Risikovurdering knyttet til mikrobiologiske analyser
Mikrobiologiske analyser alene skal ikke brukes som grunnlag for vurdering av smitterisiko for legionella, da slike analyser har begrenset verdi for vurderingen. Å ta representative prøver er meget vanskelig, noe som skyldes at Legionella stort sett vokser i biofilm, og antallet bakterier man finner avhenger av om prøven har fanget opp løsnet biofilm eller ikke. Antallet bakterier i prøver fra samme anlegg vil kunne variere fra null til et høyt antall.
Ingen grenseverdi i Norge
Det er ikke faglig dokumentert at smittefaren øker ved økende konsentrasjon av legionellabakterier i vannet i enkeltprøver. Derfor har man i Norge ikke definert noen grenseverdier eller tiltaksgrenser. I en serie analyser er derimot frekvensen av antall positive legionellaprøver en viktig parameter. Dersom det i 30 % eller flere av prøvene i en prøveomgang, eller det etter en prøveserie ved dyrkningsanalyser påvises Legionella, er anlegget helt klart legionellainfisert. Ved lavere prosentandeler må forholdet mellom prosentandelen og tallverdiene fra enkeltprøvene vurderes sammen med tekniske og prosessmessige forhold.
Vurderinger av enkeltprøver
Smittefare kan ikke vurderes ut fra én enkelt Legionella-prøve (dyrking). Et enkelt funn gir ikke grunnlag for tiltak, selv om det kan tyde på vekst av bakterier i systemet. Antall bakterier i prøven kan være tilfeldig, og resultatet må sees i sammenheng med analysemetoden som er brukt (dyrking eller PCR).
Vurderinger av prøver fra flere prøveserier
Hvis det i gjentatte prøveserier ikke er blitt påvist Legionella spp. i noen av prøvene som er analysert, bør dette normalt være tilstrekkelig dokumentasjon på at anlegget ikke representerer noen fare for spredning av legionellasmitte under de driftsforhold som prøvetakingsperioden er representativ for.
Vurderinger ved funn av bestemte arter og serogrupper
Ulike arter og serogrupper av Legionella kan være til stede samtidig på forskjellige steder i samme vannfordelingsnett. Funn av én legionellaart utelukker derfor ikke at andre arter er til stede, som vil kunne gi sykdom. Resultatene må også vurderes i forhold til hvilken analysemetode som er benyttet, dyrkning eller PCR. Ovennevnte vurderingsgrunnlag er knyttet til dyrkningsanalyser.
Vurderinger knyttet til anleggets risiko og risikogrupper
Analyseresultatene må ses i lys av hvilken smitterisiko anlegget representerer. I bygg i risikokategori 1 (for eksempel helseinstitusjoner) vil terskelen for når tiltak bør gjennomføres nås raskere enn i bygg i lavere risikokategori (for eksempel kontorbygg).
Analyser som del av et grunnlag for å unnta et anlegg fra forskriftens krav
I noen anlegg, som enkelte luftskrubbere, kan forholdene hindre vekst av legionellabakterier. For å få unntak fra forskriftens krav, må dette dokumenteres med en grundig beskrivelse av hvordan prosess og konstruksjon hindrer vekst. Det bør også tas månedlige Legionella-prøver (Legionella spp.) fra representative punkter i ett år, og alle prøver må være negative for å bekrefte dette. Gode driftsrutiner endrer ikke anleggets risikokategori, jfr. kapittel om Risikokartlegging og forebyggende tiltak.