Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte er den norske betegnelsen på den internasjonale arbeidsrehabiliteringsmodellen «Individual Placement and Support», ofte forkortet til IPS. Modellen har vist gode resultater på arbeidsdeltakelse også i Norge.

Bakgrunn

IPS er utviklet for pasienter med alvorlige psykiske lidelser av Deborah R. Becker og Robert E. Drake ved The IPS Employment Center i USA. IPS er en kunnskapsbasert Supported Employment (SE)-metodikk, der integrering av jobbspesialister i behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten står sentralt. Internasjonal forskning viser at denne modellen fungerer best på verdensbasis med å bistå mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i jobb og gi støtte til å beholde en jobb (se side 70 i Internasjonalt perspektiv på psykisk helse og helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser). Det er gjennomført om lag 30 RCT-studier som kan vise til disse gode resultatene. 

IPS bygger på åtte grunnleggende prinsipper:

  1. Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium
  2. Fokus på ordinært lønnet arbeid
  3. Jobbsøk starter raskt
  4. Målrettet jobbutvikling
  5. Deltakerens ønsker og preferanser er førende
  6. Individuell tilpasset støtte over tid
  7. Integrert i behandlingen
  8. Økonomisk rådgivning inngår

Det er godt dokumentert at IPS-modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene. Modellen er operasjonalisert gjennom en "IPS Fidelity-skala" – med 25 punkter. 

Tilskudd

Tilskudd: Individuell jobbstøtte (IPS) i helse- og omsorgstjenesten

Tilskuddsordningen skal bidra til å videreutvikle IPS i helse- og omsorgstjenesten. Målet er å styrke utbredelse av, samt kunnskap og kompetanse om IPS til målgruppen slik at flere får mulighet til å delta i det ordinære arbeidslivet. 

Utbredelse i Norge

Her i landet finnes det om lag 100 virksomheter som gir et tilbud om IPS. Målgruppen er definert til pasienter med moderate til alvorlige psykisk lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet. Dvs. noe utvidet sammenlignet med pasientgruppen som IPS opprinnelig er utformet for. IPS tilbys pasienter som er under behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten, ACT-/FACT- og FACT ung-team, og psykisk helse-/rustjenester i kommunen. Jobbspesialisten får sine deltakere (pasienter) fra behandlingsteamet, og de ansatte i teamet jobber sammen om felles mål for den enkelte. Tjenestetilbudet er recovery-orientert (napha.no), og brukermedvirkning er sentralt. Jobbspesialisten bidrar til at jobbfokuset blir ivaretatt for alle pasienter/brukere, og innlemmer i sin portefølje de pasienter/brukere som ønsker støtte til å komme i eller bli i jobb samtidig med behandling. 

Tverrsektorielt samarbeid mellom helsetjenesten og NAV

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har anbefalt at IPS i fremtiden bør organiseres ved at jobbspesialister ansettes og finansieres av NAV. Dette betyr at to sektorer er felles ansvarlige for det pasientrettede IPS-tilbudet, og krever et nært samarbeid mellom de to sektorene om økonomiske, juridiske, faglige og praktiske forhold. 

Helsedirektoratet har i brev til alle landets kommuner og RHF-ene, datert 27.04.2022 redegjort for de rettslige rammene for helse- og omsorgstjenestens samarbeid med NAV om individuell jobbstøtte (IPS) (PDF)

