Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

ACT-, FACT- og FACT ung-team

ACT og FACT er modeller for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Modellen har vist gode resultater, også i Norge. FACT er en tilpasning av ACT-modellen.

ACT står for Assertive Community Treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet.

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland og er i mindre grad fulgt av forskning.

FACT ung er en tilpasning av FACT-modellen og retter seg mot ungdom mellom 12- 25 år. FACT ung er også utviklet i Nederland, der ett team skal gi alle tjenester til ungdommen. FACT ung ble utredet i 2021, se rapport (napha.no). For mer informasjon, se FACT ung (napha.no).

Teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamet gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. 

Tilskudd

Oppfølging av voksne med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester

Oppfølging av barn og unge med psykiske helseutfordringer og rusmiddelrelaterte problemer

FACT-/ACT-team og modellen

FACT/ACT-team er en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dette er modeller utviklet for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk og eventuell samtidig voldsproblematikk.

Medlemmer av teamet

Det anbefales at FACT-teamene skal være tverrfaglig sammensatt bestående av:

  • Psykiater
  • Psykolog
  • Brukerspesialist
  • Sosionom
  • Sykepleier/vernepleier/spesialsykepleier innen psykisk helse og rus
  • Rusfaglig spesialist
  • Arbeidsspesialist
  • Spesialist i rehabilitering

Oppgaver for teamet

  1. Vi vil være der bruker ønsker å lykkes
  2. Oppsøke og forankre pasienten i tjenesteapparatet
  3. Støtte opp under inkludering og sosial nettverksbygging
  4. Tilby pasienten den oppfølging som til enhver tid er nødvendig
  5. Tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer
  6. Støtte opp under yrkesrettet rehabilitering, bedring og selvhjelp

Hvor kan det etableres?

Teamet kan opprettes/etableres over hele Norge der det er befolkningsgrunnlag til det.

Målgruppe

Personer fra 18 år og oppover.

Målgruppen er voksne med alvorlig psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk og evt. samtidig voldsproblematikk, med langvarige og sammensatte behov for behandling, rehabilitering, oppfølging og støtte.

Målet med ordningen

Målet med ordningen er å styrke tilbudet til personer med langvarige og sammensatte tjenestebehov gjennom å etablere helhetlige, samtidige og tverrfaglige tjenester fra ulike nivåer og sektorer:

  • Bidra til at tjenesteutviklingen skjer på målgruppens egne arenaer og premisser, med sikte på sosial inkludering, flere friske leveår, bedret livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse.
  • Bidra til at flere kommuner og helseforetak etablerer og iverksetter kunnskapsbaserte metoder, modeller og tiltak for målgruppen.
  • Bidra til omstilling av eksisterende tjenester innen psykisk helse og rus, i retning av mer oppsøkende, sammenhengende, integrerte og fleksible tjenester i kommuner og helseforetak.

FACT ung-team

FACT ung-team er tverrfaglig sammensatte team som skal gi integrert og langvarig behandling til ungdom med store sammensatte behov.

Grunnprinsipper i FACT ung

  • Fleksibilitet
  • Aktiv oppsøkende virksomhet
  • Tverrfaglig teamtilnærming
  • Deltakelse i lokalsamfunnet
  • Familie- og systemarbeid
  • Recovery og brukermedvirkning
  • Helhetlig, integrert og kontinuerlig
  • Kunnskapsbaserte metoder

Medlemmer av teamet

I henhold til modellbeskrivelsen for FACT ung skal teamene ha en tverrfaglig teamtilnærming til alle de følger opp.

Et norsk FACT ung-team anbefales følgende bemanning per 100 ungdommer:

  • Teamleder
  • Merkantilt ansatt
  • Barne- og ungdomspsykiater
  • Barne- og ungdomspsykolog
  • Familieterapeut
  • Brukerspesialist
  • Arbeids- og utdanningsspesialist
  • Helsefaglig personell (sykepleier/vernepleier/spesialsykepleier innen psykisk helse og rus)
  • Sosialfaglig personell (sosionom/ vernepleier/barnevernspedagog/ spesialpedagog / musikkterapeut osv.)

Følgende funksjoner skal finnes i teamet, enten i nevnte årsverk eller i egne stillinger:

  • Russpesialist
  • Rehabiliteringsspesialist

Hvor kan det etableres?

Teamet kan opprettes/etableres over hele Norge der det er befolkningsgrunnlag til det.

Målgruppe

Unge i alderen 12-25 år med alvorlig funksjonssvikt på flere områder i livet, sammensatte vansker og behov for langvarig og integrert innsats fra flere tjenester.

Hvilket problem skal teamet løse?

FACT ung har skal ta utgangspunkt i de ressursene kommunen og spesialisthelsetjenesten allerede har, og benytte disse inn i integrerte oppsøkende team. FACT ung gir et tilbud til barn og unge som har behov for langvarig, tilpasset og/eller sammensatt oppfølging fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Målet for ordningen

Målet er å styrke tilbudet til barn og unge med psykiske helseutfordringer og problematisk rusmiddelbruk, med særlig vekt på barn og unge som har behov for langvarig, tilpasset og/eller sammensatt oppfølging.

