Dersom en pasient ikke har beslutningskompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke til helsehjelpen sammen med pasienten (pbrl. § 3-1 tredje ledd).
Beslutningskompetanse skal vurderes konkret i forhold til den aktuelle helsehjelpen. Retten til å medvirke knytter seg til den helsehjelpen som pasienten vurderes å mangle beslutningskompetanse til. En pasient kan derfor for eksempel vurderes å ha beslutningskompetanse knyttet til innleggelse, men samtidig ikke i forhold til medikamentell behandling. I en slik situasjon kan pasienten motsette seg at nærmeste pårørende informeres om - og medvirker til – innleggelsen. Nærmeste pårørende vil derimot, uavhengig av pasientens syn på det, ha rett til informasjon om, og få medvirke til den medikamentelle behandlingen.