Siden 2022 har det vært vedtatt nasjonal politikk at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet slik de kommer frem av Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) gjelder for hele helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at helse- og omsorgstjenesten nå har et felles begrepsapparat som bygger på et felles verdigrunnlag for hvilke vurderinger som legges til grunn for beslutningene. Som påpekt i rapporten Tillit til prioriteringer – økt åpenhet, medvirkning og kompetanse (regjeringen.no), vil bruk av anerkjente kriterier fremme en rettferdig prioriteringsprosess med åpenhet og mulighet for etterprøvbarhet. På denne bakgrunnen har Helsedirektoratet kommet til at det er grunnlag for å normere bruken av kriteriene som en sterk anbefaling.
Prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjøres hele tiden. Det skjer både i overordnet strategi- og planarbeid, i økonomi- og handlingsplaner og i daglig drift. Ustrukturerte og tilfeldige beslutninger om prioriteringer innebærer risiko for at grunnleggende verdier som likhet og rettferd ikke blir ivaretatt og at tilliten til tjenestene svekkes. Ved strukturert bruk av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, kan verdigrunnlaget for helse- og omsorgstjenestene ivaretas og tilliten til tjenestene opprettholdes både når det er behov for å prioritere noe opp, og når noe skal prioriteres ned (Meld. St. 38 (2020–2021) - regjeringen.no).
I kommunene beskrives prinsipper for prioriteringer på ulike måter. For eksempel i overordnede planer som kommuneplan, temaplan, sektorplan og økonomiplan. Noen kommuner er opptatte av å tilby tjenester etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå), jf. NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (regjeringen.no). Andre bruker BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Flere kommuner har også beskrevet prinsipper i politisk vedtatte lokale forskrifter om tildelingskriterier og dokumenter med kriteriebeskrivelser for tildeling av tjenester.
Ledere i kommuner som Helsedirektoratet har vært i kontakt med, beskriver at de allerede følger prioriteringskriteriene. Konkrete eksempler på at de prioriterer med utgangpunkt i vurderinger av nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriet fremkommer likevel ikke. Flere av lederne i kommunene har uttrykt at de vil kommunisere dette tydeligere framover, blant annet via egne nettsider. Den pågående utviklingen av et nasjonalt kunnskapsstøttesystem for kommuner (Mot et kunnskapsstøttesystem for kommunene (fhi.no)) har til hensikt å hjelpe kommunene ved å gi beslutningsgrunnlag som er i tråd med prioriteringskriteriene. I tillegg har etableringen av samarbeidsarenaer for forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester (Kommunenes samarbeidsarena for forskning (ks.no)) til hensikt å bidra til mer kunnskapsbaserte beslutninger og en bærekraftig tjenesteutvikling.
Kommunens ledelse må ofte fatte en beslutning om prioritering for en eller flere grupper tjenestemottakere. Kvalitetsjusterte leveår (QALY) er den anbefalte angivelsen av nytte for prioriteringer på gruppenivå, jf. Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no). QALY brukes i forskning på helsetiltak og i helseøkonomiske analyser. QALY er et tallmessig uttrykk for den helserelaterte livskvaliteten på et leveår. Nytten av et tiltak måles da i hvor mange forventede leveår gruppen av tjenestemottakere er forventet å få ved gjennomføring av tiltaket, justert for helsenivå.
I tråd med Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) anbefales det at all relevant ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten og pasienters tidsbruk knyttet til gjennomføring av tiltaket skal vektlegges i prioriteringsbeslutninger.
Kvantifisering av alvorlighet i metodevurderinger på gruppenivå måles i henhold til Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) ved absolutt prognosetap. Ulike måter å vurdere alvorlighet på ble vurdert i forbindelse med Meld. St. 34 (2015-2016) (regjeringen.no). Absolutt prognosetap uttrykker antall gode leveår en pasientgruppe mister grunnet sin sykdom, gitt dagens standardbehandling, sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen med samme alder.
Etter uttesting av et utkast til veilederen, kom det også frem behov for bedre kunnskap i virksomhetene om hva som ligger i begrepene nytte, ressurs og alvorlighet. At både politisk ledelse, administrativ ledelse på ulike nivå, helsepersonell og saksbehandlere trenger kunnskap om hva som ligger i prioriteringskriteriene og hvordan de kan anvendes i ulike prioriteringssituasjoner. Det uttrykkes også behov for å skape en omforent forståelse av begrepene blant helsepersonell, ledelse og befolkning gjennom oppmerksomhet i det ordinære arbeidet over tid.
Denne veilederen er avgrenset til kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er likevel mulig for kommuner å vurdere kriterienes relevans for andre sektorer i kommunen. En svensk kommune har utviklet en modell for prioriteringsarbeid der det legges det opp til at alle sektorer i kommunen prioriterer med utgangspunkt i de samme kriteriene (svårighetsgrad, patientnytta, kostnad). Kriteriene er de gjeldende prioriteringskriteriene for helsetjenester i Sverige. Modellen er nærmere beskrevet i Rapport 2023:1 i Prioriteringscentrums rapportserie (ilu.se).
Barnets beste
Der det er behov for prioriteringer og barn er berørt av tiltak må barnets beste vurderes i tillegg til prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Barnekonvensjonen art. 3 er inntatt i norsk rett ved menneskerettighetsloven § 2 nr. 4 (lovdata.no) med forrang for norsk lov og Grunnloven § 104 andre ledd (lovdata.no). Denne bestemmer at "barnets beste" skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og beslutninger som berører dem. I forbindelse med prioriteringer vil det innebære at kommunen har en plikt til å sørge for at hensynet til barnets beste vurderes forsvarlig og avveies mot eventuelle motstående hensyn, og at vurderingen kommer frem av de beslutninger som fattes.
Etiske dilemma
En sentral utfordring for kommuners prioriteringer handler om dilemmaer som oppstår mellom individets rett til helse- og omsorgstjenester og samfunnets kapasitet til å yte disse tjenestene. Prioriteringskriteriene bygger på de grunnleggende verdiene for helse- og omsorgstjenesten slik det er beskrevet i Meld. St. 34 (2015-2016) (regjeringen.no). Det vil likevel være krevende etiske avveininger der ulike motstridende perspektiver vil kreve særskilte vurderinger. Noen kommuner har etablert kliniske etiske komiteer og etikkråd som fungerer som fora for etiske vurderinger på ledernivå og klinisk nivå. Etiske komiteer og råd vurderes som relevante for drøfting av etiske dilemmaer ved prioriteringer, men dette er ikke påkrevd og det kan ikke forventes at enhver kommune har organisert seg slik.