Avtaler eller annet som regulerer teamet

Teamene skal organiseres som en forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

ACT- og FACT-håndbok

Kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider tett i både ACT- og FACT-teamene, og behandlingsfilosofien i denne type oppsøkende virksomhet er å ha fokus på brukerens mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet. Det finnes i dag ACT-team i alle helseregioner og flere FACT-team er under etablering i Norge.

Stort potensiale for flere team

Rapport: Potensialet for ACT og FACT i Norge (rop.no, PDF)

På oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet NAPHA og NKROP i 2017 en rapport som konkluderer med at potensialet for flere ACT- og FACT-team i Norge er stort, også i mindre tett befolkede områder. 94 prosent av befolkningen kan nås av slike team. Med unntak av regioner med færre innbyggere enn 15 000 innbyggere, vil ACT og/eller FACT-team kunne etableres i hele landet. Befolkningsgrunnlag og reiseavstand synes ikke å være en stor barriere. Om lag 26 000 personer har behov for et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Etablering av flere ACT-team og FACT-team bør skje gjennom omstilling av de eksisterende lokalbaserte psykisk helse- og rustjenestene. 

Rapporter

ACT-team – evalueringsrapport

Rapport: Utprøving av ACT-team i Norge (rop.no, PDF)

Hovedpunkter i rapporten:

  • ACT-teamene har lykkes i å rekruttere målgruppen, og de dekker en befolkning på 800 000
  • Nedgang i bruk av tvang med færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern og sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn på tvang (fra 11 500 til 5 200 oppholdsdøgn)
  • Sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern og særlig for personer med mange innleggelser før inntak i ACT-team
  • Færre har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer
  • Færre har alvorlig selvmordsrisiko
  • Færre har problemfylt bruk av rusmidler
  • Brukerne sier at har bedre helse, og at de er mer fornøyd med ACT enn tidligere behandling
  • Pårørende er fornøyd

FACT-team – evalueringsrapport

Rapport: Evaluering av FACT-team i Norge (rop.no, PDF)

Hovedpunkter i rapporten:

  • Det var like mange innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og oppholdsdøgn på tvang er nesten halvert sammenlignet med to år før inntak. Antallet oppholdsdøgn totalt var redusert med 33 prosent etter inntak i FACT.
  • Brukerne synes FACT-teamet er bedre enn tidligere tjenester de har fått. Fleksibilitet og langvarige relasjoner til de teamansatte er viktige grunner til dette.
  • Pårørende er fornøyde med denne måten å organisere hjelpen på. De opplever at teamet bidrar til bedre tilgjengelighet og bedre kontinuitet, men etterlyser mer opplæring og støtte i pårørenderollen. Flere pårørende etterlyser også utvidet åpningstid for teamene.
  • Ansatte i teamene mener at brukerne får bedre oppfølging gjennom FACT-modellen. De trekker særlig frem tverrfagligheten som bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tilbudet.
  • Kommunene opplever at FACT-teamene gjør avstanden til spesialisthelsetjenesten kortere, mens spesialisthelsetjenesten opplever at teamene bidrar til at pasientene i større grad blir fulgt opp etter utskrivelse og får nødvendige tjenester i kommunene.
  • FACT/ACT-team sikrer kontinuitet i behandling og oppfølging. Teamene har like god effekt i rurale strøk som i tettbygde strøk.
  • Det anbefales noen tilpasninger av modellen, blant annet bredere målgruppe og bedre samhandling og oppfølging i krisesituasjoner.

Bruker spør bruker-rapport om ACT-team

Bruker spør bruker-rapport om ACT-team (PDF)

Bruker spør bruker-rapporten viser at brukere med alvorlige psykiske helseutfordringer og sammensatte tjenestebehov er godt fornøyde med hjelpen de får fra oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), som tilbyr oppfølging og behandling i lokalsamfunnet.

Hovedfunnene er at brukernes erfaringer med ACT er positive. De norske ACT-brukerne var mer tilfredse enn brukere av ordinære tjenester og ACT-brukere i flere andre land. De opplevde ikke hjelpen som påtrengende og ønsket seg heller mer kontakt enn mindre. Relasjonen til nærmeste behandler ble oppgitt å være svært god, ikke minst med tanke på den type problematikk brukergruppen strever med.

Brukerne rapporterte høy tilfredshet med de spesifikke arbeidsmetodene i ACT, som å møtes hjemme/ute i stedet for i helsetjenesten, å forholde seg til et flere i teamet og ikke bare én behandler, og å motta alle eller de fleste tjenestene fra ett team i stedet for å måtte søke hjelp hos flere ulike instanser. De var altså i hovedsak godt fornøyd med de sidene ved ACT-modellen som er annerledes enn i de ordinære helse- og omsorgstjenestene.

Individuell jobbstøtte (IPS)

Se artikkel om individuell jobbstøtte (IPS).

Kontakt

Først publisert: 13.02.2015 Siste faglige endring: 23.10.2023 Se tidligere versjoner