Kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser

Kommunens psykiske helsetjeneste skal på bakgrunn av det barn, unge og familier ønsker hjelp til, kartlegge utfordringsbildet og vurdere behov for videre behandling og oppfølging.

Kartleggingen bør

ta utgangspunkt i det barnet, ungdommen og familien ønsker hjelp til, og være basert på samtykke
ikke være for omfattende og standardisert
ha et helhetlig perspektiv og si noe om barnets og ungdommens plager i lys av familiens livssituasjon, oppvekstforhold, personlige egenskaper og ressurser hos den enkelte og i nettverket
være tilpasset barnets og familiens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
sikre nødvendig og tilstrekkelig informasjon for å iverksette rask og målrettet hjelp på rett nivå
ikke hindre iverksetting av nyttige og nødvendige tiltak.

Sammen med den som søker hjelp og basert på kartleggingen, vurderes om det er behov for tiltak i kommunens psykiske helsetjeneste og/eller i andre kommunale tjenester inkludert fastlegen. Tjenesten bør også vurdere om foreldrene har behov for foreldrestøtte, veiledning eller egen helsehjelp.

Ved behov for henvisning til psykisk helsevern for barn og unge har fastleger, psykologer og barnevernsledere henvisningsrett.

I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel kartleggingssamtale for å avklare utfordringer og hjelpebehov. Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk kan det være behov for en bredere tverrfaglig kartlegging, eventuelt i samarbeid med andre instanser. En kombinasjon av åpne kartleggingssamtaler og standardiserte kartleggingsverktøy er et godt utgangpunkt. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke, se oversikt på PsykTestBarn - RBUP (psyktestbarn.r-bup.no).

Under følger noen råd for å skape trygghet og god kontakt med barnet/ungdommen/foreldre under kartleggingen:

Klargjør hensikt med, og forventninger til, samtalen.
Informer om tjenesten, oppgaver og roller.
Ha fokus på struktur og tid, oppsummer og be om tilbakemelding ved samtalens slutt.
Skap trygghet gjennom kroppsspråk, aktiv lytting, dialog og interesse.
Formidle håp og tro på at bedring er mulig.

Under følger eksempler på tema for en kartlegging (listen er ikke uttømmende, og tema varierer avhengig av den enkeltes situasjon):

Aktuelt: bakgrunn for at familien tar kontakt, hvilke tjenester de har kontakt med og hvilke tiltak som er prøvd ut før.
Familien og barnets/ungdommens behov og forventninger til behandling og oppfølging.
Barnets/ungdommens plager; alvorlighet, varighet, omfang og intensitet.
Barnets/ungdommens trivsel og fungering på ulike arenaer som barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter og bruk av sosiale medier.
Familieforhold, nettverk, ressurser og sosiale forhold, samt psykiske og fysiske utfordringer eller rusproblemer hos foreldre eller søsken.
Somatisk helse, søvn, kosthold og eventuell medisinering.
Psykologiske faktorer: selvbilde, mestringsstrategier, reaksjonsmåter og beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer.
Psykologiske belastninger og eventuelle traumatiske hendelser, herunder mobbing, vold, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Verktøyet KATES (nkvts.no) kan benyttes.
For ungdom: selvmordstanker, selvskading og rusvaner.

Etter gjennomført kartlegging gjøres en vurdering av alvorlighet av plager og hjelpebehov, eventuelt behov for umiddelbare tiltak. I tillegg vurderes det sammen med de det gjelder, om hvem og hvilke tjenester det er naturlig å samarbeide med, eksempelvis helsestasjon, skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og fastlegen.

Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten

Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i barn og unges grunnleggende behov som kan beskrives i tre områder: 1) barn og unges utviklingsbehov, 2) foreldrenes kapasitet, og 3) familie og miljø. De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen Barns behov i sentrum. Kunnskapsmodellen (bufdir.no), som er basert på den engelske modellen Integrated Childrens System, ICS (bettercarenetwork.org, PDF), se figur under:

Illustrasjonen utdyper hvordan kartlegge og vurdere barn og unges grunnleggende behov — Illustrasjon barn og unges grunnleggende behov

I Sverige har de utviklet Första linje-boken (uppdragpsykiskhalsa.se) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens kartlegging av barn og unges psykiske helse. Håndboka gir anbefalinger om hvordan førstelinjen kan kartlegge barn og unges psykiske helse og hvordan førstelinjen kan vurdere om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som gir hjelpen.

I Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no) er det utviklet samhandlingsforløp som gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske plager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal (helse-mr.no) bygger på modellen fra Helse Fonna.

Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse- og rustjenester er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) §§ 3-1 og 3-2.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge gir en faglig begrunnelse om at kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser. Rapporten fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor barn og unge blir kartlagt for å sikre rett hjelp, på rett sted og til rett tid.

Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – barn og unge beskriver kartleggingen som skal gjøres i kommunen før henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt forløp barnevern beskriver kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Husbanken og Helsedirektoratet

Sist faglig oppdatert: 24. oktober 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. oktober 2023, lest 29. november 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge/helhetlig-behandling-og-oppfolging-i-kommunen/kommunens-psykiske-helsetjeneste-skal-kartlegge-hjelpebehovet-hos-barn-og-unge-med-psykiske-plager-begynnende-rusmiddelproblemer-eller-reaksjoner-pa-belastende-livshendelser

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser

Veiledning

Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten

Begrunnelse