Kommunens ledelse bør bruke styringsinformasjon i arbeidet med prioriteringer
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Gjennom hele prioriteringsprosessen bør kommunens ledelse etterspørre, vurdere og ta i bruk relevant styringsinformasjon om kommunens helse- og omsorgstjeneste. Blant annet
føringer og rapporteringskrav i lover og forskrifter
demografiutviklingen
helsetilstanden i befolkningen, inkludert helse i ulike sosiale grupper
levekår
tjenestemottakernes behov for tiltak og tjenester, befolkningsgrupper som har utfordringer med tilgang til og bruk av tjenestene og befolkningsgrupper som eventuelt er underrepresentert i tjenestene
dagens tilbud av tiltak og tjenester
kvalitet på dagens tilbud av tiltak og tjenester
tilgang på personell og kompetanse
finansiering
Bruk relevant styringsinformasjon om lokale og nasjonale rammer som for eksempel
juridiske føringer som
lover, forskrifter og rundskriv
lokale vedtak, lokale forskrifter og andre lokale bestemmelser
økonomiske rammer og finansieringsordninger
statsbudsjett
kommunebudsjett og regnskap
kommunens økonomiplan
tilskuddsordninger
refusjonsordninger
egenbetalingsordninger
faglige normer for forsvarlighet og god praksis
retningslinjer
veiledere
faglige råd
tilsynsrapporter
klagesaksbehandling
pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser
lokal kapasitet
tilgang på personell og kompetanse
sykefravær
institusjonsplasser, boliger og andre arealer til bruk i helse- og omsorgstjenesten
utstyr og teknologi
Bruk relevant styringsinformasjon om befolkningen, tjenestemottakerne, tiltak og tjenester til å avklare behovet for tiltak i helse- og omsorgstjenester som for eksempel
helsetilstanden i befolkningen, folkehelseprofilen og oppvekstprofilen
årsverk og stillinger
innhold i tiltak og tjenester
søknader, avslag og klagesaker knyttet til tjenestetildelingen
kostnader av tiltak og tjenester
arealer til bruk i helse- og omsorgstjenesten, for eksempel institusjonsplasser, boliger, kontorer og møteplasser for gruppetilbud
utstyr og teknologi
Bruk styringsinformasjonen til å
vurdere om omfanget av innvilgede søknader dekker befolkningens behov for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
vurdere om årsverk, stillinger og kompetanse disponeres hensiktsmessig og om tilgangen på personell er tilstrekkelig
være i dialog med berørte parter om nytten av tiltak, ressursbruk, helsetilstanden i befolkningen og behovet for tiltak og tjenester
utarbeide rapporter som kan brukes som underlag for kommunens plandokumenter og til beslutninger om prioriteringer
styre virksomheten med hensyn til gjeldende juridiske, økonomiske og faglige rammeverk
vurdere hvordan kommunens plandokumenter fungerer som verktøy for styring av virksomheten
Siden ingen kommuner har helt lik demografi, geografi, økonomi eller andre ressurser og rammeforhold, vil handlingsrommet til å prioritere i kommunale helse- og omsorgstjenester være forskjellig fra kommune til kommune. Det er derfor nødvendig at ledere i hver enkelt kommune og innenfor ulike tiltaks- og tjenesteområder bruker styringsinformasjon til å skaffe seg nødvendig oversikt over rammene for virksomheten.
Erfaringer fra ledere i ulike kommuner er at det kan være vanskelig å finne handlingsrom for prioriteringer, men at systematisk bruk av styringsinformasjon er til hjelp. Det bidrar til gode analyser som gir oversikt over hvilke muligheter for å gjøre prioriteringer som finnes. Det gir også innsikter som leder frem til nye måter å jobbe på. Ved hjelp av styringsinformasjon erfarer kommunene at de kan prioritere både tidlig forebyggende innsats, innføring av ny teknologi og utvikling av nye arbeidsformer.
Pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) omtaler tjenestemottakernes rett til helse- og omsorgstjenester. Blant annet rett til nødvendig øyeblikkelig hjelp, helse- og omsorgstjenester, et verdig tjenestetilbud og fastlege.
Etter folkehelseloven § 5 (lovdata.no) skal kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Helse- og omsorgstjenesten har også et ansvar for å tilby likeverdige tjenestetilbud og med det en viktig rolle for å redusere sosial ulikhet i helse.
Kommunens ledere må forholde seg til de økonomiske rammebetingelsene for kommunal virksomhet. Det kommer frem av kommuneloven at det stilles en rekke krav til kommunens økonomiske forvaltning for å sikre at den økonomiske handleevnen ivaretas over tid. I tillegg til at tjenestene må overholde gjeldende regelverk og faglige føringer, stilles det også forventinger om at kommunen sikrer at organiseringen er økonomisk bærekraftig. Kommunedirektøren har ansvar for internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 (lovdata.no).
Kommunens ledelse har ansvar for å sørge for et samlet tjenestetilbud med nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og plikter å etablere og gjennomføre systematisk styring av virksomheten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Det innebærer at ledere i kommunen har ansvar for å avveie tjenestemottakerens behov mot kommunens kapasitet. Kommunen skal sørge for å organisere et samlet tjenestetilbud som også møter innbyggernes fremtidige behov, der tjenestene ytes i nødvendig omfang, kvalitet og til riktig tid.
Helsedirektoratet (2025). Kommunens ledelse bør bruke styringsinformasjon i arbeidet med prioriteringer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. april 2025, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/kommunens-ledelse/kommunens-ledelse-bor-bruke-styringsinformasjon-i-arbeidet-med-prioriteringer-for-a-fa-synliggjort-virksomhetens-muligheter-behov-og-begrensninger