Pasienten kan motsette seg at barnet, den andre forelderen og/eller andre omsorgspersoner blir informert om innleggelse, sykdom og behandling. I slike situasjoner kan helsepersonell likevel gjøre noe for å ivareta barnet uten å handle i strid med taushetsplikten. Se anbefaling 3.4 og 4.1
Hvis en forelder eller omsorgsperson tar kontakt for å få informasjon, må man vise til taushetsplikten. Samtidig kan helsepersonell i denne situasjonen fortelle om:
- Hva som er viktig for barn som pårørende i den aktuelle situasjonen
- Lavterskeltilbud som kan hjelpe barn i vanskelige situasjoner (helsestasjon, skolehelsetjeneste, familievernkontoret, aktuelle frivillige organisasjoner)
Den andre forelderen kan i tillegg få informasjon om forhold rundt barnet/ungdommen og omsorgsituasjonen som helsepersonellet har blitt kjent med, og som den andre forelderen kan få vite om innenfor rammene av taushetsplikten:
- barnets/ungdommens reaksjoner
- hvordan barnet/ungdommen synes å ha det
Hvis barnet tar kontakt, spør barnet om hva barnet allerede kjenner til. Basert på det barnet allerede kjenner til vedrørende pasientens helsetilstand og helsehjelp, kan helsepersonell snakke med barnet om:
- muligheten for kontakt
- generell informasjon om tilstanden
- generelt om tilbudet ved institusjonen
Ved pasientens samtykke til at andre omsorgspersoner informeres, uten at pasienten ønsker å involvere barnet, vil det være opp til denne omsorgspersonen om han eller hun videreformidler informasjon til barnet.
Ved pasientens samtykke til å informere barnet, men ikke den andre omsorgspersonen, bør helsepersonell være varsomme med informasjon til barnet. For å unngå lojalitetskonflikter bør ikke barn vite mer enn sine omsorgspersoner. Vurderinger om dette bør tilpasses barnets alder og modenhet. Ungdom over 16 år bør få nødvendig informasjon.