9.5. Ambulante tjenester i habilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering skal gis ambulant dersom det er hensiktsmessig
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 15 fastslår at
«Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon.»
Bestemmelsen omfatter spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, jfr. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b. Bestemmelsen må ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jfr. spesialisthelsetjenestelovens § 6-3 utdypet i rundskriv I-3/2013 (Helse- og omsorgsdepartementet).
Råd og veiledning skal gis av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3.
Generelt om ambulante tjenester
Med ambulante tjenester menes tjeneste som tilbys og ytes utenfor sykehus. Bestemmelsen retter seg mot hvordan det generelle tilbudet, ikke det enkelte habiliterings- eller rehabiliteringsopplegg, skal tilbys og ytes i eller utenfor sykehus. Med hensiktsmessig siktes det til faglige og praktiske forhold, samt hensynet til pasient- og brukergrupper som helhet.
Ambulante tjenester bør skje i tett dialog med kommunale tjenester. Arbeidsformen er godt egnet til å kombinere med veiledning tett knyttet til pasient og brukers daglige livsarena, og til å styrke det tverrfaglige samarbeide mellom nivåene. Telemedisinske løsninger bør videreutvikles og tas i bruk der dette er mulig og hensiktsmessig.
Polikliniske kontakter som gjennomføres i pasientens hjem eller i kommunal institusjon er eksempler på ambulante tjenester. Aktiviteten rapporteres på samme måte som kontakter gjennomført i virksomhetens ordinære lokaler, jf. regelverk for innsatsstyrt finansiering, kapittel 5.24.
Virksomheten bør utvikles i dialog mellom helseforetak og kommuner, og praksis bør beskrives isamarbeidsavtalene.
Ambulante tjenester i habilitering
Ambulante tjenester er en sentral arbeidsform innen habilitering. Ambulante tjenester kan omfatte veiledning, behandling, initiering og bistand ved miljøtiltak, atferdspsykologiske behandlingsopplegg og eventuell oppfølging av medisinsk behandling i hjemmet. Tjenestene skal være basert på en konkret henvisning av en pasient, og på den tverrfaglige utredning og kartlegging fra spesialisthelsetjenesten, jf. prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten.
Spesialisthelsetjenesten skal gjennom sin oppfølging av pasienter med utviklingshemning og veiledning til kommunene bidra til å forebygge og begrense bruk av tvang og makt, jf. rundskriv om bruk av tvang og makt.
Ambulante tjenester i psykisk helsevern
Flere kommuner og spesialisthelsetjenesten har etablert oppsøkende og ambulant virksomhet som en del av tjenestetilbudet. ACT of FACT-teamene er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus, og som følger opp mennesker med alvorlige psykiske lidelser/problemer. Arbeidet skal foregå der brukeren bor eller oppholder seg.
Formålet med arbeid etter ACT-modellen er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjenesten til mennesker som ikke makter å oppsøke tjenesteapparatet, eller som ikke selv ser behov for det. De tverrfaglig sammensatte teamene skal ha kompetanse til å gi ulike typer tjenester som bruker har behov for, herunder rehabiliteringstjenester, integrert behandling av rus- og psykiske lidelser og andre tjenester rettet mot arbeid, fritid, familie og bolig. For mer informasjon se Etableringshåndbok for ACT-team og FACT-team (rop.no).
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har mer informasjon om dette.