Som en del av risikokartlegging bør det tas mikrobiologiske prøver
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
En risikovurdering skal gjøres for å kunne etablere rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillendevern mot vekst og spredning av legionella via aerosol, jf. forskrift om miljørettet helsevern §11 b.
som supplement til kunnskap om tekniske og prosessmessige forhold ved et anlegg. Mikrobiologiske analyser vil ikke kunne stå alene som vurderingsgrunnlag.
for å vurdere om en innretning medfører risiko for å spre legionella og dermed omfattes av forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a.
som grunnlag ved vurderinger knyttet til unntak fra forskriftskrav. Det kan f.eks. gjelde unntak fra kravet om månedlig prøvetaking for kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, jfr. forskrift om miljørettet helsevern § 11 b, tredje ledd (lovdata.no).
som grunnlag for forebyggende tiltak, og for å vurdere effekten av gjennomførte tiltak (driftsovervåking). Analyseresultatene vil også kunne bidra til en sikrere tolkning ved avvik.
Mikrobiologiske analyser skal brukes
når det foreligger mistanke om sykdom (legionellose), jf. forskrift om miljørettet helsevern § 11e. Les mer om prøvetaking ved sykdom/utbrudd under «Veiledning».
for innretninger nevnt i forskrift om miljørettet helsevern § 11 b, tredje ledd
Ved risikovurdering anbefales det å analysere for Legionella. Legionella spp. brukes som indikatorparameter for mulig vekst av legionellabakterier. Dersom denne oppdages, bør man analysere for Legionella pneumophila serogruppe 1. Varianten er ansett for å være blant de mest smittefarlige, og om denne påvises er det mer presserende å gjøre tiltak. Det bør tas prøver både av væske og biofilm der vekstforhold og smittepotensialet er størst. Det er viktig å være klar over at funn av én legionellaart/serogruppe ikke utelukker vekst av andre arter/serogrupper i samme system.
Etter det første året, eller etter at forholdene har stabilisert seg ved at tilfredsstillende driftsrutiner er etablert, og det ikke er påvist legionellabakterier i minst fire påfølgende prøver, kan prøvetakingsfrekvensen for Legionella spp. reduseres til 3–4 ganger i året. Det bør tas hyppigere prøver ved nye rutiner. Når systemet er stabilt, kan frekvensen reduseres som ovenfor.
Anbefalt prøvetaking og analyse
Risikokategori 1: minst kvartalsvis analyse av Legionella spp.
Risikokategori 3: vanligvis ikke nødvendig med legionellaanalyse
Kimtall alene viser ikke om bakterien er til stede. Kimtall gir likevel nyttig informasjon om mikrobiologisk aktivitet og kan brukes som supplement.
Godkjent laboratorium og kompetanse
Legionellaprøver bør tas av erfarne personer og analyseres av et akkreditert eller kvalitetssikret laboratorium. Laboratoriet skal kunne levere nødvendig utstyr og veilede i prøvetaking. Tolkning av resultater bør gjøres av fagpersoner med kunnskap om anleggets tekniske og driftsmessige forhold.
Helsedirektoratet (2026). Som en del av risikokartlegging bør det tas mikrobiologiske prøver [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 07. januar 2026, lest 09. januar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/legionella/mikrobiologiske-analyser/som-en-del-av-risikokartlegging-bor-det-tas-mikrobiologiske-prover