Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 9.5
Ambulante tjenester i habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering skal gis ambulant dersom det er hensiktsmessig

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 15 fastslår at

« Habiliterings- og rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten skal gis ambulant dersom slike tjenester ikke mest hensiktsmessig kan gis i institusjon.»

Bestemmelsen omfatter spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, jfr. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b. Bestemmelsen må ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, jfr. spesialisthelsetjenestelovens § 6-3 utdypet i rundskriv I-3/2013 (Helse- og omsorgsdepartementet).

Råd og veiledning skal gis av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3.

Generelt om ambulante tjenester

Med ambulante tjenester menes tjeneste som tilbys og ytes utenfor sykehus. Bestemmelsen retter seg mot hvordan det generelle tilbudet, ikke det enkelte habiliterings- eller rehabiliteringsopplegg, skal tilbys og ytes i eller utenfor sykehus. Med hensiktsmessig siktes det til faglige og praktiske forhold, samt hensynet til pasient- og brukergrupper som helhet.

Ambulante tjenester bør skje i tett dialog med kommunale tjenester. Arbeidsformen er godt egnet til å kombinere med veiledning tett knyttet til pasient og brukers daglige livsarena, og til å styrke det tverrfaglige samarbeide mellom nivåene. Telemedisinske løsninger bør videreutvikles og tas i bruk der dette er mulig og hensiktsmessig.

Polikliniske kontakter som gjennomføres i pasientens hjem eller i kommunal institusjon er eksempler på ambulante tjenester. Aktiviteten rapporteres på samme måte som kontakter gjennomført i virksomhetens ordinære lokaler, jfr. regelverk for innsatsstyrt finansiering, kapittel 5.24, (Helsedirektoratet 2015).

Virksomheten bør utvikles i dialog mellom helseforetak og kommuner, og praksis bør beskrives i samarbeidsavtalene.

Ambulante tjenester i habilitering

Ambulante tjenester er en sentral arbeidsform innen habilitering. Ambulante tjenester kan omfatte veiledning, behandling, initiering og bistand ved miljøtiltak, atferdspsykologiske behandlingsopplegg og eventuell oppfølging av medisinsk behandling i hjemmet. Tjenestene skal være basert på en konkret henvisning av en pasient, og på den tverrfaglige utredning og kartlegging fra spesialisthelsetjenesten, jfr. prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten, (Helsedirektoratet, 2010).

Spesialisthelsetjenesten skal gjennom sin oppfølging av pasienter med utviklingshemning ogveiledning til kommunenebidra til å forebygge og begrense bruk av tvang og makt, jfr. rundskriv om bruk av tvang og makt.

Ambulante tjenester i psykisk helsevern

Flere kommuner og spesialisthelsetjenesten har etablert oppsøkende og ambulant virksomhet som en del av tjenestetilbudet. ACT of FACT-teamene er tverrfaglige team som arbeider aktivt oppsøkende utenfor sykehus, og som følger opp mennesker med alvorlige psykiske lidelser/problemer. Arbeidet skal foregå der brukeren bor eller oppholder seg.

Formålet med arbeid etter ACT-modellen er å gi sammenhengende og helhetlige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjenesten til mennesker som ikke makter å oppsøke tjenesteapparatet, eller som ikke selv ser behov for det. De tverrfaglig sammensatte teamene skal ha kompetanse til å gi ulike typer tjenester som bruker har behov for, herunder rehabiliteringstjenester, integrert behandling av rus- og psykiske lidelser og andre tjenester rettet mot arbeid, fritid, familie og bolig. For mer informasjon se "ACT-håndbok",

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har mer informasjon om dette.

Først publisert: 03. desember 2018 Sist faglig oppdatert: 30. september 2015