Rapporter og studier

  • Reme et al. (2016). Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS). Sluttrapport
    • Rapporten beskriver en randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten av IPS i Norge. Totalt deltok 410 pasienter i studien, tilfeldig fordelt på to grupper. Den ene gruppen fikk tilbud om IPS og den andre gruppen en høykvalitetsversjon av ordinær arbeidsrettet oppfølging. Studien dokumenterer at IPS har effekt for mennesker med alvorlige psykiske lidelser også i norsk kontekst. Dernest dokumenterer den at effekten av IPS ikke var forskjellig mellom gruppene av moderate versus alvorlige psykiske lidelser. Ved 18 måneders oppfølging viste det seg 37 prosent av deltakerne med tilbud om IPS var i jobb, sammenliknet med 27 prosent i kontrollgruppen. Deltakerne i IPS rapporterte også om bedre livskvalitet, bedre generell helsetilstand, mindre depresjonssymptomer og bedre funksjon enn deltakerne i kontrollgruppen. 
  • Monstad, K., Holmås, T.H. og Reme, S.E. (2021). Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS) – ein oppfølgingsstudie
    • Studien er en oppfølging av effektevalueringen av individuell jobbstøtte (IPS) gjennomført av Reme et al. (2016). I oppfølgingsstudien undersøkte forskerne langtidseffektene av IPS. Det viste seg at personer som får et IPS-tilbud kommer raskere ut i jobb, og det er mer sannsynlig at de er i arbeid 43 måneder etter at de mottok tilbudet. IPS virker spesielt godt for unge i alderen 18 – 30 år, de med lav utdanning og personer med alvorlige psykiske lidelser. 
  • Fyhn et al (2021). Evaluering av samarbeidet mellom NAV og helsetjenesten om Individuell jobbstøtte (IPS)
    • Evalueringen ble gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Hovedmålet var å gi svar på hvordan behandlere og jobbspesialister samarbeider i integrerte behandlingsteam som tilbyr IPS. Resultatene belyser faktorer som både hemmer og fremmer det tverrsektorielle samarbeidet. Hovedutfordringer sett fra metodeveiledere i IPS sitt ståsted handler om formelle hindre som eksempelvis juridiske forhold, manglende felles forståelse av IPS, manglende inkludering av jobbspesialist i behandlingsteamet og profesjonsmotsetninger. Behandlingsteamlederne viser til avgjørende suksessfaktorer for IPS-samarbeidet som rammebetingelser, felles kultur og forståelse, likeverdighet i teamet, pasienters ønsker og motivasjon, og tid til å jobbe seg sammen. I tillegg nevnes forhold som samlokalisering, ansettelsesforhold og rolleavklaring som viktige. Intervjuene med deltakerne viste at de opplevde samhandlingen mellom behandler og jobbspesialisten som naturlig og koordinert, og at samhandlingen opplevdes som trygg og helhetlig. Undersøkelsen blant arbeidsgivere viste at de aller fleste var godt fornøyd med kontakten, og satte pris på den tette oppfølgingen.
  • Nøkleby, H., Blaasvær N. & Berg RC. (2017). Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet
    • FHI gjennomførte en systematisk oversikt over effekten av Supported Employment (SE) og SE-varianten Individual Placement and Support (IPS) for ulike grupper. 38 kontrollerte studier, hovedsakelig fra USA og Europa ble inkludert, med en oppfølgingstid på opptil 5 år. Det var flest studier av personer med alvorlige psykiske lidelser, men også studier av personer med store fysiske skader eller utviklingsskader.
    • Den systematiske oversikten viste at IPS for personer med alvorlige psykiske lidelser gir trolig over dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak. Positive effekter ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. IPS gir muligens ingen effekt på livskvalitet, psykiske symptomer eller innleggelser på psykiatrisk avdeling. Forsterket IPS (ulike tilleggskomponenter) gir trolig positiv effekt på arbeid. Oppfølgingstid, kvalitetsskårer, geografisk/kulturell kontekst og kontrolltiltak ser ikke ut til å ha vesentlig betydning for effekten av IPS. Resultatene er trolig overførbare til norsk kontekst.
  • Folkehelseinstituttet oppdaterer for tiden forskningsoppsummeringen om effekten av Individuell jobbstøtte (IPS) overfor ulike grupper. Rapporten vil foreligge medio februar 2023.

NAPHA

Temaside om individuell jobbstøtte (IPS) hos NAPHA

Kontakt

Først publisert: 04.01.2023 Sist faglig oppdatert: 04.01.2023 Se tidligere versjoner