5.4 Kommunen må sikre at barnekoordinator har tilstrekkelig kompetanse og rammer for å kunne ivareta sitt ansvar
Kompetanse i barnekoordinatorrollen
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Dette innebærer blant annet at kommunen skal sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene.
Barnekoordinator bør ha god kjennskap til helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Det handler både om å få opplæring før en trer inn i rollen, og veiledning og oppfølging i videre læringsprosess.
Rollen som barnekoordinator kan ivaretas uavhengig av fag- og profesjonskompetanse, og det bør legges vekt på den enkeltes reelle kompetanse og forutsetning for å kunne ivareta barnekoordinators lovpålagte oppgaver. En faktor som er mer fremtredende for barnekoordinator enn andre koordinatorfunksjoner er at de skal ivareta både barnet og familien. En kombinasjon av relevant fag- og profesjonskompetanse, erfaring og personlig egnethet er et sentralt utgangspunkt. Å kunne håndtere kompleksitet, ha evne til å arbeide strukturert og ha gode ferdigheter i å bygge relasjoner, er viktige egenskaper i vurderingen av egnethet.
Koordinerende enhet har ansvaret for opplæring og veiledning av barnekoordinator. Sentrale temaer i opplæringen er de samme som for alminnelig koordinator. En mer spisset kompetanse inn mot målgruppene barn, ungdom og familie er imidlertid mer fremtredende for barnekoordinator.
Sentrale kompetanseområder for barnekoordinator:
- oppfølging av barn, ungdom og familier
- barn og unges rettigheter
- individuell plan og koordinator – rettigheter og plikter
- brukermedvirkning – herunder om samarbeid i et familieperspektiv
- tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og ledelse av teamarbeid
- samhandling og kommunikasjon – veiledningsmetodikk
- møteledelse
- offentlig forvaltning og tjenesteyting
- rutiner og verktøy
Oppnevning av barnekoordinator
Det er ikke et krav at barnekoordinator skal oppnevnes fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunen kan oppnevne barnekoordinator fra andre kommunale velferdstjenester.
Koordinering av helse- og omsorgstjenester inngår alltid i barnekoordinators oppgaver. Kjennskap til helse- og omsorgstjenesten, hvordan denne er organisert og hvilke konkrete tjenester som kan ytes er derfor sentralt. I mange tilfeller er det derfor hensiktsmessig at barnekoordinator oppnevnes fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
I de fleste tilfeller er det naturlig at barnekoordinator velges blant en av de som yter tjenester til barnet. Kommunen kan også velge å opprette egne stillinger til denne rollen.
At barnekoordinator velges blant en av tjenesteyterne kan gi god fleksibilitet og utnyttelse av ressurser og kompetanse. Det kan også gi økt kunnskap og erfaring som er nyttig i rollen som tjenesteyter. Målrettet arbeid med koordinering kan påvirke fagrollen og evnen til å se egen tjenesteyting i en større kontekst. Det bidrar også til økt kunnskap og innsikt i andre tjenester.
Egne stillinger kan gjøre det mulig å spesialisere kompetansen som barnekoordinator og muliggjøre kompetanse som er mer tilpasset målgruppene. En ulempe med egne stillinger for barnekoordinator kan være at barnet, ungdommen og familien kan oppleve økt kompleksitet ved at de må forholde seg til flere tjenesteutøvere. Å tilstrebe at barnekoordinator arbeider godt integrert med de øvrige tjenesteyterne er sentralt.
Kommunestørrelse kan være en sentral faktor i vurderingen av hva som er en hensiktsmessig organisering av barnekoordinatorrollen. I noen kommuner kan det være en god løsning med en kombinasjon hvor barnekoordinatorer i faste stillinger går inn i de mest krevende prosessene. Disse kan ha en veilederrolle overfor barnekoordinatorer i stillinger som er kombinert med tjenesteyting.
Kommunen må sikre gode rammer for arbeidet
Det er et lederansvar å sikre at barnekoordinator har rammer for å ivareta ansvaret sitt. Sentrale forutsetninger for trygghet i rollen er at barnekoordinator har lederforankring og at rollen verdsettes og legitimeres i det daglige arbeidet i virksomheten. For eksempel er det viktig at ledere anerkjenner at barnekoordinator bruker tid på å utvikle gode relasjoner og kompetanse i rollen.
Antall barn/familier per barnekoordinator
En barnekoordinator bør ikke ha ansvar for et for stort antall barn og familier. Antallet kan variere avhengig av bistandsbehovet til de enkelte familiene og barna. Hvis familien har flere barn med behov for barnekoordinator kan det være hensiktsmessig at barnekoordinatorene utgjør et team.
Sist faglig oppdatert: 15. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). 5.4 Kommunen må sikre at barnekoordinator har tilstrekkelig kompetanse og rammer for å kunne ivareta sitt ansvar [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 15. september 2022, lest 30. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier/barnekoordinator/5.4-kommunen-ma-sikre-at-barnekoordinator-har-tilstrekkelig-kompetanse-og-rammer-for-a-kunne-ivareta-sitt-ansvar