Rutiner for etisk refleksjon om pårørendeinvolvering
Ledelsen i helseforetak og kommunale helse- og omsorgstjenester bør sikre at virksomhetene har rutiner og kultur for etisk refleksjon. Rutinene bør sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskap til å kunne identifisere og reflektere over vanskelige verdiavveininger og vite hvordan de skal håndtere etiske dilemmaer i sitt arbeid med pårørende, innenfor rammene av gjeldende regelverk.
Klinisk etikk-komite (KEK) i helseforetakene bør vektlegge å behandle problemstillinger knyttet til pårørendearbeid i enkeltsaker og i spørsmål av prinsipiell karakter.
Eksempler på tiltak som kan fremme etisk bevissthet og god etisk praksis:
- Opplæring i regelverket
- Implementering av en felles modell for etisk refleksjon
- Kurs/ opplæring for ansatte i etisk refleksjon
- Etablere arenaer for etisk refleksjon
- Etablere en etisk komite med bred representasjon
Senter for medisinsk etikk ved Universitet i Oslo har ansvar for nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikk-komiteer (KEK) i spesialisthelsetjenesten og for langsiktig oppbygging av etikk-kompetanse i kommunehelsetjenesten gjennom evaluering, forskning, undervisning og nettverksbygging.
KS, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg samarbeider om etisk kompetanseheving i kommunene: «Samarbeid om etisk kompetanseheving».
Sist faglig oppdatert: 16. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Rutiner for etisk refleksjon om pårørendeinvolvering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. januar 2017, lest 24. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder/etiske-dilemmaer-i-mote-med-parorende/rutiner-for-etisk-refleksjon-om-parorendeinvolvering