7. Nærmeste pårørendes rett til å klage til statsforvalteren over mangelfull oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven
Nærmeste pårørende har rett til å klage dersom de mener de ikke har fått oppfylt sine egne rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven til medvirkning, informasjon, samtykke og journalinnsyn, jf. pbrl. § 7-2.
De kan også klage dersom de mener at de på feil grunnlag ikke har fått status som nærmeste pårørende.
Statsforvalteren er klageinstans, men klagen sendes det organet som har truffet avgjørelsen det klages på, for eksempel sykehuset. Fristen for å klage er fire uker etter at nærmeste pårørende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage (pbrl. § 7-5). Klagen skal være skriftlig, og bør nevne hva det klages på og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen.
Helsetjenesten har plikt til å orientere pårørende om klagemulighet, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte ved klage og ev. bistå med å nedtegne klagen (forvaltningsloven § 27).
Det er pasient og bruker som i utgangspunktet er gitt rett til å klage over manglende oppfyllelse av sine rettigheter etter loven. Pårørende som har fullmakt til å representere pasient eller bruker, har rett til å klage på vegne av pasienten/ brukeren. De kan klage på at pasienten eller brukeren ikke har fått oppfylt sine rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kvalitet på tjenestene, medvirkning, informasjon og journalinnsyn.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 23.6.2017 til Helsedirektoratet omtalt spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse (nå beslutningskompetanse). Departementet legger til grunn at nærmeste pårørende ikke har en alminnelig klagerett etter § 7-2, heller ikke i tilfellene hvor det ikke er oppnevnt verge for pasienter over 18 år som mangler samtykkekompetanse og ikke selv kan klage.