.
Forpliktende samarbeidsavtaler inngås på tilstrekkelig høyt beslutningsnivå. Det er derfor kommunestyret som selv inngår samarbeidsavtale med helseforetaket/det regionale helseforetaket. Myndigheten til å godkjenne avtalen kan ikke delegeres.
Kommunestyret kan delegere ansvaret om å forhandle, utarbeide eller fornye avtalene til for eksempel administrasjonen.
Ordfører er kommunens rettslige representant, og skal signere avtalen når den er formelt godkjent i kommunestyret. Ordfører kan delegere signering av avtalen til for eksempel kommunedirektør, et interkommunalt samarbeid eller en vertskommune.
Kommunestyret kan delegere godkjenning av endringer i avtalen til andre organer i kommunen. Det bør avklares hvilke punkter i avtalen som krever kommunestyrets godkjenning, og hvilke punkter av avtalen og hvilke organer som gis myndighet til å godkjenne endringer. Som eksempel kan følgende tekst brukes: “Punkt XX i denne avtalen kan ikke endres uten godkjenning fra kommunestyret selv. Endringer av andre deler av avtalen kan gjennomføres etter godkjenning av det organ kommunestyret har delegert slik godkjenningsmyndighet til.”
De regionale helseforetakene skal legge til rette for at helseforetakene inngår samarbeidsavtaler med kommuner i sitt ansvarsområde, jf. NHSP og etablering av 19 helsefellesskap og annet samarbeid mv.
Samarbeidsavtalen bør også gjelde for private og ideelle aktører som utfører oppgaver på vegne av kommuner eller helseforetak/regionale helseforetak, og en forpliktelse bør innarbeides i avtalen med private og ideelle aktører.
Enkelte kommuner kan ha behov for å inngå avtaler med flere helseforetak eller private/ideelle lokalsykehus. I slike situasjoner bør helseforetakene og private/ideelle lokalsykehus tilrettelegge for like premisser ved utforming av avtalene.
Forankring av samarbeidsavtalene
Samarbeidsavtalene forankres på politisk, faglig, administrativt og klinisk nivå. Informasjon om avtalene gjøres tilgjengelig for pasienter og brukere. Samarbeidsavtalene med eventuelle endringer gjøres kjent innenfor de ulike fag- og ansvarsområdene.
Kommuner og helseforetak skal orientere hverandre ved nye rutiner, organisering eller andre forhold som kan ha betydning for samarbeidet.
Medvirkning i utarbeidelse av samarbeidsavtalene
Hvordan pasient- og brukerorganisasjoner medvirker i utarbeidelsen av avtalen må beskrives.
Brukerutvalg/-råd eller tilsvarende bør ha mulighet til å behandle samarbeidsavtalen før den vedtas i kommunestyret eller i styret for helseforetaket.
Helsefellesskap
Ved innføring av helsefellesskap ble det inngått en avtale mellom regjeringen og KS (2019) som konkretiserer bakgrunn, formål og prinsipper for helsefellesskapene. Kommuner og helseforetak skal iverksette og følge opp samhandlingsløsninger som gir rom for lokale tilpasninger og rammebetingelser. Konsensus om de ulike samhandlingstiltakene har betydning for felles målsettinger og prioriteringer.
Kommuner og helseforetak bestemmer selv samarbeidsstruktur, men skal som minimum etablere et helsefellesskap med en tredelt struktur:
1. Øverste ledelse - partnerskapsmøte
Møtearena for politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Partnerskapsmøtet, der formålet er å forankre retning for samhandlingen.
2. Administrativt og faglig ledelse - strategisk samarbeidsutvalg
Møtearena for administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Strategisk samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle strategier og handlingsplaner, samt håndtere saker og fatte løpende beslutninger.
3. Møteplass for klinisk personell - faglige samarbeidsutvalg
Møtearena for klinisk personell og andre i kommuner og helseforetak. Nivået er i helse- og sykehusplan 2020-2023 omtalt som Faglige samarbeidsutvalg, der formålet er å utvikle prosedyrer og tjenestemodeller på tvers av forvaltningsnivåene.
I avtalen mellom regjeringen og KS (2019) anbefales det at fastlegene inviteres til å delta i alle de tre nivåene i helsefellesskapsmodellen. Fastlegens rolle, representasjon og honorering beskrives i Veileder om fastlegers deltakelse i helsefelleskap (2021). Hvordan dette løses lokalt bør beskrives.
Sekretariat
I helsefellesskapene er det anbefalt å etablere et felles sekretariat, og dette bør tillegges oppgaver i oppfølging av samarbeidsavtalene.
Samordning mellom kommuner
Kommuner bør samordne seg i samarbeidet med helseforetaket, dvs. at noen kommuner stiller i samarbeidsfora (Nivå 2) på vegne av en gruppe kommuner. Samordningen bør fortrinnsvis bygge på etablerte samarbeidsstrukturer mellom kommunene.
Håndtering av uenighet
Samarbeidsavtalen bør beskrive hvordan kommuner og helseforetak håndterer uenighet. Det gjelder både ved forhandlinger, hvis avtaler endres eller hvis det oppstår uenighet om tolkning av allerede inngåtte bestemmelser.
Ved uenighet kan partene bli enige om å bringe saken inn for Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren. Regler for saksprosedyre fremgår på Helsedirektoratet.no - Tvisteløsningsnemnda.
§ 6-3. Frist for inngåelse av avtale
Samarbeidsavtalen trer i kraft fra signering, og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist.
Kommuner og helseforetak er pålagt å samarbeide om å beskrive hvordan de skal prioritere å oppfylle kravene jf. §6-2 krav til innhold nr. 1 - 13.
§ 6-4. Innsending av avtaler til Helsedirektoratet
Avtaler og bestemmelser for samarbeidet mellom kommuner og helseforetak skal være offentlig og enkelt tilgjengelig. Helseforetak/det regionale helseforetak har ansvar for å publisere inngåtte avtaler på helseforetakets nettside, og oversende lenke til avtalene innen en måned etter at avtalene er signert (eventuelt endret) til Helsedirektoratet for publisering. Kommunene kan lenke til helseforetakenes nettsider om avtalene.
Kommuner og helseforetak bør gi omforent informasjon om de bestemmelser som gjelder for samarbeidet i eget lokalområdet på sine nettsider.
For å sikre offentlig tilgjengelighet skal RHF-ene og kommunene arkivere avtalene i offentlige arkiv etter arkivloven.
§ 6-5. Endring og oppsigelse av avtaler
Avtalen gjennomgås årlig og revideres ved behov, jf helse- og omsorgstjenesteloven § 6-5 første ledd. Både kommuner og helseforetak kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen er endret. Om avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden.
Oppsigelse besluttes av kommunestyret selv eller styret i helseforetaket. Oppsigelse kan omfatte hele eller deler av avtalen. Hvis oppsigelsen gjelder områder nevnt i §6-2 1. ledd, skal partene bli enige om en tidsplan for ny avtale.
Det regionale helseforetaket varsler Helsedirektoratet om oppsigelse av samarbeidsavtalen, evt. med oversendelse av tidsplan for inngåelse av ny samarbeidsavtale. Helseforetaket og kommunene i opptaksområdet kan ikke være uten samarbeidsavtale som omfatter punktene i §6-2, og enighet om ny avtale må skje før oppsigelsestiden på ett år går ut.
§ 6-6. Samarbeid mellom kommuner
Bestemmelsen må anses som en unntaksregel, hvor det skal mye til før departementet vil pålegge et eventuelt samarbeid mellom kommuner.
Sist faglig oppdatert: 12. desember 2022