Beslutningskompetansen kan bortfalle dersom det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen, (pbrl. § 4-3).
Nærmeste pårørende skal informeres om at pasienten ikke kan samtykke til helsehjelpen selv.
Det er den som yter helsehjelpen som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å beslutte helsehjelp. Avgjørelsen skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem både for pasienten og pasientens nærmeste pårørende.
Helsepersonell kan ta beslutning om helsehjelp til pasienter over 18 år som mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen. Helsehjelp i psykisk helsevern regnes som et alvorlig inngrep for pasienten, og da må vilkårene i pbrl. pbrl. § 4-6 annet ledd være oppfylt for at ansvarlig helsepersonell kan beslutte behandling. Dette kan for eksempel være innleggelse eller medikamentell behandling. Helsehjelpen må være i pasientens interesse og om må være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.
Der det er mulig, må det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende for å avklare hva pasienten ville ha ønsket. Det skal skrives ned i journalen hva nærmeste pårørende har opplyst (pbrl. § 4-6 annet ledd). Nærmeste pårørende vil kunne ha informasjon om pasientens syn på, og erfaringer med, behandlingstiltaket.
Dersom det dreier seg om behandling av "alvorlig sinnslidelse" (phvl. § 3-3 nr. 3), skal kontrollkommisjonen kontrollere beslutningen (pbrl. § 4-6 femte og sjette ledd.)
Dersom pasienten motsetter seg helsehjelpen, må det vurderes om vilkårene for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven er til stede.
Se nærmere om behandlersamtykke i rundskrivstekst kap 2. til psykisk helsevernloven § 2-1 og i rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6.